Hva hvis man vil hjelpe noen, men ikke tør?

[Anonym bruker]

Ei jeg kjenner har en voldelig eksmann, som kommer fra et annet land. Hun har dokumentert flere ganger overfor politiet at han har slått henne, både alene og foran datteren deres. Han følger etter henne, misbruker henne verbalt og sender stygge tekstmeldinger og mailer. Alt er fremlagt for politiet, men ingenting skjer. Han får til og med lov til å ha samvær med datteren sin en dag annenhver uke uten tilsyn!

 

Denne mannen er svært truende og jeg har ikke selv sett noe, men det vet jeg flere naboer har. Problemet er at ingen tør å hjelpe, for de frykter at han skal komme etter dem. Jeg sitter i den situasjonen at jeg vet hva som foregår, men jeg vet ikke om jeg heller hadde turt å vitne dersom jeg så noe, for jeg har to små barn og det gjør meg helt kald å tenke på hva han kunne gjort mot dem og meg.

 

Så hva gjør man? Denne jenta er helt fortvilet! Hun er fange i sitt eget hjem og livredd for både sitt og datterens liv og for at han skal få tatt henne med seg til sitt hjemland. Ingenting hun har prøvd hjelper, politiet gjør ingenting. Er det noen som har noen råd? Kjenner jeg går og håper at han forulykker på et eller annet vis, ellers er jeg redd dette ender med nok et partnerdrap.

[PintSizedDictator]

Ta kontakt med et Krisesenter og hør der. De som jobber der har erfaring innen dette og vet nok hva som må til for å skaffe hjelp.

 

Lykke til. Håper alt ordner seg for venninnen din. Det er en forbanna skam at politiet ikke gjør noe!

[bokormamma]

Veldig politisk ukorrekt av meg å si dette, men er det ikke noe store, skumle menn i nærmiljøet som kan "riste" litt i ham, da?

Det høres kanskje dumt ut, men vi hadde en slik situasjon i min nære omgangskrets for et par år siden, og etter utallige henvendelser til politiet, flere opphold på krisesenter og ingen virkelig forbedring i situasjonen, gjorde vi to ting: Vi fikk lært opp jenta i selvforsvar. Mannen min har undervist i dette, så han lærte henne noen effektive tricks for å både sette ham ut av spill og kunne komme seg unna med barna. Politiet var ikke så imponert over dette, men de innrømte at hun aldri ville komme i noe rettslig trøbbel for å forsvare seg og ungene.

Så fikk jeg gjort noen store, skumle typer klar over situasjonen og at politiet ikke gjorde en dritt.... Jeg vet, det er å synke til et håpløst nivå, men jeg var så opprørt over ungene. Dermed fikk far i huset et besøk, sent en kveld mor og barna var på overnatting hos oss, han ble vel både skremt og "ristet" litt i, og fikk klar beskjed om hva som ville skje om kona dukket opp med så mye som en plasterlapp i framtida.

HVA som hjalp mest, vet jeg ikke, men etter en liten stund, flyttet han faktisk hjem til mora si og de separerte seg uoffisielt til hennes opphold var sikret. Nå går det mot skillsmisse:-) Og jeg jubler!