Avogtil ønsker jeg min egen mor død..

[Anonym bruker]

Jeg har hatt en forferdelig barndom. Helt ok materialistisk, og ingen systematisk avstraffing med vold.

Psykisk var det verre.. Da jeg var i opposisjon, kom hun med flere fæle utsagn; "Jeg er mer glad i hunden vår enn i deg", "Jeg skulle jo egentlig ta abort med deg, men faren din nektet meg det", "jeg vil aldri se deg for mine øyne mer", og en gang jeg ytret ønske om å ta livet mitt som 14åring, sa hun at det var helt opp til meg.

Hun kastet meg også ut da jeg ble gravid som 15åring, og sa jeg kunne komme hjem når jeg hadde tatt abort.

Hun har aldri vært omsorgsfull, og hun har aldri sagt at hun er glad i meg. Det har vært ti år uten kontakt mellom oss, men etter at jeg ble alenemor til ei jente uten andre besteforeldre, har jeg ønsket å pleie kontakten mellom oss igjen.

Men dette er utrolig vanskelig for meg! Hver eneste gang jeg har truffet henne, går jeg i en liten ukeog haater henne intenst. Hun ødela så mye for meg at jeg mange ganger ønsker henne en lang og smertefull sykdomsperiode..

 

Dette kan jo ikke være sunt i lengden. Og det er ikke mulig å snakke med henne om dette, for hun ser ikke selv hva galt hun har gjort.

Burde jeg vurdere å kutte kontakten? Eller er det riktig som jeg har tenkt at jenta mi trenger en bestemor? Hun har så liten familie at jeg mener det..:/

Takk for at du leste.

[skinnfilla]

Huff så fælt å lese:( jenta di trenger en bestemor men ikke en sånn en. Og du trenger vel heller ikke henne? Hun høres helt grusom ut ...

all ære til deg som har kommet deg opp og fram i livet.

 

Ville heller " adoptert" en bestemor:) fins mange ensomme eldre mennesker som ikke har familie

 

Sender deg en klem jeg:)

[Gulosten™]

Jenta di trenger kanskje ikke en bestemor, annet enn at det er veldig koselig og praktisk. Når det er sagt er jeg 100 % sikker på at hun ikke trenger den bestemora der.

 

Du trenger heller ikke en sånn person i livet ditt, og du gjør nok best i å kutte kontakten for alltid for din egen del. Fokuser på de personene i livet deres som er viktige og en ressurs for dere, har dere ingen så fokuser på de fine tingene og situasjonene dere kan lage sammen.

 

Jeg snakker av erfaring, har selv en mor som er helt tullete noen ganger, men er veldig snill mot barnebarna heldigvis. Jeg har derimot ikke noe stort behov for kontakt med henne.

[ærlig talt]

Jeg har hatt en forferdelig barndom. Helt ok materialistisk, og ingen systematisk avstraffing med vold.

Psykisk var det verre.. Da jeg var i opposisjon, kom hun med flere fæle utsagn; "Jeg er mer glad i hunden vår enn i deg", "Jeg skulle jo egentlig ta abort med deg, men faren din nektet meg det", "jeg vil aldri se deg for mine øyne mer", og en gang jeg ytret ønske om å ta livet mitt som 14åring, sa hun at det var helt opp til meg.

Hun kastet meg også ut da jeg ble gravid som 15åring, og sa jeg kunne komme hjem når jeg hadde tatt abort.

Hun har aldri vært omsorgsfull, og hun har aldri sagt at hun er glad i meg. Det har vært ti år uten kontakt mellom oss, men etter at jeg ble alenemor til ei jente uten andre besteforeldre, har jeg ønsket å pleie kontakten mellom oss igjen.

Men dette er utrolig vanskelig for meg! Hver eneste gang jeg har truffet henne, går jeg i en liten ukeog haater henne intenst. Hun ødela så mye for meg at jeg mange ganger ønsker henne en lang og smertefull sykdomsperiode..

 

Dette kan jo ikke være sunt i lengden. Og det er ikke mulig å snakke med henne om dette, for hun ser ikke selv hva galt hun har gjort.

Burde jeg vurdere å kutte kontakten? Eller er det riktig som jeg har tenkt at jenta mi trenger en bestemor? Hun har så liten familie at jeg mener det..:/

Takk for at du leste.

 

En slik bestemor trenger ingen! Dette hørtes helt forferdelig ut

Klem til deg

[ana_fi_hob_]

Jeg vet ( desverre ) akuratt hvordan du har det ang følelsene for mor di. Jeg orker ikke å legge ut alt her. Men send meg gjerne en Pm. Jeg lytter og prater gjerne med deg om det. Sender deg en støttende klem.

[Anonym bruker]

Hvordan er hun mot barnet ditt da? Vil si at det er av betydning for hva du skal gjøre.

 

Min mann ønsket sin mor død, og hun døde plutselig helt uventet. Han ønsket henne død på grunn av liknende ting som du nevner. Livet hans er blitt lettere etterpå, når han vet at hun ikke kan plage ham noe mer, men han innrømmer at han ofte savner hennes gode sider, og han skulle gjerne hatt en farmor til ungene. Vanskelig å vite hva man skal gjøre. Men hvis hun kun tar negative ting inn i livet ditt, er det vel ingen grunn til å opprettholde kontakten.

[Anonym bruker]

Hi her. Takk for mange støttende ord, det hjalp faktisk mer enn forventet!

 

Mot barnet mitt er hun ganske flink. Ikke kjempegod å besøke, men når hun først kommer er hun veldig engasjert.

Og jeg tenker jo også at bestemorrollen er jo mye mindre intens enn morsrollen, så jeg tror hun takler det greit.. Men jeg teller årene til de har etablert en slik type kontakt at jeg kan holdes utenfor, da.

Hun hjelper meg også veldig økonomisk.. Så jeg tenker egentlig at jeg bare får holde ut. Selv om jeg dagdrømmer om å se henne død etter å ha vært sammen med henne..:/

[Anonym bruker]

Kan det være at moren din prøver å si unnskyld ved å hjelpe deg økonomisk? Sier ikke at hun selv innser at hun har gjort deg vondt, men at det kan være noe av det som ligger bak?

Hvis hun hjelper deg er hun jo veldig glad i deg, selv om du ikke hører det i ord. Og du tar jo imot hjelpen?

 

Noen ganger må man bare svelge og aksepterer at foreldrene ikke ble slik man ønsket, og det kan være mange grunner for det.

 

Jeg slet veldig i ungdommen med en hard pubertet, og hatet min mor som var regelrett ufyselig mot meg. Nå som voksen og etter at flere barnebarn har vokst opp ser jeg et mønster, hun liker rett og sett ikke ungdommer. Hun elsker barn fra 0-7, da de bare sier "jada bestemor". Når barna begynner å motsi og opponere raser alt sammen. Hun hakker enda, men jeg overhører mest mulig.

 

Min mann har en mor som har gitt f.. hele livet, brukt vold og har hatt store rusproblemer hele tiden. Fra alkohol til piller siste årene. Hun gir enda f.. i barna og barnebarna selv om hun er 65 år. Hun forventer likevel respekt og krever at familien skal bry seg om henne.

Man kan ikke endre slike mennesker, mannen har ønsket endring i 30 år! Mannen har også ønsket henne død, tror det er naturlig å tenke slik når man hele tiden blir tråkket på og ikke får vite at man betyr noe av sin egen mor.

Mannen brøt til slutt med moren og slipper å tenke mer på det. Håpet var at hun ville se lyset og ønske kontakt, men det har ikke skjedd.

[Anonym bruker]

Hun kan jo være en god bestemor selv om hun var en dårlig mor.

Jeg synes det er riktig at du prøver, fungerer dette dårlig for barnet ditt og deg kan du jo bare fase henne ut igjen.

Og ha god samvittighet for at du prøvde.

 

Les arsenikktårnet av Ragde. Handler om akkurat dette..

 

Lykke til