Von Hertelhofen Skrevet 24. oktober 2012 #1 Skrevet 24. oktober 2012 Jeg er blitt invitert med på dagstur med ett søskenbarn. Sånn ca så er jeg borte fra 9 - 21. Jenta mi er snart 10 mnd nå, og jeg har faktisk ordnet med barnevakt. Men jeg klarer ikke å rive meg løs fra henne. Det går helt greit i 4 - 5 timer, men mer enn det så klarer jeg ikke å være borte fra henne. Er jeg helt på jordet? Det skal sies at jeg fremdeles sliter litt med fødselsdepresjonen... Og så synes jeg det er så dumt å skuffe søskenbarnet mitt. Jeg har ikke vært så veldig mye sosial i det siste. Men så klarer jeg liksom ikke å si sannheten, at jeg ikke orker en dagstur fordi jeg kommer til å savne jenta mi utrooolig mye.... Skal jeg ta en hvit løgn å si at jeg ikke har skaffet barnevakt? Jeg hater å lyve, men sannheten er på en måte litt... nedverdigende..!?
Mamma til tre gutter Skrevet 24. oktober 2012 #3 Skrevet 24. oktober 2012 Fra en mamma til enn annen skjerp deg... Reis.. Både du og ungen har veldig godt av det.... Ikkje stygt ment... Ungen har såååå godt av det.. Tenk heller på det, enn deg sjølv
Anonym bruker Skrevet 24. oktober 2012 #4 Skrevet 24. oktober 2012 Reis ja.. det kommer bare til å forværre seg om du ikke engang kan være borte på dagstur.. Du kommer til å se at jenta di klarer seg helt fint
❤lille stjerne❤ Skrevet 24. oktober 2012 #5 Skrevet 24. oktober 2012 Når du først er avgårde så går de ekstra timene så fort. Det er på forhånd og når du sier hadet at det er litt leit, men når du først er avgårde går det sååå bra!
GeeGee Skrevet 24. oktober 2012 #6 Skrevet 24. oktober 2012 Jeg forstår godt at det er vanskelig for deg å være borte fra barnet ditt. Samtidig har du nok god av å "lufte hodet litt", og begynne å venne deg til å være borte fra henne. Det er nok lurt for jenta di også. Dere trenger nok begge litt tilvenning. Skal hun i barnehagen når hun le ett år? Da er det jo lurt å begynne å prøve seg før hun skal begynne der. Og så er det jo kjekt for henne å få gode relasjoner til andre voksne også! :-)
Anonym bruker Skrevet 24. oktober 2012 #7 Skrevet 24. oktober 2012 Selv om sannheten er litt personlig og kanskje oppleves litt "nedverdigende" er alltid best for deg om du klarer å være ærlig. Kanskje turen kan justeres slik at den ikke varer så lenge? Hvis du har lyst til å dra på tur så skal du gjøre det fordi du selv vil, ikke for å unngå å skuffe søskenbarnet ditt.
Anonym bruker Skrevet 24. oktober 2012 #8 Skrevet 24. oktober 2012 Ser de fleste her sier reis. Jeg synes du skal droppe det hvis det ikke føles greit for deg. Jeg var også sånn når de var så små. Det går seg til etterhvert. Ser noen over her skriver at ungen har så godt av det og det stemmer ikke. Mener ikke at hun vil ta skade av om du reiser, men ingen unger på 10 mnd har behov for å være borte fra sin mor. Om du har lyst reiser du. Om det føles feil blir du hjemme med god samvittighet:)
Anonym bruker Skrevet 24. oktober 2012 #9 Skrevet 24. oktober 2012 Fra en mamma til enn annen skjerp deg... Reis.. Både du og ungen har veldig godt av det.... Ikkje stygt ment... Ungen har såååå godt av det.. Tenk heller på det, enn deg sjølv På hvilken måte har en 10 måneder gammel baby godt av å være borte fra mor?
Anonym bruker Skrevet 24. oktober 2012 #10 Skrevet 24. oktober 2012 De fleste mammaer er vel tilbake i full jobb når ungen er 10 mnd gammel, da har pappaen tatt over som husfar. Det kommer sikkert til å gå helt fint, men du trenger jo ikke være borte så lenge gjør du det da? Vær ærlig og fortell at det blir for lenge for deg, du klarer ikke legge vekk hønemora i deg og må ta dette litt gradvis. Kanskje kan dere finne på noe annet som ikke tar så lang tid?
Gjest Kira bjeffer! Skrevet 24. oktober 2012 #11 Skrevet 24. oktober 2012 (endret) Personlig synes jeg det høres ganske deilig ut å ha en hel dag hvor jeg bare er meg, ikke mamma Minstemann her i huset er bare 8 mnd, men jeg var på teambuilding med jobben forrige helg (fra fredag til lørdag). Herlig! Men hvis du synes tanken på å være borte så lenge er fæl, så ville jeg nok ikke reist. Ville heller ikke tatt en hvit løgn, men fortalt sannheten. Så du får nesten gjøre det du føler blir mest riktig for deg. Endret 24. oktober 2012 av Kira bjeffer!
Tigerpote Skrevet 24. oktober 2012 #12 Skrevet 24. oktober 2012 Er det første barnet ditt? Jeg var akkurat sånn med første. Jeg syntes det var veldig ubehagelig å være borte fra henne bare littegranne. Det gikk over da hun ble eldre, og det er helt annerledes med nummer to Jeg hadde uansett reist, det er bare en eneste dag
Von Hertelhofen Skrevet 24. oktober 2012 Forfatter #13 Skrevet 24. oktober 2012 Takk for så mange fine svar! Jeg skjønner at jeg må skjerpe meg litt. Samtidig så er det bra å lese at jeg ikke er den eneste som har det på denne måten. egentlig så tror jeg nok at det beste for meg er en litt mer naturlig og gradvis løsrivelse. Men nå har jeg sendt en sms og sagt det som det er til søskenbarnet mitt. Regner med at hun ringer å prøver å overtale meg snart
studVest Skrevet 24. oktober 2012 #14 Skrevet 24. oktober 2012 Jeg er blitt invitert med på dagstur med ett søskenbarn. Sånn ca så er jeg borte fra 9 - 21. Jenta mi er snart 10 mnd nå, og jeg har faktisk ordnet med barnevakt. Men jeg klarer ikke å rive meg løs fra henne. Det går helt greit i 4 - 5 timer, men mer enn det så klarer jeg ikke å være borte fra henne. Er jeg helt på jordet? Det skal sies at jeg fremdeles sliter litt med fødselsdepresjonen... Og så synes jeg det er så dumt å skuffe søskenbarnet mitt. Jeg har ikke vært så veldig mye sosial i det siste. Men så klarer jeg liksom ikke å si sannheten, at jeg ikke orker en dagstur fordi jeg kommer til å savne jenta mi utrooolig mye.... Skal jeg ta en hvit løgn å si at jeg ikke har skaffet barnevakt? Jeg hater å lyve, men sannheten er på en måte litt... nedverdigende..!? Klarer heller ikke å være borte så lenge. Har en deltidsjobb ved siden av studiene, noe som innebærer at jeg er borte fra henne 5 t 2-3 ganger i uken. Helt på grensen til hva mammahjertet tåler! :/
Mamma til tre gutter Skrevet 25. oktober 2012 #15 Skrevet 25. oktober 2012 Fra en mamma til enn annen skjerp deg... Reis.. Både du og ungen har veldig godt av det.... Ikkje stygt ment... Ungen har såååå godt av det.. Tenk heller på det, enn deg sjølv På hvilken måte har en 10 måneder gammel baby godt av å være borte fra mor? fordi babyen har godt av å savna mamman sin.. Er ingen ting som sier at mamma må være der 24 timer i døgne.. Og babyen har godt av å være med andre, for da er det ekstra godt når mamma kommer heim igjen.. Og rundt dei tidene er der snart tid for mamma og gå i jobb igjen så ta en sånn dag får å teste hvordan det går er bare bra.. Ser ikkje problemet i det hele tatt.. Eg har tre barn og mine har hatt godt av å være borte fra meg en dag i ny og ne.. Tull og si noe annet,,,
Anonym bruker Skrevet 25. oktober 2012 #16 Skrevet 25. oktober 2012 Fra en mamma til enn annen skjerp deg... Reis.. Både du og ungen har veldig godt av det.... Ikkje stygt ment... Ungen har såååå godt av det.. Tenk heller på det, enn deg sjølv På hvilken måte har en 10 måneder gammel baby godt av å være borte fra mor? fordi babyen har godt av å savna mamman sin.. Er ingen ting som sier at mamma må være der 24 timer i døgne.. Og babyen har godt av å være med andre, for da er det ekstra godt når mamma kommer heim igjen.. Og rundt dei tidene er der snart tid for mamma og gå i jobb igjen så ta en sånn dag får å teste hvordan det går er bare bra.. Ser ikkje problemet i det hele tatt.. Eg har tre barn og mine har hatt godt av å være borte fra meg en dag i ny og ne.. Tull og si noe annet,,, Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor en 10 mnd baby "har godt av" å savne mammaen sin??? Og det er absolutt ingen i denne tråden som har snakket om tilstedeværelse 24 timer i døgnet. Det er vel kanskje helst mor som har godt av å få litt fri. Jeg synes det blir tullete å si at ungene "har godt av" det. Det blir for dumt å late som man plasserer en baby på 10 mnd hos barnevakt for ungens skyld.
Elina Skrevet 25. oktober 2012 #17 Skrevet 25. oktober 2012 Her er det eneste rette å gjøre det du selv føler er best. I slike sammenhenger finnes ingen rett eller galt, for føles det rett for deg så er det rett mens føles det galt for deg så er det galt:) Enkelt og greit, ingen her har fasiten!
Anonym bruker Skrevet 25. oktober 2012 #18 Skrevet 25. oktober 2012 Her er min personlige mening, jeg syns du burde tvinge deg selv til å dra. Du må huske på at venner og familie også må prioriteres i blant, og det er viktig for deg å ha en sosialt liv også. Diskusjonen om at et barn ikke trenger å savne mammaen sin, syns jeg bare blir for dum. Hun lider ingen nød av å ha barnepass en dag. Hun sover vel bort en del av de timene også hun, Men her må du kaste deg uti det, det blir ikke lettere for DEG og utsette dette. Jeg ser du har avlyst, men jeg mener du burde la deg overtale! Igjen, det er min mening, ikke en fasit på hva som er rett
Gjest sug lut Skrevet 25. oktober 2012 #19 Skrevet 25. oktober 2012 Fra en mamma til enn annen skjerp deg... Reis.. Både du og ungen har veldig godt av det.... Ikkje stygt ment... Ungen har såååå godt av det.. Tenk heller på det, enn deg sjølv På hvilken måte har en 10 måneder gammel baby godt av å være borte fra mor? fordi babyen har godt av å savna mamman sin.. Er ingen ting som sier at mamma må være der 24 timer i døgne.. Og babyen har godt av å være med andre, for da er det ekstra godt når mamma kommer heim igjen.. Og rundt dei tidene er der snart tid for mamma og gå i jobb igjen så ta en sånn dag får å teste hvordan det går er bare bra.. Ser ikkje problemet i det hele tatt.. Eg har tre barn og mine har hatt godt av å være borte fra meg en dag i ny og ne.. Tull og si noe annet,,, Eh - hører du hva du selv sier? Babyen har godt av å savne sin mor? Det er det største sprøytet jeg har hørt i mitt liv.
lille sprelle Skrevet 25. oktober 2012 #20 Skrevet 25. oktober 2012 Hvis du har så store problemer med det, så synes jeg kanskje du skal prøve å gjøre det. Pappaen må da få slippe til litt og du har godt av å finne ut hvem du er etter fødselen. Selvsagt blir barna en del av ens liv når man får barn, men samtidig må en ikke glemme at man er en selvstendig person også! Prøvd å tenk at litt barnesnakk er greit, men det finnes andre samtaleemner også! God tur!
Tingenes Herre Skrevet 25. oktober 2012 #21 Skrevet 25. oktober 2012 Følg hjertet og magefølelsen. Er det ikke riktig for deg, så er det ikke riktig. 10 mnd gamle babyer får ingenting ut av å savne moren sin, det er det dummeste jeg har hørt på lenge.
Mamma til tre gutter Skrevet 25. oktober 2012 #22 Skrevet 25. oktober 2012 Fra en mamma til enn annen skjerp deg... Reis.. Både du og ungen har veldig godt av det.... Ikkje stygt ment... Ungen har såååå godt av det.. Tenk heller på det, enn deg sjølv På hvilken måte har en 10 måneder gammel baby godt av å være borte fra mor? fordi babyen har godt av å savna mamman sin.. Er ingen ting som sier at mamma må være der 24 timer i døgne.. Og babyen har godt av å være med andre, for da er det ekstra godt når mamma kommer heim igjen.. Og rundt dei tidene er der snart tid for mamma og gå i jobb igjen så ta en sånn dag får å teste hvordan det går er bare bra.. Ser ikkje problemet i det hele tatt.. Eg har tre barn og mine har hatt godt av å være borte fra meg en dag i ny og ne.. Tull og si noe annet,,, Eh - hører du hva du selv sier? Babyen har godt av å savne sin mor? Det er det største sprøytet jeg har hørt i mitt liv. ser ka du meiner men eg ser ikkje probleme med at mor er vekke en hel dag, ungen har da for f.. Meg en pappa som stiller opp (tenker ikkje da på denne tråden) at en mor må være der hele døgnet er bare tull.. Ja viss babyen var ti uker så skjønner eg det men ti måneder??. Hallo, og det er Sundt og være borte fra babyen sin en dag el to... I dei fleste episoder savner ikkje babyen mamman sin heller fordi den har det så godt med den personene den er med... Men babyen blir glad når mammaen kommer heime igjen.. Babyen har det faktisk godt med andre også, er ikkje bare mammaen som er viktigast i livet...
Von Hertelhofen Skrevet 25. oktober 2012 Forfatter #23 Skrevet 25. oktober 2012 Ser det er litt uenighet her. Jeg tror ikke at jenta mi kommer til å ha vondt av at jeg reiser, og spesielt pappen kommer til å ha veldig godt av en slik dag. Ja, det er ikke lenge til jeg skal på jobb igjen, så det er lurt å bli vant med å være borte. Saken er at det bare er så mange timer... Og så er jeg redd for at jeg kommer til å savne henne voldsomt og å ha det helt pyton på turen, da ødelegger jeg jo litt for søskenbarnet mitt også! Nå har jeg sagt at jeg blir med, men at jeg tar en tidligere retur dersom det blir helt uholdbart for meg. Så får jeg krysse fingrene på at alt bare blir fryd og gammen
LillaGorilla♥♥ Skrevet 25. oktober 2012 #24 Skrevet 25. oktober 2012 Jeg her helt for at HI skal reise, og at ungen nok absolutt ikke har vondt av at hun er borte et døgn. MEN, det å si at en baby på 10 mnd "har godt av" å savne mammaen sin, det er noe stort tull!
Anonym bruker Skrevet 25. oktober 2012 #25 Skrevet 25. oktober 2012 Tror ikke poenget var at barnet "har godt av" å savne mor, men at et barn kan ha gode relasjoner med flere enn mor, spesielt far, og kanskje besteforeldre (skjønner at det ikke var det du mente HI, men flere har tatt dette litt ut av proposjoner, her...)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå