Gå til innhold

Fortelle om spontanabort?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har dere holdt det hemmelig, eller fortalt det til "alle"?

Da jeg mistet fortalte jeg det til venner, familie (inkludert våre barn) og på jobb. Mange visste om graviditeten, men ikke alle. For meg var det naturlig å prate om. Men mannen min ble rasende. Han mente dette var veldig privat, og ikke min avgjørelse å ta alene, at alle skulle vite. Hvem har "rett"?? Ser i ettertid at jeg ikke burde fortalt til ungene at jeg var gravid før senere i svangerskapet. De ville jeg gjerne ha skånet for å høre om aborten.

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

ditt valg, han var sikkert trist for det som skjedde han og, men at du ikke salk få si noe og snakke om d er feil.

Skrevet (endret)

Jeg mener dere burde vært enige om dette. Din kropp, ja, men fosteret dere mistet var DERES. Altså vil jeg si at dette i stor grad gjaldt ham også. At det var naturlig for deg å snakke om dette, synes jeg ikke har noe å si. Selv om det var din kropp, så gikk dette ut over dere begge.

Endret av Miryks
Skrevet

Jeg mener dere burde vært enige om dette. Din kropp, ja, men fosteret dere mistet var DERES. Altså vil jeg si at dette i stor grad gjaldt ham også. At det var naturlig for deg å snakke om dette, synes jeg ikke har noe å si. Selv om det var din kropp, så gikk dette ut over dere begge.

Ja jeg vet det. Så har igrunnen lagt meg helt flat ovenfor han. (Mest for husfreden skyld. mener ennå jeg hadde rett ;)) Men hvordan kunne løse det anderledes? Skulle han bare fått viljen sin? Da ble det jo plutselig hans avgjørelse tatt alene.

Skrevet

Jeg mener dere burde vært enige om dette. Din kropp, ja, men fosteret dere mistet var DERES. Altså vil jeg si at dette i stor grad gjaldt ham også. At det var naturlig for deg å snakke om dette, synes jeg ikke har noe å si. Selv om det var din kropp, så gikk dette ut over dere begge.

Ja jeg vet det. Så har igrunnen lagt meg helt flat ovenfor han. (Mest for husfreden skyld. mener ennå jeg hadde rett ;)) Men hvordan kunne løse det anderledes? Skulle han bare fått viljen sin? Da ble det jo plutselig hans avgjørelse tatt alene.

 

Om du hadde, som jeg vil tro er en vanlig reaksjon for flere, behov for å prate om det, så synes jeg du kunne snakket med en psykolog/jordmor/helsesøster/lege.

Kompromiss, heter det. Du får snakket, men med en "uavhengig" tredjepart.

Skrevet

Jeg mener dere burde vært enige om dette. Din kropp, ja, men fosteret dere mistet var DERES. Altså vil jeg si at dette i stor grad gjaldt ham også. At det var naturlig for deg å snakke om dette, synes jeg ikke har noe å si. Selv om det var din kropp, så gikk dette ut over dere begge.

Ja jeg vet det. Så har igrunnen lagt meg helt flat ovenfor han. (Mest for husfreden skyld. mener ennå jeg hadde rett ;)) Men hvordan kunne løse det anderledes? Skulle han bare fått viljen sin? Da ble det jo plutselig hans avgjørelse tatt alene.

 

Om du hadde, som jeg vil tro er en vanlig reaksjon for flere, behov for å prate om det, så synes jeg du kunne snakket med en psykolog/jordmor/helsesøster/lege.

Kompromiss, heter det. Du får snakket, men med en "uavhengig" tredjepart.

Det tenkte jeg faktisk ikke på. Men hadde nok ikke valgt det allikevel. Var egentlig ikke en traumatisk opplevelse. Var heller ikke helt knust. Så behovet mitt for å prate med mine om det var mer fordi det føltes naturlig. Er en åpen person, har alltid vært det. Mannen er stikk motsatt. Kanskje det er det vi bør oppsøke psykolog for? Det hadde jeg likt, mens han hadde fått hjerteinfarkt bare av tanken ;)

 

Skrevet

 

Det tenkte jeg faktisk ikke på. Men hadde nok ikke valgt det allikevel. Var egentlig ikke en traumatisk opplevelse. Var heller ikke helt knust. Så behovet mitt for å prate med mine om det var mer fordi det føltes naturlig. Er en åpen person, har alltid vært det. Mannen er stikk motsatt. Kanskje det er det vi bør oppsøke psykolog for? Det hadde jeg likt, mens han hadde fått hjerteinfarkt bare av tanken ;)

 

There's your answer. Han er ikke en åpen person. Så å snakke om noe så personlig og sårt som en abort er nesten en selvfølge at han ikke vil med "alle og enhver", heller ikke at du fortelle alle om det. Selv om det er naturlig for deg.

Skrevet

 

Det tenkte jeg faktisk ikke på. Men hadde nok ikke valgt det allikevel. Var egentlig ikke en traumatisk opplevelse. Var heller ikke helt knust. Så behovet mitt for å prate med mine om det var mer fordi det føltes naturlig. Er en åpen person, har alltid vært det. Mannen er stikk motsatt. Kanskje det er det vi bør oppsøke psykolog for? Det hadde jeg likt, mens han hadde fått hjerteinfarkt bare av tanken ;)

 

There's your answer. Han er ikke en åpen person. Så å snakke om noe så personlig og sårt som en abort er nesten en selvfølge at han ikke vil med "alle og enhver", heller ikke at du fortelle alle om det. Selv om det er naturlig for deg.

Okey da! :)

Vet egentlig at du har ett poeng, har bare litt vanskelig for å innrømme nederlag ;)

Skrevet

 

Okey da! :)

Vet egentlig at du har ett poeng, har bare litt vanskelig for å innrømme nederlag ;)

 

Kjenner meg igjen der ;) Lett når man ikke står midt oppi det selv :P

Jeg er også en "naturlig prater" (nytt ord!), men vet at gubben ikke liker at jeg bretter ut om alt i vårt liv. Tar det meste med psykologen, og spør om det er greit at jeg snakker om hva det enn er til søsteren min, som som oftest får vite alt, om det er greit for ham ;p

Skrevet

fordi om han ikke ønsker og snakke om det, betyr ikke at hun ikke skal få lov til det, skal ikke være nødvendig at man skal ha tilatelse fra mannen sin om og snakke om noe som har hendt henne også. det samme gjelder om det var motsatt. trenger selvsakt da ikke snakke om det når han er til stede.

Skrevet

fordi om han ikke ønsker og snakke om det, betyr ikke at hun ikke skal få lov til det, skal ikke være nødvendig at man skal ha tilatelse fra mannen sin om og snakke om noe som har hendt henne også. det samme gjelder om det var motsatt. trenger selvsakt da ikke snakke om det når han er til stede.

 

Så om han ville snakket om det til alle hvis hun f.eks var voldtatt, så hadde det vært greit?

Er ikke snakk om tillatelse, men om å ta hensyn til at man ikke er alene om det som skjedde.

Skrevet

fordi om han ikke ønsker og snakke om det, betyr ikke at hun ikke skal få lov til det, skal ikke være nødvendig at man skal ha tilatelse fra mannen sin om og snakke om noe som har hendt henne også. det samme gjelder om det var motsatt. trenger selvsakt da ikke snakke om det når han er til stede.

 

Så om han ville snakket om det til alle hvis hun f.eks var voldtatt, så hadde det vært greit?

Er ikke snakk om tillatelse, men om å ta hensyn til at man ikke er alene om det som skjedde.

er da en helt annen sak om man blir voldtatt. tåpelig og komme med den.
Skrevet

Jeg mener dere burde vært enige om dette. Din kropp, ja, men fosteret dere mistet var DERES. Altså vil jeg si at dette i stor grad gjaldt ham også. At det var naturlig for deg å snakke om dette, synes jeg ikke har noe å si. Selv om det var din kropp, så gikk dette ut over dere begge.

 

så.utrolig enig med deg.

Man kan ikke bare være så.egoistisk at man forteller om det uten å være enig. det er ingen selvfølge at han hadde behov for at hele verden visste om det, og deretter mot sin vilje måtte trengenå.svare på spørsmål om noe han synes er for privat.

 

og ja, har mistet mange ganger selv. I er alle forskjellige, men for meg og oss så var det så vondt at vi ikke orket å.dele det med alle. vi jobbet oss gjebbom disse SAene sammen, og ble enige om å måtte trenge å snakke om det når det passet andre, minst mulig.

 

jeg hadde blitt utrolig stresset og lei meg dersom han hadde tatt et slikt valg alene, dersom det i aller høyeste grad angår oss begge.

 

at det er kvinnens kropp er helt uten betydning.

det er så sjåvinistisk og si ass.

 

 

Skrevet

En del feil valg av ord her... og staveleifer. jeg er proppfull av morfin, og det som kanskje ikke er helt korrekt å bruke av ord i teksten over, virket veldig naturlig og korrekt i skrivende stund. ber om forståelse for dette da jeg er "dritings" i huet. huff

Skrevet

En del feil valg av ord her... og staveleifer. jeg er proppfull av morfin, og det som kanskje ikke er helt korrekt å bruke av ord i teksten over, virket veldig naturlig og korrekt i skrivende stund. ber om forståelse for dette da jeg er "dritings" i huet. huff

hadde ikke problem med og skjønne hva som sto :)
Skrevet

] er da en helt annen sak om man blir voldtatt. tåpelig og komme med den.

 

Forklar. Hvordan er det forskjellig?

Det er sårt, vondt og ufattelig å skjønne at det skjedde akkurat _deg_, og til dels den du er sammen med. Begge deler går i en eller annen grad ut over din bedre halvdel.

Skrevet

den en saken er noe som har skjedd med begge, den andre er noe som har skjedd med en av partene. da er det opp til den ene parten om hun vil snakke om det. det blir feil og samenligne en spontan abort og voldtekt. skjønner du ikke det ? noen fol har behov for og snakke med folk o ting som skjer i livet. hvis dette er hennes måte og takle det som skjedde på hvorfor skal hun da ikke få lov til det ? hun tvinger ikke mannen til og snakke om det? og siden di fleste viste om det så må di jo si at di mistet så det er jo ikke slik at di ikke viste noe i det hele tatt. jeg mener at dette er vært sitt valg og ta. folk er forskjellige og takler ting på forskjellige måter.

Skrevet

den en saken er noe som har skjedd med begge, den andre er noe som har skjedd med en av partene. da er det opp til den ene parten om hun vil snakke om det. det blir feil og samenligne en spontan abort og voldtekt. skjønner du ikke det ? noen fol har behov for og snakke med folk o ting som skjer i livet. hvis dette er hennes måte og takle det som skjedde på hvorfor skal hun da ikke få lov til det ? hun tvinger ikke mannen til og snakke om det? og siden di fleste viste om det så må di jo si at di mistet så det er jo ikke slik at di ikke viste noe i det hele tatt. jeg mener at dette er vært sitt valg og ta. folk er forskjellige og takler ting på forskjellige måter.

 

Du skjønner heller ikke, tydeligvis.

En voldtekt går også utover begge.

Den andre parten må se at partneren kanskje sliter etter voldtekten. Det kan være mareritt, traumer, angst for seksuell kontakt osv. Det går utover vedkommende psykisk.

 

En SA går også utover den andre parten. Vedkommende der mistet noe h*n hadde gledet seg til og over med sin kjære. Det kan være sårt for ham å prate om det. Ja, de ville sagt det før eller siden. Men det er en stor forskjell på å bare si "vi mistet, dessverre", og å brette ut i det vide og det brede om alt mulig rundt det. Hun tvinger ikke mannen til å snakke om det, nei, men hun snakker om noe som omhandler ham, noe han ikke ønsker.

 

Når det gjelder en slik sak, så er en to om det. Og da må man ta hensyn til hverandres ønsker og behov for å takle det.

Skrevet

den en saken er noe som har skjedd med begge, den andre er noe som har skjedd med en av partene. da er det opp til den ene parten om hun vil snakke om det. det blir feil og samenligne en spontan abort og voldtekt. skjønner du ikke det ? noen fol har behov for og snakke med folk o ting som skjer i livet. hvis dette er hennes måte og takle det som skjedde på hvorfor skal hun da ikke få lov til det ? hun tvinger ikke mannen til og snakke om det? og siden di fleste viste om det så må di jo si at di mistet så det er jo ikke slik at di ikke viste noe i det hele tatt. jeg mener at dette er vært sitt valg og ta. folk er forskjellige og takler ting på forskjellige måter.

 

Du skjønner heller ikke, tydeligvis.

En voldtekt går også utover begge.

Den andre parten må se at partneren kanskje sliter etter voldtekten. Det kan være mareritt, traumer, angst for seksuell kontakt osv. Det går utover vedkommende psykisk.

 

En SA går også utover den andre parten. Vedkommende der mistet noe h*n hadde gledet seg til og over med sin kjære. Det kan være sårt for ham å prate om det. Ja, de ville sagt det før eller siden. Men det er en stor forskjell på å bare si "vi mistet, dessverre", og å brette ut i det vide og det brede om alt mulig rundt det. Hun tvinger ikke mannen til å snakke om det, nei, men hun snakker om noe som omhandler ham, noe han ikke ønsker.

 

Når det gjelder en slik sak, så er en to om det. Og da må man ta hensyn til hverandres ønsker og behov for å takle det.

gidder rett og slett ikke ta denne diskusjonen med deg. siden jeg har opplevd voldekt over flere år. og tydelig har et helt annet syn en deg. som jeg og sa i det jeg skrev. folk er forskjellige.
Skrevet

]gidder rett og slett ikke ta denne diskusjonen med deg. siden jeg har opplevd voldekt over flere år. og tydelig har et helt annet syn en deg. som jeg og sa i det jeg skrev. folk er forskjellige.

 

Welcome to the club. Misbruk i tidlig alder, her......

Merkelig at jeg har et annet syn enn deg da, og klarer å se dette fra begges parter.

Skrevet

]gidder rett og slett ikke ta denne diskusjonen med deg. siden jeg har opplevd voldekt over flere år. og tydelig har et helt annet syn en deg. som jeg og sa i det jeg skrev. folk er forskjellige.

 

Welcome to the club. Misbruk i tidlig alder, her......

Merkelig at jeg har et annet syn enn deg da, og klarer å se dette fra begges parter.

man kan oppleve samme skjebne men det betyr ikke at man takler ting på samme måte eller får likt syn på ting. klarer fint og se det fra begge parter. er bare ikke enig i det du sier.
Skrevet

Om du hadde sett det fra begges sider, så ville du skjønt hvorfor mannen kanskje ikke vil snakke om det.

 

But anyways. Skal dra kverulantiske meg til sengs. G'night!

Skrevet

En del feil valg av ord her... og staveleifer. jeg er proppfull av morfin, og det som kanskje ikke er helt korrekt å bruke av ord i teksten over, virket veldig naturlig og korrekt i skrivende stund. ber om forståelse for dette da jeg er "dritings" i huet. huff

hadde ikke problem med og skjønne hva som sto :)

 

:) så bra! Vet det er irriterende å lese sånne innlegg der det ser ut som.en førsteklassing har skrevet. hehe.

Skrevet

]gidder rett og slett ikke ta denne diskusjonen med deg. siden jeg har opplevd voldekt over flere år. og tydelig har et helt annet syn en deg. som jeg og sa i det jeg skrev. folk er forskjellige.

 

 

 

Welcome to the club. Misbruk i tidlig alder, her......

Merkelig at jeg har et annet syn enn deg da, og klarer å se dette fra begges parter.

 

her også. som barn og som voksen, av forskjellige personer.

.skader ikke å kunne klare å se ting i perspektiv likevel. alle er forskjellige ja, men at det ikke rammer begge er en drøy påstand

 

jeg er enig med deg, Miryks

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...