Hjelp meg :(

[Anonym bruker]

Kan begynne med å fortelle litt om min sønn på 10 mnd som er kjempe vanskelig å legge han både på dagtid og kveldtid.

Jeg må byse han byse byse og byse og synge for han. Enten sovner han ved bysing eller ved pupp.

JEg har prøvd litt med skrikerkur, men klarte ikke å fortsette, for det gjorde såå vondt å se han gråte. HAn sover ikke i vogn heller, han VIL han bare meg, han vil sove på fanget mitt, greit nok, men jeg kan jo ikke fortsette slik. ( har blitt gravid igjen, magen vokser jo fort og kommer i veien)

De dagene jeg er tålmodig går d greit, men som oftest ender hele saken med at jeg SKRIKER til han, skirker skikkelig til han, da blir han stille og sovner fort. MEN ... jeg får så dårlig samvittighet at jeg sitter her og gråter mens jeg skriver til dere uuffff

stakkar lille gutten min...

Vet ikke om han blir redd når han ser at jeg skriker, føler seg utrygg...

Hva synes dere, vet dere åsen er det med barn?? Blir de redde?? utrygge?? kommer de til å huske de senere i livet??

[Anonym bruker]

Dette er nok ikke helt det du ønsker å høre, men når omsorgspersoner ofte (for du skriver at det "ofte ender" med) skriker til barna sine, og især så små babyer som trenger mye nærhet, omsorg og trygghet så kan man ødelegge noe av relasjonsbyggingen, både mellom foreldre og barn, og barn til andre (noe som ofte kommer frem når barnet blir voksen og får barn selv).

 

Så ja, det kan være skadelig det at du ofte skriker til barnet ditt. Jeg beklager, men når du spør så må det sies.

 

Søk hjelp! Du er nok ingen dårlig eller slem mamma, men du har gått deg litt vill og trenger hjelp, veiledning og en skulder å gråte på.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

åh kjære 2#

Jeg gråter for det du skrev tilbake

Tusen takk for det du skrev, men hvor kan jeg søke hjelp? hos psykolog eller helsesøster?

JEg vil ikke skade barnet mitt på ingen måte

SKAL kjerpe meg

[Anonym bruker]

Har du en mann, samboer eller kjæreste du kan snakke med? Eller er du alene?

 

Har du en mann i huset så kan du begynne der. Er du alene så kontakt helsesøster eller fastlege for hjelp. Du trenger nok ikke mye hjelp, men en liten snuoperasjon og kanskje at noen også kan se på barnet for å finne ut hvorfor han ikke vil sove.

 

Om du er alene: Har du noe form for avlastning? Jeg kan tenke meg at du sikkert er utrolig sliten og det er også viktg at du selv får nok søvn, mat og at du får slappet av innomellom.

 

Ring helsesøster / fastlege i morgen den dag.

 

#2

[HeleneBeate]

Av og til kan det hjelpe å bare ha gutten din ved siden av deg i sofaen med TV på, dempet lys og snakke rolig til han, stryke han på hodet eventuelt på magen i sirkelbevegelser, men la han bli liggende. Beroligende snakk og stryk, kan være verdt et forsøk. Jeg husker at jeg ofte satt og strøk min datter i pannen og da roet hun seg.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Kontakt helsesøster eller fastlege, det er slitsomt når ungen ikke vil sove, kjenner meg igjen der, her gjorde jeg som deg noen turer, men ble totalt forskrekket, og kontaktet helsesøstra, fikk snakke med psykologen på helsestasjonen, og fikk veiledning av helsesøster.. Etter noen runder med testing og feiling, så fant vi en måte for ungen å sove på. Nå er vi derimot tilbake til en del tullball fra gutten på 20 mnd, da han har ny seng, og det har vært en prøvelse, men i dag gikk det lettere igjen, så jeg håper jeg enderlig kan slutte å gråte i frustrasjon nårhan enderlig sovner for kvelden, men heller holde maska og få han til å sove, en å rope noe mer til han.

[Ikkenonick]

Jeg brukte bæretøy i periodene mine småjenter var på samme måte. De ville KUN sove hos og med meg.

Jeg tenker også litt slik, at dette er en fase, en periode. Et barn under 12 mnd kan ikke få for mye nærhet, hvorfor ikke bare gi ham det? Skal du noe annet kanskje? (Nå antar jeg her at du er i permisjon selvfølgelig)

 

Så, tenk på det på denne måten; skal du egentlig noe annet? Husvask, klesvask mv kan vente. Du får aldri tilbake denne tiden og denne muligheten. Dekk behovet hans, vær der, nyt det! Det er nemlig det jeg angrer mest på selv, at jeg ikke gjorde akkurat det med førstemann her. Med to tette var det vanskeligere med nummer to, men jeg hadde mer erfaring og visste hvilke ting jeg IKKE ville gjenta.

 

Så, konklusjonen må bli, hva annet skal du bruke tiden han sover til? Kan du ikke bare snu på flisa og se det som en positiv ting at han synes du er det mest fantastiske i verden og at akkurat nå, og sikkert i en periode fremover trenger han deg, og bare deg? Verdt et forsøk

[Anonym bruker]

Takker igjen for gode svaret dere 2#, 4# og 5# eller vare det 6# kansje

 

Jeg har mann som jobber mye, eller har familie rundt meg, men alle er jo oppatt med sitt, så forventer heller ikke noe hjelp fra de.

 

Men skal snakke med hs imorra, har fortalt dem om søvn problemet hver gang vi var på kontroll med gutten min.

 

Dette med stryking på magen samtidig se på TV, er nok verdt å prøve, siden gutten min elsker å se på tv ( barnetv)

 

takker igjen alle dere.

[Anonym bruker]

Ta kontakt med en manuell terapeut eller kiropraktor også, du kan bare ringe dem, du trenger ikke henvisning fra lege. Det hender de små kan ha låsninger i rygg-nakke som de trenger å få justert, låsninger som gjør at de kan ha ubehag når de legger seg, eller som skaper "uro" og ubalanser i kroppen.

 

Kjøp også gode tarmbakterier på helsekosten (aldersbestemt for hans alder) og begynn å gi ham dette også. En del har ubalanser i tarmsystemet som gjør at de kan ha mageknip, eller som bare skaper ubalanser i kroppen som gjør at de ikke greier å roe seg.

 

Synes det er bra du skriver her, for det er jo tydelig at du ønsker å endre situasjonen og at du vet at den måten du håndterer det på i dag ikke er riktig.

Ingen er ufeilbarlige, men da må man bare gjøre alt man kan for å rette disse feilene. Du får nok snudd dette, men ta kontakt med hs også, slik at DU får støtte og råd oppi det hele i tillegg til at de sikkert har tips å gi deg.

 

Lykke til!