Anonym bruker Skrevet 25. oktober 2012 #1 Skrevet 25. oktober 2012 Tror jeg i hvertfall for han ble veldig stille etterpå. Skal prøve å gjøre lang historie kort. Ett vennepar fikk en fortidlig født baby, noe som gjør at mor på være mye på sykehus med denne babyen og har dårlig samvittighet da hun føler hun må velge mellom babyen og 3åringen. Prata med ho i går og fortalte dette til mannen da han kom fra jobb. Han kunne ikke skjønne hva det var å ta på vei over. Så jeg sa at hvis jeg skulle vært så mye borte fra vårt barn hadde jeg tatt det tngt også, er helt naturlig det. Da blåste han seg opp og menta at det måtten en bare forvente når en fikk barn for livet var ingen dans på roser. og mara om det der. Jeg ble så forbanna og sa at selv han ikke bryr seg om ungene sine og ser det som noe problem å ikke se de på ukesvis er ikke det normalen. Men det var vist helt nomalt å være flere uker vekk fra barna i føle han. Så jeg sa at når betyr barna mer for de fleste foreldre enn hva dine barna betyr for deg. Du gidder jo aldri engasjere deg og vise at du bryr deg. Han begynte med at han fikk ikke vært på foreldremøter pga diverse årsaker. Selv brølte jeg ut at det å bry seg hanlder om mer enn foreldremøter, men å engasjere seg og finne på ting med barna. før da jeg traff deg fant du alltid på noe med de andre, du spilte, lekte og gikk turer med de. Nå virker det som alle ungen bare er i veien for deg, du gidder faen knapp å snakke med de. Og minste mann får nesten ikke bevege seg her hjemme uten at du blir sur og grinete. Etter det kikka han ned, jeg gik ut og tok en røyk for å roe meg og kom inn å sa hygglig godnatt, men han svarte ikke bare kikka ned. og kom tusslende i seng uten ett ord etter en liten stund. Jeg burde sikkert holdt kjeft og vet han venter en unskyldning han ikke vil få, men det bare fløyt over for det er ett stort problem i forholde at han ikke lenger bryr seg med å bruke tid på ungene men bare sitter i sin egen verden med tv/pc og er utilgjengelig for alle og en hver.
Anonym bruker Skrevet 25. oktober 2012 #2 Skrevet 25. oktober 2012 Hadde en eks som var helt make. Godt jeg slapp å få han som mann til mine barn!
Heihånåerdetjuligjen Skrevet 25. oktober 2012 #3 Skrevet 25. oktober 2012 Høres ut som du har hatt mye lagra på hjertet i litt for lang tid:-P Mulig det fikk han til å tenke litt?
Gjest fjernet-medlem-1402 Skrevet 25. oktober 2012 #4 Skrevet 25. oktober 2012 Da gir du han tid til å tenke litt over det, så kan dere prate om det igjen når ting er litt fordøyd. Du kan vel kanskje si ting på en litt finere måte når dere prater rolig sammen.
Gjest Sommerfuggel i vinterland Skrevet 25. oktober 2012 #5 Skrevet 25. oktober 2012 Ehhh.... Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal svare på dette. Men INGEN liker da å få slengt i trynet at de gir faen i barna sine og/eller overser dem? At man ikke bryr seg om dem eller om man ser dem? Mulig du har rett altså, for noen gir faktisk litt blanke eller tar veldig lett på dette med foreldrerollen, men jeg må helt ærlig si jeg syns det var direkte ufint sagt av deg. Du må ha såret han noe kolossalt mye! Og selv om du har aldri så rett, her burde du virkelig legge deg flat og beklage det du sa!
BettyBoob Skrevet 25. oktober 2012 #6 Skrevet 25. oktober 2012 Uff, kan nok gpdt være han trengte å få den midt i fleisen. Kanskje han fikk en liten "vekker"?
Anonym bruker Skrevet 25. oktober 2012 #7 Skrevet 25. oktober 2012 Desverre var min veldig engasjert i sine barn helt til jeg ble gravid. og når bryr han seg ikke hverken om barna han har fra tidliger eller barnet vi har sammen. hadde jeg sett den siden av han før hadde jeg rømt i en vill fart. HI
Heihånåerdetjuligjen Skrevet 25. oktober 2012 #8 Skrevet 25. oktober 2012 Desverre var min veldig engasjert i sine barn helt til jeg ble gravid. og når bryr han seg ikke hverken om barna han har fra tidliger eller barnet vi har sammen. hadde jeg sett den siden av han før hadde jeg rømt i en vill fart. HI Men har du spurt han om hvorfor det er sånn da? På en litt saklig måte - uten å "angripe" ham? ;-)
Anonym bruker Skrevet 25. oktober 2012 #9 Skrevet 25. oktober 2012 Nei kommer ikke til å beklage, og ja burde ikke sagt det på den måten det vet jeg. Men har prøvd å prate med mannen nå i 2år og ingenting går inn, er som å prate med en vegg. Han vet forholde henger i en tynn tråd, men får likevel ikke noe respons, så nå smalt det for meg. Hi
*bolla pinnsvin* Skrevet 25. oktober 2012 #10 Skrevet 25. oktober 2012 Ehhh.... Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal svare på dette. Men INGEN liker da å få slengt i trynet at de gir faen i barna sine og/eller overser dem? At man ikke bryr seg om dem eller om man ser dem? Mulig du har rett altså, for noen gir faktisk litt blanke eller tar veldig lett på dette med foreldrerollen, men jeg må helt ærlig si jeg syns det var direkte ufint sagt av deg. Du må ha såret han noe kolossalt mye! Og selv om du har aldri så rett, her burde du virkelig legge deg flat og beklage det du sa! Hvorfor skal hun beklage? Om dette faktisk stemmer, så ser jeg ingen grunn til at HI skal unnskylde noe som helst, bare fordi hun såret mannens følelser. Sannheten kan noen ganger svi, men det betyr ikke at man ikke skal fortelle den. Nå har hun sagt sin mening, om enn på en opphetet måte, men av og til er det bare nok. Nå kan de heller sette seg ned og snakke sammen på en ordentlig måte.
Anonym bruker Skrevet 25. oktober 2012 #11 Skrevet 25. oktober 2012 Sette seg ned å snakke har jeg gitt opp, men han vet at etter jul blir det par terapi time, og begynner han ikke å lytte og snakke da er det over, men at jeg vil vente til etter jul for at ungen skal kunne få en fin jule feiring med hele familien sin. Men kan så klart prøve å prate med han en kveld å se om han har tenkt komme ut av skallet sitt etter denne episoden. Har og jaga han til legen for å finne ut om det kan være grunner til at han er blitt sånn, men fikk bare tilbakemelding fra han om at i følge legen var han helt frisk. HI
Anonym bruker Skrevet 25. oktober 2012 #12 Skrevet 25. oktober 2012 Tror jeg i hvertfall for han ble veldig stille etterpå. Skal prøve å gjøre lang historie kort. Ett vennepar fikk en fortidlig født baby, noe som gjør at mor på være mye på sykehus med denne babyen og har dårlig samvittighet da hun føler hun må velge mellom babyen og 3åringen. Prata med ho i går og fortalte dette til mannen da han kom fra jobb. Han kunne ikke skjønne hva det var å ta på vei over. Så jeg sa at hvis jeg skulle vært så mye borte fra vårt barn hadde jeg tatt det tngt også, er helt naturlig det. Da blåste han seg opp og menta at det måtten en bare forvente når en fikk barn for livet var ingen dans på roser. og mara om det der. Jeg ble så forbanna og sa at selv han ikke bryr seg om ungene sine og ser det som noe problem å ikke se de på ukesvis er ikke det normalen. Men det var vist helt nomalt å være flere uker vekk fra barna i føle han. Så jeg sa at når betyr barna mer for de fleste foreldre enn hva dine barna betyr for deg. Du gidder jo aldri engasjere deg og vise at du bryr deg. Han begynte med at han fikk ikke vært på foreldremøter pga diverse årsaker. Selv brølte jeg ut at det å bry seg hanlder om mer enn foreldremøter, men å engasjere seg og finne på ting med barna. før da jeg traff deg fant du alltid på noe med de andre, du spilte, lekte og gikk turer med de. Nå virker det som alle ungen bare er i veien for deg, du gidder faen knapp å snakke med de. Og minste mann får nesten ikke bevege seg her hjemme uten at du blir sur og grinete. Etter det kikka han ned, jeg gik ut og tok en røyk for å roe meg og kom inn å sa hygglig godnatt, men han svarte ikke bare kikka ned. og kom tusslende i seng uten ett ord etter en liten stund. Jeg burde sikkert holdt kjeft og vet han venter en unskyldning han ikke vil få, men det bare fløyt over for det er ett stort problem i forholde at han ikke lenger bryr seg med å bruke tid på ungene men bare sitter i sin egen verden med tv/pc og er utilgjengelig for alle og en hver. ....og alt dette greide du å buse ut med i en sint og hissig tone fordi mannen din er uenig med deg i at alle foreldre har tore problemer med å være borte fra barna sine?? Jeg kan selvfølgeig skjønnet at en nybakt mor synes det er helt forferdelig å tilbringe så mye tid på sykehuset samtidig som den nye storebroren er hjemme. Selvfølgelig vil en mamma føle det tungt! Men det er laaaaaaang derfra til at alle som synes det er greit å være litt borte fra ungene automatisk ikke bryr seg om de! Jeg klarer faktisk fint å være borte fra ungene mine både en og to uker. Men det er jo stor forskjell på det å være borte fordi du Må (f.eks når man er på sykehus) og det å være borte fra de "frivillig" (ferie, jobbreiser etc) Jeg skjønner at du er frustrert, men synes det er kanskje ble vel mye lagret oppgulp som du kastet frampå uten forvarsel! Og det synes jeg faktisk du bør be om unnskyldning for. Sett deg heller ned sammen med han og ta en ordentlig samtale!
Anonym bruker Skrevet 25. oktober 2012 #13 Skrevet 25. oktober 2012 #2 igjen med eks som var helt make; Han elsket barna sine, men han klarte rett og slett ikke sosialisere med dem! Bare klaging og surmuling. Og ungene ble jo vettaskremte. En gang skulle den ene bære inn middagen og mistet den på gulvet. Da ser hun skremt på faren, og du bare vet at det kommer bjeffing fra den kanten. Jeg reddet det hele med å si pytt pytt, vi setter på en grandiosa. Altså helt alvorlig, når ungen hans ikke engang turte å komme hjem fordi de hadde fått en rift i den nye buksa under lek, er det noe alvorlig galt når de ber meg ikke fortelle det til pappaen .. Men når de var hos mor i lange perioder og hun nektet samvær, savnet han de som en gal. Forstå det den som kan!
Anonym bruker Skrevet 25. oktober 2012 #14 Skrevet 25. oktober 2012 Det er nok mange menn som sliter med sosialiseringa av barna sine, men er jo veldig rart det ikke var ett problem før. Og han sier jo selv at det er deilig når ungene ikke kommer på samvær fordi det skjer ting i mors familie de skal være med på. Minste har slutta og gi han natta kos, nekter og blir helt krakylsk når jeg prøver å få han til å gjøre det. Det er ett evig jammer fra mannen hver gang minste skal se barnetv fordi en sjelden gang går han frem og tilbake fremfor å sitte pall å glo. Prøver jeg å få dratt med mann og barn ut for å finne på noe, er vi 2 klikker, jeg og barna også han som surrer alene langt unna oss. Hvis jeg overlater minste til han når vi går tur tar han tak i hetta på jakka/dressen og drar minste med seg og blir bare mer og mer irritert fordi minste snubler. Så det har jeg gitt opp for minste sin skyld. Det er jo ingen av ungene som kommer til han for trøst eller hvis de lurer på noe. HI
Gjest Filifjonka Skrevet 25. oktober 2012 #15 Skrevet 25. oktober 2012 Jeg lurer veldig på hvorfor du tror at barna kommer til å ha en bedre jul sammen med pappaen enn uten, når det er såpass ille.
LillaGorilla♥♥ Skrevet 25. oktober 2012 #16 Skrevet 25. oktober 2012 Sier som Filifjonka, hva får deg til å tro at unger har det bedre med en slik far enn uten?
Gjest Sommerfuggel i vinterland Skrevet 25. oktober 2012 #17 Skrevet 25. oktober 2012 Ehhh.... Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal svare på dette. Men INGEN liker da å få slengt i trynet at de gir faen i barna sine og/eller overser dem? At man ikke bryr seg om dem eller om man ser dem? Mulig du har rett altså, for noen gir faktisk litt blanke eller tar veldig lett på dette med foreldrerollen, men jeg må helt ærlig si jeg syns det var direkte ufint sagt av deg. Du må ha såret han noe kolossalt mye! Og selv om du har aldri så rett, her burde du virkelig legge deg flat og beklage det du sa! Hvorfor skal hun beklage? Om dette faktisk stemmer, så ser jeg ingen grunn til at HI skal unnskylde noe som helst, bare fordi hun såret mannens følelser. Sannheten kan noen ganger svi, men det betyr ikke at man ikke skal fortelle den. Nå har hun sagt sin mening, om enn på en opphetet måte, men av og til er det bare nok. Nå kan de heller sette seg ned og snakke sammen på en ordentlig måte. Hvorfor hun skal beklage? Fordi: Selv om man har rett (sannheten svir, som du sier) så er det lov å bruke huet. Enkelte ting sier man bare ikke, ihvertfall ikke i affekt! Og sett det litt i perspektiv. Det startet uskyldig med at HI forteller om sin venninne som sliter med å være borte fra storebror (uansett hva grunnen er så er vi mødre slik), og det ender i full krig og beskyldelser om at hi's mann driter i ungene sine. Så ja, jeg syns hun burde beklage dette angrepet. Dette er MIN personlige mening! Er det så ille som HI beskriver så skulle hun sagt ifra på en HELT annen måte enn å hive dette midt i trynet hans. For i mine øyne er det utrolig stygt og slemt sagt. Og selv om han har blitt en uengasjert liten faen så er det fortsatt lov å vise han respekt som partner..
Pengetreet Skrevet 25. oktober 2012 #18 Skrevet 25. oktober 2012 Ehhh.... Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal svare på dette. Men INGEN liker da å få slengt i trynet at de gir faen i barna sine og/eller overser dem? At man ikke bryr seg om dem eller om man ser dem? Mulig du har rett altså, for noen gir faktisk litt blanke eller tar veldig lett på dette med foreldrerollen, men jeg må helt ærlig si jeg syns det var direkte ufint sagt av deg. Du må ha såret han noe kolossalt mye! Og selv om du har aldri så rett, her burde du virkelig legge deg flat og beklage det du sa! Hvorfor skal hun beklage? Om dette faktisk stemmer, så ser jeg ingen grunn til at HI skal unnskylde noe som helst, bare fordi hun såret mannens følelser. Sannheten kan noen ganger svi, men det betyr ikke at man ikke skal fortelle den. Nå har hun sagt sin mening, om enn på en opphetet måte, men av og til er det bare nok. Nå kan de heller sette seg ned og snakke sammen på en ordentlig måte. Hvorfor hun skal beklage? Fordi: Selv om man har rett (sannheten svir, som du sier) så er det lov å bruke huet. Enkelte ting sier man bare ikke, ihvertfall ikke i affekt! Og sett det litt i perspektiv. Det startet uskyldig med at HI forteller om sin venninne som sliter med å være borte fra storebror (uansett hva grunnen er så er vi mødre slik), og det ender i full krig og beskyldelser om at hi's mann driter i ungene sine. Så ja, jeg syns hun burde beklage dette angrepet. Dette er MIN personlige mening! Er det så ille som HI beskriver så skulle hun sagt ifra på en HELT annen måte enn å hive dette midt i trynet hans. For i mine øyne er det utrolig stygt og slemt sagt. Og selv om han har blitt en uengasjert liten faen så er det fortsatt lov å vise han respekt som partner.. Og noen ganger er det sånn at det renner over. Når HI har forsøkt å være diplomatisk, tålmodig og saklig i to år uten respons, da forstår jeg godt at hun sprekker.
LillaGorilla♥♥ Skrevet 25. oktober 2012 #19 Skrevet 25. oktober 2012 Jeg hadde ikke greid å ha respekt for en partner som dreit i ungene sine, jeg da.
Gjest Sommerfuggel i vinterland Skrevet 25. oktober 2012 #20 Skrevet 25. oktober 2012 (endret) Neivel, dere får mene hva dere vil.. Jeg klarer bare ikke å se at dette er greit å si til sin partner. Tenk om det var motsatt, at mannen heiv dette i fleisen på dere? Hadde det fortsatt vært greit om han oppriktig mente det? Jeg har da slengt ut ett og annet i sinne jeg også, men har alltid beklaget etterpå. For uansett om man sprekker eller ikke, det er lov å bli forbanna, men har man først sleng ut noe slikt er det vel normal folkeskikk å be om unnskyldning? For det går en grense, syns jeg.. Endret 25. oktober 2012 av Sommerfuggel i vinterland
*bolla pinnsvin* Skrevet 25. oktober 2012 #21 Skrevet 25. oktober 2012 Neivel, dere får mene hva dere vil.. Jeg klarer bare ikke å se at dette er greit å si til sin partner. Tenk om det var motsatt, at mannen heiv dette i fleisen på dere? Hadde det fortsatt vært greit om han oppriktig mente det? Jeg har da slengt ut ett og annet i sinne jeg også, men har alltid beklaget etterpå. For uansett om man sprekker eller ikke, det er lov å bli forbanna, men har man først sleng ut noe slikt er det vel normal folkeskikk å be om unnskyldning? For det går en grense, syns jeg.. Poenget er at du ser ting ut fra ditt ståsted, mens det finnes de av oss som har vært der HI er og vi vet at det ikke bare er å tenkte folkeskikk, høflighet og omtanke overfor en person som ikke viser oss den samme generøsiteten. Om man trenger å unnskylde et utbrudd overfor partneren kommer faktisk helt an på hvor fortjent det var og noen ganger blir man dyttet over grensen. Man ønsker rett og slett ikke å be om unnskyldning, fordi man ikke klarer å vrenge en unnskyldning ut av seg nok en gang, når man føler at man er den eneste som noensinne viser storsinn og den eneste som gjør en innsats for familien.
Gjest Sommerfuggel i vinterland Skrevet 25. oktober 2012 #22 Skrevet 25. oktober 2012 Neivel, dere får mene hva dere vil.. Jeg klarer bare ikke å se at dette er greit å si til sin partner. Tenk om det var motsatt, at mannen heiv dette i fleisen på dere? Hadde det fortsatt vært greit om han oppriktig mente det? Jeg har da slengt ut ett og annet i sinne jeg også, men har alltid beklaget etterpå. For uansett om man sprekker eller ikke, det er lov å bli forbanna, men har man først sleng ut noe slikt er det vel normal folkeskikk å be om unnskyldning? For det går en grense, syns jeg.. Poenget er at du ser ting ut fra ditt ståsted, mens det finnes de av oss som har vært der HI er og vi vet at det ikke bare er å tenkte folkeskikk, høflighet og omtanke overfor en person som ikke viser oss den samme generøsiteten. Om man trenger å unnskylde et utbrudd overfor partneren kommer faktisk helt an på hvor fortjent det var og noen ganger blir man dyttet over grensen. Man ønsker rett og slett ikke å be om unnskyldning, fordi man ikke klarer å vrenge en unnskyldning ut av seg nok en gang, når man føler at man er den eneste som noensinne viser storsinn og den eneste som gjør en innsats for familien. Greit, vi får bare være enige om å være uenige. Jeg mener man aldri skal snakke sånn til partneren sin, UANSETT hvor fortjent man kan føle det er, fordi visse ting sier man bare ikke. Så får du mene det er greit. Dette er verken din eller min kamp, jeg bare kommenterte at jeg syns hun var ufin
Anonym bruker Skrevet 26. oktober 2012 #23 Skrevet 26. oktober 2012 Han hadde barn FØR han traff deg. Men er du sikker på at han var 100% sikker på at han ville ha flere barn da han ble sammen med deg? Som jeg forstår hvordan det ble skrevet har han mins tto barn fra fØr..For mange er to barn (mer enn) nok....Så vhordan var det når dere ble sammen? Var han ivrig på og få bar, måtte han overtales er var det "bare greit"? Kan ligge noe der. At det har blitt for mye rett og slett....Hadde freaka ut jeg også om jeg hadde fått fØlelse av at "Herregud, jeg har så mange barn at jeg ikke klarer med alt"..Og kanskje resignert litt.... ....
*bolla pinnsvin* Skrevet 26. oktober 2012 #24 Skrevet 26. oktober 2012 Neivel, dere får mene hva dere vil.. Jeg klarer bare ikke å se at dette er greit å si til sin partner. Tenk om det var motsatt, at mannen heiv dette i fleisen på dere? Hadde det fortsatt vært greit om han oppriktig mente det? Jeg har da slengt ut ett og annet i sinne jeg også, men har alltid beklaget etterpå. For uansett om man sprekker eller ikke, det er lov å bli forbanna, men har man først sleng ut noe slikt er det vel normal folkeskikk å be om unnskyldning? For det går en grense, syns jeg.. Poenget er at du ser ting ut fra ditt ståsted, mens det finnes de av oss som har vært der HI er og vi vet at det ikke bare er å tenkte folkeskikk, høflighet og omtanke overfor en person som ikke viser oss den samme generøsiteten. Om man trenger å unnskylde et utbrudd overfor partneren kommer faktisk helt an på hvor fortjent det var og noen ganger blir man dyttet over grensen. Man ønsker rett og slett ikke å be om unnskyldning, fordi man ikke klarer å vrenge en unnskyldning ut av seg nok en gang, når man føler at man er den eneste som noensinne viser storsinn og den eneste som gjør en innsats for familien. Greit, vi får bare være enige om å være uenige. Jeg mener man aldri skal snakke sånn til partneren sin, UANSETT hvor fortjent man kan føle det er, fordi visse ting sier man bare ikke. Så får du mene det er greit. Dette er verken din eller min kamp, jeg bare kommenterte at jeg syns hun var ufin Det er som jeg sier over. Du har ditt ståsted og du har ikke vært der. Derfor skjønner du ikke at noen kan synes det faktisk er greit. Har ingen problemer med å se det. Det var en tid hvor jeg også var helt enig med deg, inntil jeg stod der selv. Min nåværende samboer kunne det ikke falt meg inn å si slike ting til, for han stiller opp og er kjærlig og omsorgfull
Gjest Sommerfuggel i vinterland Skrevet 26. oktober 2012 #25 Skrevet 26. oktober 2012 Neivel, dere får mene hva dere vil.. Jeg klarer bare ikke å se at dette er greit å si til sin partner. Tenk om det var motsatt, at mannen heiv dette i fleisen på dere? Hadde det fortsatt vært greit om han oppriktig mente det? Jeg har da slengt ut ett og annet i sinne jeg også, men har alltid beklaget etterpå. For uansett om man sprekker eller ikke, det er lov å bli forbanna, men har man først sleng ut noe slikt er det vel normal folkeskikk å be om unnskyldning? For det går en grense, syns jeg.. Poenget er at du ser ting ut fra ditt ståsted, mens det finnes de av oss som har vært der HI er og vi vet at det ikke bare er å tenkte folkeskikk, høflighet og omtanke overfor en person som ikke viser oss den samme generøsiteten. Om man trenger å unnskylde et utbrudd overfor partneren kommer faktisk helt an på hvor fortjent det var og noen ganger blir man dyttet over grensen. Man ønsker rett og slett ikke å be om unnskyldning, fordi man ikke klarer å vrenge en unnskyldning ut av seg nok en gang, når man føler at man er den eneste som noensinne viser storsinn og den eneste som gjør en innsats for familien. Greit, vi får bare være enige om å være uenige. Jeg mener man aldri skal snakke sånn til partneren sin, UANSETT hvor fortjent man kan føle det er, fordi visse ting sier man bare ikke. Så får du mene det er greit. Dette er verken din eller min kamp, jeg bare kommenterte at jeg syns hun var ufin Det er som jeg sier over. Du har ditt ståsted og du har ikke vært der. Derfor skjønner du ikke at noen kan synes det faktisk er greit. Har ingen problemer med å se det. Det var en tid hvor jeg også var helt enig med deg, inntil jeg stod der selv. Min nåværende samboer kunne det ikke falt meg inn å si slike ting til, for han stiller opp og er kjærlig og omsorgfull Joda, jeg har vært der.. Jeg har måttet reise hjem fra frisøren med halvklippet hår fordi ungen våknet midt i fotballkampen og (eks)mannen min klikka fordi gråtingen til gutten forstyrret kampen. Så han skjelte meg ut fordi jeg ammet for mye sånn at det ble vanskelig for han å passe barna. (Ungene har fått både pupp og flaske)! Dette er et av hundre eksempler. Så jo, jeg vet akkurat hvordan det føles å ha en mann som gir faen... Jeg har klikka mer enn én gang, men det er ikke dermed sagt jeg ville ordlagt meg slik HI gjorde (selv om det var veldig fristende ). Men nå tror jeg både du og jeg er lei av å diskutere med hverandre, så nå ønsker jeg deg en strålende helg, bolla... kremt... pinnsvin
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå