Gå til innhold

Hva ville dere ha tenkt hvis det var deres barn?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei!

 

For 4 barnehagedager siden ble jeg møtt av at pappaen til ei i bhg spurte datteren min (spurte altså ikke meg) om hun hadde lyst å komme på besøk og spise middag hos dem nå med en gang.Reagerte først litt på dette da han henvendte seg til henne stede for til meg,og ville at dette skulle skje nå,men tenkte kanskje at det var hans måte å være snill med datteren min på.

 

Dette er første gangen jeg ser denne pappaen de 4 årene datteren min har gått i bhg, og han har hatt barn på mitt barns avd alle disse årene. De som har hentet barna i bhg har vært hennes mor eller eldre søster, som jeg forøvrig heller ikke har fått pratet med da de ikke ønsker å stoppe å prate når man tar initiativ til det.

 

Vi har også de to siste årene invitert dem til bursdagen til datteren vår uten at dem kunne komme, og det gjør overhode ingenting,men poenget er at vi har ikke hatt muligheten til å komme i prat med dem for å bli kjent.

 

Nå ville han altså ha datteren min på besøk uten at jeg vet noen ting om dem. Dette var med andre ord uaktuelt. Prøvde å si at datteren min helt sikkert ville komme på besøk en dag,men at jeg gjerne ville prate litt mer sammen oss voksne. Trengte også å vite hvor de bodde og utveksle tlf så skulle nok dette la seg ordne om kort tid regnet jeg med.

 

Dagen etter kom faren på nytt igjen i bhg da vi kom (de bodde visst så de kunne se bhg fra huset sitt) og spurte om jenta vår kunne bli med nå med en gang. Sa selvfølgelig nei da jeg ikke visste noe mer om dem enn dagen før og han begynte å argumentere for at hun skulle bli med med det sammeg uten å ville gi fra seg tlf nr eller bostedsadd. Så da ble det uaktuelt denne dagen også. Samme skjedde den 3.dagen. Prøvde på nytt å si at jeg måtte vite mer om dem før min 5-år gamle datter kunne besøke dem, dette uten at han ville være i møtekommende.

 

Den 4.dagen så jeg at dem allerede var i bhg når jeg kom å hente ungene mine og benytta anledning til å "gjemme meg litt unna". Dette for at jeg har begynt å få en dårlig magefølelse for det hele. Tok babyen i hendene og gikk inn for å hente minsta i bhg i håp om at de kanskje skulle vært dratt når jeg kom ut,men neida da kom de bare inn på småbarnsavd for å diskutere om eldste dattra mi kunne komme til dem i dag. Jeg ble så stressa for han skjønte helt tydelig ikke at jeg ikke bare sender ungen min avgårde uten å kunne få tak i dem om det skulle være noe spesielt eller at dem tar kontakt med meg ved behov, og ikke minst at jeg ikke viste hvor de bodde. Han prøvde all slags overtalelseskunster og jeg følte meg overveldet og nesten manipulert til å si at hun kunne komme en tur neste dag. Han sperret også veien for folk som skulle inn og ut, og de to minste var utolmodig og gråt hele tiden, og følte at det ble brukt mot meg på flere måter. Med andre ord jeg var stressa opp over ørene :(

 

Nå sendte mannen nettopp ei mld om at datteren vår ikke kunne komme likevel da vi begge kjenner på at det ikke kjennes greit ut, men jeg får så dårlig samvittighet for de gode venninnene :( Har forklart hvordan alt henger sammen for jenta mi..synes bare det er så vondt å skuffe venninna hennes også.

 

Men hva tenker dere om oppførselen til denne mannen?

Videoannonse
Annonse
Gjest Lykke Fryd ♥
Skrevet

Spesielt. Veldig spesielt, nesten på grensen til at jeg hadde blitt aggressiv om noen hadde oppført seg slik mot meg.

Skrevet

Wow, jeg hadde blitt skremt! Hva med å heller invitere venninna til jenta di hjem til dere? :)

Skrevet

Jeg synes at din oppførsel er litt rar, jeg. Er det fordi det er en mann som spør, eller hadde du reagert likt om det var en mamma? Er vel bare å spørre om du kan heller følge henne på besøk hvis du vil bli kjent med dem før jenta di er der alene, så kan dere avtale en dag som passer bedre.

 

Tipper denne situasjonen bunner i at jenta hans har mast om å få besøk av jenta di, og at han spør henne så hun skal føle seg velkommen (du hører jo spørsmålet selv...)

 

Kan hende jeg misforstod deg, og i såfall beklager jeg, men tror ikke jeg hadde reagert på oppførselen til mannen. Jeg hadde vært glad om noen inviterte jenta mi på middag.

Skrevet

Jeg synes at din oppførsel er litt rar, jeg. Er det fordi det er en mann som spør, eller hadde du reagert likt om det var en mamma? Er vel bare å spørre om du kan heller følge henne på besøk hvis du vil bli kjent med dem før jenta di er der alene, så kan dere avtale en dag som passer bedre.

 

Tipper denne situasjonen bunner i at jenta hans har mast om å få besøk av jenta di, og at han spør henne så hun skal føle seg velkommen (du hører jo spørsmålet selv...)

 

Kan hende jeg misforstod deg, og i såfall beklager jeg, men tror ikke jeg hadde reagert på oppførselen til mannen. Jeg hadde vært glad om noen inviterte jenta mi på middag.

 

#4 her. Leste ikke godt nok siste avsnitt. Jo, jeg hadde syntes at det var veldig spesielt og vært skeptisk selv...

Skrevet

Sånn du beskriver det så høres det jo litt spesielt ut og jeg ville nok i såfall vært skeptisk selv også. Har heldigvis aldri vært borti lignende problemstilling selv. Her har vi blitt litt kjent med, utvekslet telefonnumre osv med alle som jenta besøker/foreldre til barn som besøker oss.

Skrevet

Helt på jordet, og det hadde vært helt uaktuelt her også. Han høres jo nesten skummel ut, som om han lider av en eller annen diagnose..

Skrevet

Skummelt...

 

Enig... Har forståelse for at folk er forskjellige men dette er jo rar oppførsel.

Skrevet

Jeg tror faktisk jeg ville snakket med personale på avdelingen der barna går, så de kan jekke ham ned noen hakk og "følge litt med ham". Mulig han bare er litt sosialt avstumpet, men man vet aldri og hele opplegget hørtes helt merkelig ut spør du meg. Dessuten skal man da ikke bli "overfalt" av andre foreldre når man henter i barnehagen - uansett hvor gode motivene hans måtte være.

Skrevet

Hva sier han når du spør etter tlfnr og adresse da? Sier han "Nei, det får du ikke"? Meget spesielt... Uskreven regel at man blir kjent med foreldrene først, skulle bare mangle.

Skrevet

Pussig oppførsel.. Finner det veldig merkelig at han ikke vil oppgi hvor de bor eller bytte tlfnr. Hvordan skal du få hentet ungen? Hva om hun får akutt lyst å hjem, uten at de har mulighet til å kontakte deg? Hørtes ut som en merkelig type det der, og så lite imøtekommende...

Skrevet

Jeg hadde nok heller invitert den andre jenta hjem til meg, for så å bli litt kjent med foreldrene når de hentet f eks.

Skrevet

Litt rart at en voksen mann ikke hører etter når man snakker til han! Jeg hadde også blitt skeptisk altså... Kanskje mannen din kan hente i barnehagen neste gang, og se om han når fram til denne mannen!

Skrevet

Alarmklokkene ringer her for å si det sånn -handler om å skjønne andres grenser og der bommer han.

Skrevet

Men du hadde fått tlf nr ettersom dere sendte melding til denne pappaen om at deres datter ikke kunne komme i morgen?

Skrevet

Ganske merkelig synes jeg.

 

Jeg har fire barn selv og det har jo blitt noen vennebesøk oppgjennom og da er det helt naturlig å utveksle telefonnr. De fleste foreldrene har vi også drukket kaffe med e.l. i forbindelse med første besøk. Ta f.eks 5 åringen min som har en bestevenninne i barnehagen, første gangen hun var på besøk her inviterte vi barnet med foreldre på kaffe en søndags formiddag, vi utvekslet telefonnr, snakket sammen, fant ut at vi hadde noen felles kjente osv før foreldrene reiste hjem og jenta ble igjen her.

 

Neste gang dro jenta vår til henne, vi kjørte og hentet så vi visste hvor de bodde. Etterhvert har de blitt med hverandre rett fra barnehagen, men vi foreldre har snakket med hverandre mange ganger etter hvert og blitt litt kjent.

 

Har også en datter på 3,5 år, og en av mammaene spurte om ikke datteren min ville komme hjem og leke med hennes en dag. Jeg måtte bare bli med selv også, så jeg fikk se hvor de bodde, snakke litt og ta en kopp kaffe.

 

Andre små venner har vi avtalt med foreldre å møte på lekeplassen på skolen e.l. første gangene så vi foreldre kan snakke litt sammen og bli litt kjent vi også.

 

Når de er så små som barnehagealder er det i mine øyne veldig naturlig at vi foreldre snakker litt sammen og i det minste utveksler telefonnr, vet hvor hverandre bor o.l. før vi sender ungene avgårde til det som jo strengt tatt er totalt fremmede.

 

Kanskje du kan invitere dem hjem til dere en dag, så blir dere litt kjent?

Skrevet

Jeg spurte barnehagepersonalet om jeg kunne få tlf nr hans pga av slik situasjonen ble.

 

Pratet med mannen om å evt be henne hit en dag,men mannen er så sur for måten han behandlet meg på ( er vanskelig å få skrevet alt her) og han ønsker ikke å gjøre det på en stund.

 

Jeg derimot synes vi kan gjøre det da ungene leker så fint i lag i bhg,i følge personalet og jentene ønsker det så inderlig. Ser også på dette som en fin måte å kunne invitere mammaen og pappaen inn på en kopp kaffe el når de kommer å henter slik at vi blir bedre kjent. Men som sagt mannen min har hengt seg opp.

 

Må selv si at jeg opplevde situasjonen som svært ubehagelig..

 

Når jeg spurte om tlf og add så skjønte han bare ikke hvorfor jeg trengte å vite det da de bodde i nærheten og pekte bort mot et boligfelt. Dette er jo selvfølgelig ikke god nok informasjon for min del.

 

Mange av de tingene han sa var i og for sei hyggelige ting,men reagerte på at hun måtte bli med med en gang, og at han ikke ville si add og gi tlf nr. Reagerte også på kroppsspråket og at han virket litt fornærmet over at han bare ikke kunne ta med seg ungen min hjem. For min del er det også viktig å kunne avtale besøk på forhånd da vi er så mange i familien og har en hektisk hverdag.

 

Huff,så dum situasjonen ble:(

 

Hi

Skrevet

Forferdelig oppførsel fra denne mannens side! Aldr send barnet med han hjem til de. Aaaldri...

Skrevet

Jeg ville blitt med selv hvis hun skulle dit på besøk noen gang. Og uansett ville jeg bedt den andre jenta hjem til dere først, bedt foreldrene på kaffe, og selvfølgelig fått adresse og telefonnummer.

Stol på magefølelsen!

Skrevet

Hadde sagt ifra til bhg jeg at ditt barn ikke skal bli med de hjem så lenge de ikke har fått direkte beskjed fra deg.

Skrevet

æsj! så ubehagelig! hadde ikke sendt henne dit!

Skrevet

Jeg ville ikke sendt mitt barn dit. følg magefølelsen din,når varselslysene blinker skal man høre etter.

Skrevet

Med gud, for en snål oppførsel! Huff. Jeg hadde blitt skremt!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...