Er jeg alene.....

[nerdybirdy]

om å reagere kraftig på overvåkning av partner? Jeg ser i flere tråder hvor man mistenker utroskap er det visst helt greit å snoke i partnerens mail/tlf og facebook, og nå det siste, overvåke hvor mannen har vært ved bruk av mobiltracking.......

 

Jeg mister rett og slett respekten for mennesker som holder på på denne måten. Dersom forholdet er på så tynn is at man ikke klarer å stole på partneren er det vel best å avslutte?

 

Hvordan hadde dere reagert selv på denne behandlingen fra partneren selv?

 

Det er klart at utroskap er et alvorlig tillitsbrudd, men det mener jeg personovervåking og snoking er også, og det ene er ikke bedre ELLER rettferdiggjør det andre!

[CaptainHindsight]

I noen tilfeller er det bedre å gå på tynn is når det gjelder egen integritet enn å la seg ødelegge av en svikefull kjæreste.

[Gjest sug lut]

Jeg hadde forlatt på øyeblikket en partner som foretok seg noe i den retning.

[Himmel og hav]

Om jeg hadde oppdaget at en partner hadde overvåket meg, lest mailen min, fulgt med på kontoen min eller annen snoking, så hadde mine varsellamper lyst så sterkt at jeg hadde rømt i flomlys, enten jeg hadde noe å skjule eller ikke! Jeg har ingen skumle hemmeligheter for mannen min, men det er allikevel ikke greit om han skulle ha begynt å ta seg til rette på det som jeg anser som mine private områder.

 

Om den som snoker gjør det ut fra en eller annen mistanke om snusk, eller om vedkommende gjør det ut fra egen sjalusi, spiller ingen rolle. Feil er det uansett.

[Major HotLips Houlihan]

Jeg syns det er forskjell på snoking/overvåking og det å få bekreftet/avkreftet sine mistanker.

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Klart det er et tillitsbrudd å snoke eller overvåke, men å sidestille det med utroskap blir litt feil for min del. Må si utroskap er noen hakk verre i mine ører..

 

Må si jeg hadde blitt fly forbanna om mannen min hadde overvåket meg eller snoket, men hadde jeg faktisk vært utro og blitt busta på den måten, vel; da hadde jeg faktisk fortjent det

Endret 24. oktober 2012 av Sommerfuggel i vinterland

[Anonym bruker]

Det finnes da mange drittsekker der ute som er jævla flinke til å skjule utroskap, og da synes jeg det er mye bedre å "snoke" litt om man har mistanke om noe, enn å bare gå før man vet med 100 % sikkerhet.

Jeg går ikke rundt og later som at alt er bra hvis jeg har mistanke om noe bare fordi man absolutt skal stole på partneren sin.

Selvfølgelig spør jeg om jeg mistenker noe, men som jeg skrev lenger oppe så har man drittsekker og de kommer aldri til å innrømme noe frivillig

 

Når det er sagt så vet man aldri hvem som er utro og det kan oppstå ting som gir mistanker selv om man stoler på hverandre eller at partneren faktisk ikke har gjort noe galt.

 

Men å snoke/overvåke helt uten grunn til mistanke og at det aldri har skjedd noe spes tidligere, det blir noe helt annet.

[JØBEN]

Jeg syns det er forskjell på snoking/overvåking og det å få bekreftet/avkreftet sine mistanker.

 

Men for å få bekrefter eller avkreftet noe, må en vel kanskje snoke eller overvåke litt? Så hva er forskjellen sier du?

[Major HotLips Houlihan]

Jeg syns det er forskjell på snoking/overvåking og det å få bekreftet/avkreftet sine mistanker.

 

Men for å få bekrefter eller avkreftet noe, må en vel kanskje snoke eller overvåke litt? Så hva er forskjellen sier du?

 

Snoking for overvåkingens-sjalusien-eller hva det måtte være sin del er ikke greit. Men hvis man har mistanker om utroskap eller andre tillitsbrudd og føler at man ikke kan få et ærlig svar, så mener jeg det er greit å få det undersøkt på andre måter.

 

 

Jeg lurer litt på hvordan man ellers skulle gjort det? Bare ta det partneren sier for god fisk, selv om magefølelsen sier noe helt annet?

[ana_fi_hob_]

Jeg har opplevd dette. Å bli overvåket av kjæresten. Veldig lite gøy for å si det slik.