Hvordan hadde du reagert om mannen din gjorde dette?

[Anonym bruker]

Jeg vet faktisk ikke om jeg kan reagere på det engang, men inni meg koker jeg. Mannen min sin farmor døde for ti år siden. Dama hadde svært mye verdifulle smykker og ting. Et av smykkene har en spesiell historie og er veldig mye verdt ( vi snakker om en verdi på rundt 30.000. Minst)

Dette smykket fikk min mann i arveoppgjøret og lot de andre arvingene ta for seg av de andre verdiene og sa seg fornøyd med dette smykket.

Grunnen til at han gjorde det var at jeg på den tiden var gravid med vårt første barn som ifølge ultralyd var ei jente. Han ønsket å gi datteren vår dette smykket når hun ble voksen. Men så viste det seg at ultralyden var feil og vi fikk en gutt. Senere har vi fått to gutter til og vi skal ikke ha flere barn.

Smykket har ligget i en safe og vi har ikke snakket mer om det.

Helt til han i sommer begynte å snakke om at han tenkte å gi smykket i konfirmasjonsgave til datteren til søsteren hans som skal konfirmeres neste år. For som han sa "ingen av gutta våre vil jo bruke det". Nei, det har han rett i, men jeg mener da at da får det ligge hvor det er. Med tre gutter i hus er det ikke usannsynlig at vi på et tidspunkt vil få et jentebarnebarn som kan få det. Det er et smykke som er antikk og tidløst og som ikke vil forringes i verdi om det ligger i 30 år til.

Hans niese som han tenker å gi det til er en nesevis og utakknemlig fjortis som aldri gidder å være med på besøk til oss engang, og jeg klarer ikke se gleden i å gi henne dette. I tillegg blir det skjevt å henne det mens andre nevøer og nieser får en tusenlapp.

 

Det virker som om han har bestemt seg. Burde jeg bare heve meg over det eller kjempe litt for å beholde det i vår del av familien?

 

[magica fra tryll]

Jeg hadde forventet at jeg selv kunne bruke smykket, for så å evt gi det til et barnebarn senere.

[Anonym bruker]

Gi et smykke til verdi over 30000? Heh!

Gi meg en slik onkel takk!

[Mamma4livet]

Har du prøvd å fortelle han det slik du nå forteller, at du ønsker å kunne gi det til deres barnebarn? Synes det er en fin tanke.

 

I såfall, hva sa han om det?

[4Smil]

Jeg ville også ha tenkt at dette kunne vært en gave til første jente-barnebarn - kanskje som en konfirmasjonsgave. Det ligger jo veldig langt frem i tid. I mellomtiden - hvorfor kan ikke du bruke det?

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Han har slik jeg forstår det, ingen annen arv enn dette smykket? Da hadde jeg nok prøvd å få frem det med at det kommer barnebarn, og det er store sjanser for at det er ei jente i den "flokken", dette er jo hans eneste arv, og da burde den følge hans familie, og det blir jo ugjevn fordeling der, om denne niesen får smykke til verdi av 30.000 + mens resten bare får en eller noen tusenlapper.

Nei, jeg ville nok gitt det et forsøk til jeg, få han til å se det med at han har null arv igjen om han utfører dette, og når hanfår barnebarn, så kan han angre på at han ga det bort til henne.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg forstår deg og hva du tenker, jeg ville ønsket det slik selv.

 

MEN, det er hans arv, dermed har du fint lite å si på hva han skal gjøre med det.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Jeg ville også ha tenkt at dette kunne vært en gave til første jente-barnebarn - kanskje som en konfirmasjonsgave. Det ligger jo veldig langt frem i tid. I mellomtiden - hvorfor kan ikke du bruke det?

 

Jeg ville hvertfallikke sett det som rett, om jeg skulle bruke mannens arv, tror nok en del av familien hans vil se skarpt på dem, om HI starter å bruke det...

[Mrs. Bouquet]

Syns det blir feil å gi en så dyr gave om det ikke er normalt ellers i slekta. Dessuten er ofte en konfirmant for umoden til å sette pris på det som arvegods. Tenk om hun selger det?

[Musemorbr /]

Han legger prisnivået veldig høyt da; hvis han skal holde det nivået til alle han er onkel til. For ikke å glemme at man normalt gir mer til egne barn. Om han forskjellsbehandler, risikerer han å lage uenighet og fiendskap dem imellom. En snill, men dum tanke. Ikke gjennomtenkt og voksent av han. Jeg er også enig i at det burde gå i arv innenfor hans slektslinje.

[Anonym bruker]

Vis han tråden..

Jeg hadde ikke gitt fra meg arven til en niese..

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg. Hadde heller ville spart det til eventuelt et barnebarn. Bestefaren min fikk en klokke for mangen år siden verdt over 30 000,- Han bestemte at den skulle gå i arv. Så søsteren min fikk den, og nå kommer den til å gå til eldste barnet hennes....o.s.v.

[GravidSomFy]

ENig med hun over, jeg. Det er hans arv, synes ikke du skal stikke nesa di så altfor langt opp i dette

[Anonym bruker]

Mannen din er dum.

Har ha gitt deg noe til 30000 før? Neppe.

Enkel fyr. Ikke snill. Enkel. For han er ikke snill med deg opp i dette.

[Anonym bruker]

Stusser over alle som sier "Det er hans arv". Hvis en gift og går fra hverandre skal alle verdier deles på to så lenge det ikke er noe særeie i bilde. Og som sagt er vi gift så har en jo gjerne felles økonomi. Ergo, arver jeg 200.000 så ser jeg på det som mannens penger også. Våre penger, selv om det er min arv. Derfor ville jeg absoutt ment at han hadde noe å si i forhold til hvordan disse pengene brukes..

 

Jeg mener ikke at HI har full råderett over smykket, men synes også hennes mening om hva som skal gjøres med smykket bør tas hensyn til.

[☆☆☆]

Ville støtta han, hans arv - hans avgjerd.