Hvordan si ifra til farmor?

[Anonym bruker]

Hun er flink med barnebarna sine på veldig mange områder.

Vi har hatt en del arbeid med eldste sønnen vår etter at han har vært på besøk hos farfar og farmor. Vi har trodd det var vanlig grense testing for at han ville se om vi enda holdt samme linja eller noe slikt.

 

Iløpet av de tre siste mnd har vi fått klarhet i hvorfor han blir "helt umulig" og lite selvstendig etter å ha vært sammen med farmor.

 

- Hun overhører det han sier. Foreksempel når han blir sur eller lei seg setter han pris på å få være i fred på rommet sitt til han selv kommer ut for å få voksenkontakt. Han liker å summe seg og få tenkt seg om alene.

Både han og jeg har sagt at hun ikke skal gå etter han, men hun bryr seg ikke.

Virker som at hun ikke liker å la han få bli kjent med sine "negative" følelser.

 

- Hun mater han!! Er det mulig?! Han er snart fem år.

Har sagt flere ganger at hun ikke trenger å mate han siden han klarer det selv og spiser han ikke så må han nesten bare være sulten.

 

-Hun overkjører meg fullstendig. Hvis jeg skal til å hjelpe han med nattstellet så renner hun meg nesten ned for å komme først osv osv..

Hun hører ikke når jeg sier ifra og hun pleier å si til gutten "Jeg vet at mamma sier det, men farmor bestemmer noe annet."

Hvis jeg lager middag og dessert drar hun på butikken og kjøper ny dessert uten å smake på min enda jeg vet hun liker det jeg lager.

 

Sukk. Er så fortvilet.

Nå forguder barnet mitt farmor og sier at hun er snill og han elsker hun høyere enn meg. Det er hjerteskjærende.

 

Jeg er ikke spesielt streng og jeg gir han masse oppmerksomhet. Vi er også ofte på kino og andre aktiviteter alene.

 

Føler hun tror hun er mor til barnet mitt og det virker som at mannen min er redd henne selv om han er enig med meg.

 

Hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Du lar henne ikke passe ham mer. Punktum finale. Der hadde jeg satt foten ned uten å nøle. Skal hun gjøre alt før deg, så ber du henne gå å sette seg, ellers kan hun gå hjem. Er dere hos dem, kan jo dere dra hjem.

 

Barnet ditt har ikke godt av dette, selvom farmor gjør sitt beste for han. Han vet ikke selv hva som er best for ham, men DU vet hva som er best for ditt eget barn, og du vet at det ikke er slik situasjonen er med farmor nå. Snakk til farmora som om ho skulle vært en vrien treåring.

[O`Neill]

Da får dere la være å la henne passe junior til hun har forstått og respekterer deres avgjørelser.

Dette kommer til å bli et irritasjonsmoment og kan eskalere til en unødvendig krangel som kan få verre følger enn om dere tar opp dette nå og får slutt på tullet hennes.

[Gjest peacock]

Å ikke gjøre noe mer er det samme som å akseptere hennes oppførsel. Har mannen din pratet med moren sin? Hvis ja ser jeg heller ikke noen annen utvei enn å stille et ultimatum; akseptere at dere er foreldre og bestemmer eller å ikke få passe gutten din uten oppsyn lengre.

 

Vet ikke hvor klart du har sagt ifra, synes du skal si ifra i klar tale og be mannen din om å gjøre det og. Dere som foreldre må stå sammen.

[Anonym bruker]

Joda, la henne nå få være del av livet deres. Vær moden og ansvarlig, ta grep;-)

 

Velg bort noe, selv kunne jeg ventet med mating, det at hun dytter deg bort i stellet, særheten med dessert. Selv om det er teit oppførsel fra en voksen kvinne. Plukk ut det viktigste, som når sønnen din er sur. Si til henne, nå har pappaen og jeg bestemt oss for å hjelpe han å takle dette. Vi trenger din hjelp, vi skal la ham være i fred. Og så minner du henne på dette hver gang det er aktuelt. På en rolig, hyggelig måte.

 

Og så tar sønnen hennes, din kjære, seg snarest av det at hun setter deg opp mot sønnen din. Sånn, "vet at mamma sier sånn og sånn, men jeg er så grei at jeg lar deg gjøre noe annet", er så ødeleggende for alle parter. Been there, done that. HANS mor og kone, hans ansvar.

[lille sprelle]

Så lenge han får grei mat, har det trygt og tilstrekkelig med søvn, så må nesten farmors regler gjelde hos farmor.

MEN hjemme hos dere, gjelder reglene deres. Det må det ikke være tvil om.

 

Se om der kan få gjort dette klart og prøv å ikke true henne på noen måte (får ikke se barnebarn osv). Jeg tenker at mannen din må være den som er tydelig her.

 

Lykke til!