Hvordan finne seg tilrette hjemme, med stebarn i hus?

[Anonym bruker]

Jeg greier ikke slape av i mitt eget hjem når min mann sine barn er her? Jeg vet at alt jeg sier og gjør, så vel alt det jeg ikke sier og gjør blir rapportert tilbake til deres mor. Jeg fler jeg lever på utstilling.

Ikke det at jeg gjør så fryktelig mye galt, nå sitter jeg i stua, mannen skifter dekk, og ene stebarnet er på rommet. Jeg "prompa" med vilje. Så tok panikken meg, hvor er stebarnet?! Ble jeg "tatt"? Lettelses sukk, det gikk fint døra var igjen.

 

Jeg føler meg som et utskudd i min egen familie, som ei kua liten kone. Som må trø varsomt for å ikke å såre, støte, eller avsløre for mye om meg selv. Jeg er sliten av det hele.

 

Min barneoppdragelse er diskutert hos min mann sin eks, vårt forhold blir dikutert, mine klær, mine innkjøp, mine matlaging, alt, hele mitt liv skal opp til diskusjon hos han sin eks.

 

Det er ingen lojalitet, det er ingen tilhørighet, føles som det er om å gjøre å samle informasjon for så å distansere seg, og slenge drit om meg.

 

Noen som kan hjelpe meg?

[GravidSomFy]

Jeg kan ikke hjelpe deg for selv ville jeg aldri ha kunnet leve slik...sorry.

[Har en farlig sexy mann]

Tror du først og fremst må sette deg ned å ta en skikkelig prat med mannen din om hvordan du har det.

 

Så må du lære deg å gi blaffen!! Ja, klart du blir omtalt hos din manns eks, det blir jeg også hele tiden, og hun misliker meg tydeligvis til de grader. Men jeg har selv ansvaret for å ha det godt her i livet, og jeg gir blaffen i henne og nekter å la meg påvirke av hennes meninger.

 

Engasjerer du deg i stebarna dine? Det kan jo hjelpe å ta de med på noe kjekt alene. Det hjalp meg hvertfall, jeg gjør mitt for å knytte nære bånd til min bonusgutt, og nå vil han være sammen meg og omtaler meg på en positiv måte til andre.

 

Hvorfor skal du egentlig bry deg om hva hun mener om deg?

 

Barna kommer til å være der, og om du vil ha denne mannen, så må du selv ta ansvar

 

Det er ikke enkelt å være stemor og finne plassen sin i en familie... Det kan være en stor utfordring!

[Anonym bruker]

Jeg greier ikke slape av i mitt eget hjem når min mann sine barn er her? Jeg vet at alt jeg sier og gjør, så vel alt det jeg ikke sier og gjør blir rapportert tilbake til deres mor. Jeg fler jeg lever på utstilling.

Ikke det at jeg gjør så fryktelig mye galt, nå sitter jeg i stua, mannen skifter dekk, og ene stebarnet er på rommet. Jeg "prompa" med vilje. Så tok panikken meg, hvor er stebarnet?! Ble jeg "tatt"? Lettelses sukk, det gikk fint døra var igjen.

 

Jeg føler meg som et utskudd i min egen familie, som ei kua liten kone. Som må trø varsomt for å ikke å såre, støte, eller avsløre for mye om meg selv. Jeg er sliten av det hele.

 

Min barneoppdragelse er diskutert hos min mann sin eks, vårt forhold blir dikutert, mine klær, mine innkjøp, mine matlaging, alt, hele mitt liv skal opp til diskusjon hos han sin eks.

 

Det er ingen lojalitet, det er ingen tilhørighet, føles som det er om å gjøre å samle informasjon for så å distansere seg, og slenge drit om meg.

 

Noen som kan hjelpe meg?

 

Jeg greier ikke slape av i mitt eget hjem når min mann sine barn er her? Jeg vet at alt jeg sier og gjør, så vel alt det jeg ikke sier og gjør blir rapportert tilbake til deres mor. Jeg fler jeg lever på utstilling.

Ikke det at jeg gjør så fryktelig mye galt, nå sitter jeg i stua, mannen skifter dekk, og ene stebarnet er på rommet. Jeg "prompa" med vilje. Så tok panikken meg, hvor er stebarnet?! Ble jeg "tatt"? Lettelses sukk, det gikk fint døra var igjen.

 

Jeg føler meg som et utskudd i min egen familie, som ei kua liten kone. Som må trø varsomt for å ikke å såre, støte, eller avsløre for mye om meg selv. Jeg er sliten av det hele.

 

Min barneoppdragelse er diskutert hos min mann sin eks, vårt forhold blir dikutert, mine klær, mine innkjøp, mine matlaging, alt, hele mitt liv skal opp til diskusjon hos han sin eks.

 

Det er ingen lojalitet, det er ingen tilhørighet, føles som det er om å gjøre å samle informasjon for så å distansere seg, og slenge drit om meg.

 

Noen som kan hjelpe meg?

 

Det hørtes ikke godt ut å ha det sånn...

Hvor ofte er de hos dere, og hvor gamle er de?

Har dere egne barn?

[Anonym bruker]

Snakker hun negativt om deg til mannen din? Vet ikke om jeg forstår helt hva du mener.

[Anonym bruker]

Ppphhht, vet du hva? Du spør hva barnas mor lager til middag, hva de hadde til torsdagen, eller om ting de har funnet på sammen... Kanskje det vil få deg til å få litt mer samhørighet med barna, for barn liker vel som oftest å fortelle om hverdagen sin. Går de på aktiviteter, spør dem om dette, om kanskje mora deres var der, om ho kjørte dem... Bland inn barnas mor når du snakker med dem, det vil automatisk få barna tryggere på deg, og du vil da få mer samhørighet til dem. Antageligvis sitter jo denne mora til disse ungene å forhører seg om alt de har gjort, og hva DU har gjort, og kanskje om du får mer samhørighet at barna ikke vil legge merke til om du gjør noe "ugreit", for det er jo noe alle mennesker gjør, - også deres egen mor.

 

Vet ikke om jeg var til noe hjelp, men ønsker deg i hvert fall lykke til!

[Mamma til go'jentene]

Det er ditt hjem og stebarnas hjem, alle har lik rett til å være der! Du oppfører deg normalt, slapper av, er deg selv, engasjerer deg i stebarna på en naturlig måte. Så går det seg nok til. Du valgte en mann med barn, dette er en del av pakken. Sikker på at det er morsomt første gangen du promper, så sier de det kanskje til moren sin, og så da? Tror du hun ringer til deg eller mannen din og konfronterer dere med dette? Neppe!

[Anonym bruker]

Min barneoppdragelse er diskutert hos min mann sin eks, vårt forhold blir dikutert, mine klær, mine innkjøp, mine matlaging, alt, hele mitt liv skal opp til diskusjon hos han sin eks.

 

tar hun det opp med han, eller barna???

hadde jeg ikke godtatt-.

[Anonym bruker]

Min barneoppdragelse er diskutert hos min mann sin eks, vårt forhold blir dikutert, mine klær, mine innkjøp, mine matlaging, alt, hele mitt liv skal opp til diskusjon hos han sin eks.

 

tar hun det opp med han, eller barna???

hadde jeg ikke godtatt-.

Enig at det ikke er noe dere skal konfronteres med, med mindre dere gjør noe riv ruskende galt, men de må da vel kunne snakke om deg og pappaen sin så mye de vil med mammaen sin, vel? Jeg er vokst opp med ei hurpe av en stemor, og gjett om vi har slengt henne full av dritt, bak hennes rygg, ofte og masse, men det har jo aldri blitt videreformidlet til henne, bare vært oss søsken sin måte å få ut frustrasjonen over henne! Men hun var crazy da, hvis du er normal, er det sikkert ikke noe vondt de snakker om... ;-)

[snuppo]

Min barneoppdragelse er diskutert hos min mann sin eks, vårt forhold blir dikutert, mine klær, mine innkjøp, mine matlaging, alt, hele mitt liv skal opp til diskusjon hos han sin eks.

 

tar hun det opp med han, eller barna???

hadde jeg ikke godtatt-.

Enig at det ikke er noe dere skal konfronteres med, med mindre dere gjør noe riv ruskende galt, men de må da vel kunne snakke om deg og pappaen sin så mye de vil med mammaen sin, vel? Jeg er vokst opp med ei hurpe av en stemor, og gjett om vi har slengt henne full av dritt, bak hennes rygg, ofte og masse, men det har jo aldri blitt videreformidlet til henne, bare vært oss søsken sin måte å få ut frustrasjonen over henne! Men hun var crazy da, hvis du er normal, er det sikkert ikke noe vondt de snakker om... ;-)

 

 

er ikke HI som skreiver, dette er bare meg som lurer på om det er mora tar opp med far, eller som diskuteres med barna..... for blir en stor forskjell det...

[Anonym bruker]

Det er mora som tar det opp med barna, som villig forteller hennes kommentarer tilbake.

 

HI