Føler meg så utenfor..

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hvordan jeg ska forklare alt uten at det skal bli så fryktelig laaaangt men here goes.

 

Er ei jente på 25 år som alltid har hatt lite venner. Slik har d vært hele oppveksten også. Hadde tre faste venninner som jeg annså som mine bestevenninner i fra alderen 7 år. Frem til jeg fikk barn som 19 åring følte jeg de skle i fra meg, holdt meg mye utenfor, kom aldri på besøk osv. Så de treffer jeg ikke lenger, savner de faktisk ikke heller.

 

MEN, for 4 år siden traff jeg hun som frem til idag så på som min besteveninne. Lik meg på alle måter, tok meg inn i varmen til jentegjengen hun hadde fra før og vi to ble som erteris. Men alltid var jeg likevel så utenfor, jentegjengen inviterer meg sjelden på playdates med ungene, lunsj, finne på no i helgene osv. Bare hun de spør, aldri meg.For hun var min nærmeste, jeg hadde ingen andre, bare bekjente liksom. Så det siste året har det dukket opp ei jente som jeg kjenner da(gikk en del sammen for mange år siden) hun kjenner også mi bestevenninne. Føler jeg suger på å forklare men håper dere henger med. Uansett så har hun kommet inn i bildet, og jeg føler hun stjeler venninna mi fra meg. Inviterer støtt og stadig henne opp, aldri meg. Tekster ho på tlf 24/7 og hver gang vi er i syforening(hun er også med da) så er det nesten som hun sitter oppå venninna mi. Jeg føler hun bevisst gjør dette, passer alltid på å nevne ting hun og venninna mi har gjort gjort, for å presisere at jeg ikke var der. Nå skal også hun intrengeren gifte seg og selvfølgelig er venninna mi blitt forlover.. Ikke fatter jeg hvorfor men nå føler jeg bare at jeg har mista ho..

ååårh hva ska jeg gjøre liksom, klarer liksom ikke si noe heller for da føler jeg meg bare dum.

 

D gjør så vondt for jeg har vokst opp meg å bli så skuffa og brukt av venninner opp igjennom å blir så utrolig lei meg nå i voksen alder så skjer det igjen.. Blir dytta utenfor.

 

Måtte bare lette hjertet mitt litt..

[Anonym bruker]

Huff da Føler med deg.

Jeg tror du heretter ikke skal sette nye venninner sammen, ha de hver for seg så de ikke blir kjent med hverandre

[Studine mevik]

Jeg kan relatere meg til hvordan du har det. Vi flyttet da jeg gikk på barneskolen, så jeg har ingen kontakt med venninner derfra og dit vi flyttet fikk jeg aldri god kjemi med folk på den måten, før vgs da jeg fikk de som jeg per idag ser på som mine beste venner, men vi har nesten ikke kontakt nå og ser hverandre kanskje 1 gang i året og snakker ikke med hverandre noe særlig utenom det. Så i hverdagen har jeg bare min bestevenn i heimen(altså mannen min), som selvfølgelig er super, men ingen venninne. Vi har flere vennepar, men siden vi hittil er eneste med små barn så er det sjelden vi treffer dem.

 

Du må bare heve deg over det og tenke på de gode tingene i livet. Jeg sender deg en klem og send meg gjerne en pm hvis du vil ha noen å maile med, kanskje vi t.o.m bor nærme hverandre:D

[løvebrøl]

De kjente hverandre fra før disse to men mange år siden de gikk sammen. Så plutselig nå som jg og min venninne var blitt så close kom ho å ødelagg alt.. jeg klarer ikke la vær å ikke ta det til meg, blir bare så lei meg å vil helst bare gråte å ikke gjøre noenting. Husker jeg tenkte da jeg var tenåring at.når jeg ble voksen skulle det bli bedre, da kom jeg til å ha gode venner osv.. Men slapp det :-( Skikkeli sårt tema..