Amming

[Anonym bruker]

Da jeg fikk barnet mitt i sommer ble det bare kluss med ammingen. Jeg var veldig motivert for å amme, men av ulike årsaker klarte jeg det aldri.

Han ble lagt inn på intensiv som nyfødt, og meg og ammingen ble nedprioritert. Fordi han var separert fra meg og måtte ligge alene ble ikke produksjonen hos meg stimulert, og han fikk smokk for å få trøst. All min våkne tid ble brukt hos barnet, vi ble sjeldent tilbudt mat, og det ble nedprioritert det også. Barnet hylskrek hver gang han ble prøvd lagt til, og så måtte han tilbake i sengen sin, så vi fikk ikke ligge og prøve over lang tid. Jeg brukte mye tid på å pumpe meg, men fikk ikke ut en dråpe. Ingenting, selv om jeg pumpet et kvarter med elektrisk pumpe hver fjerde time. Etter fem dager- da vi kom hjem, kom det noen få dråper ut. Etter ni dager med intens jobbing med pumpe/legging til brystet ++ hadde jeg nok melk til å gi han et måltid om dagen. Altså klarte jeg å få ut ca 80 ml. Da pumpet jeg meg 4 ganger i døgnet,og holdt på halvannen time hver gang. Da jeg endelig klarte å få til 80 ml i døgnet, fikk jeg en heavy brystbetennelse, og begynte på antibiotika, smertestillende etc. Jeg fortsatte å pumpe, barnet ville fortsatt ikke ta bryst selv med skjold, nitidige forsøk etc. Dette har vel med å gjøre med at jeg måtte gi flaske for å unngå at han sultet i hjel... Og jeg pumpet og jeg pumpet, prøvde ammete, vørterøl, etc etc etc.. Og produksjonen ble mindre og mindre. Prøvde også nesesprayen, uten resultat... Etter ca tre uker hvor all min våkne tid ble brukt på å pumpe pumpe pumpe, fikk jeg ut.. etter 2 timer pumping...5 ml blodtilblanda melk......... Da ga jeg meg. Med verdens dårligste samvittighet.

 

Hvorfor skal det være så innmari vanskelig å amme? Trodde det skulle være det mest naturlige i verden?!

[❤lille stjerne❤]

Stakkars, du har jammen meg slitt. Ikke noen grunn til å ha dårlig samvittighet, du har jo prøvd mer enn noen andre jeg kjenner i allefall. Jeg var heldig og fikk til ammingen greit etter en del strev den første uka, og var jo glad for det. Men det kommer til et punkt hvor man må vurdere hva som er det viktigste. Visst er det flott å amme og har fordeler for både mor og barn. Men det er faktisk ikke det eneste som er viktig her i verden. Det er også viktig at barnet har en mamma som er frisk og glad. Som har tid til å spise, sove og være både menneske og mamma. Og det er viktig at babyen får mat og blir mett. Amming er fint, men det er ikke alt her i verden. Og det blir friske, fine barn av mme også!