Anonym bruker Skrevet 22. oktober 2012 #1 Skrevet 22. oktober 2012 Om man må forandre bosituasjonen drastisk om man vil ha hvert sitt.
Anonym bruker Skrevet 22. oktober 2012 #2 Skrevet 22. oktober 2012 Datteren vår sover med oss enda... Hun er tre år. Vi må kjøpe større hus
Anonym bruker Skrevet 22. oktober 2012 #3 Skrevet 22. oktober 2012 Hva om man ikke har råd til det da og må gå fra leid leilighet til å leie om man skal ha fler rom? Nysgjerrig på hva folk tenker hl
Nullstress;) Skrevet 22. oktober 2012 #4 Skrevet 22. oktober 2012 Jeg tenker at det er opp til hver familie. Man hører om de barna som har egne rom, men alikevel sover i samme seng som mamma og pappa. Min datter ligger i egen seng, sover i den hele natten, legger seg før oss. Eneste forskjellen på vår datter's situasjon og de barna som har egne rom, er at vi sover på samme rom som henne og at hun har et lekehjørne i tv-stua Man skal ikke "bo seg ihjel" bare for et ekstra soverom... blir nok folk av våre barn òg
Gjest sug lut Skrevet 22. oktober 2012 #5 Skrevet 22. oktober 2012 Så lenge det er nødvendig og ikke barnas integritet blir kompromittert av det. Når tenåringen skal nappe løken i fred kan det hende det er greit at foreldre flytter inn på stua.
Anonym bruker Skrevet 22. oktober 2012 #6 Skrevet 22. oktober 2012 Er bare meg og sønnen også. Sånn det er nå så fungere det greit. Ligger ikke i samme seng, har en slags familiekøye, bare at han ikke ligger rett over meg om dere skjønner Men lurer litt på hvor lenge andre tror det kan fungere?
Gjest sug lut Skrevet 22. oktober 2012 #7 Skrevet 22. oktober 2012 Kjenner noen som har bodd med ett soverom helt til barnet var voksent og flyttet ut, av økonomiske grunner, og da var det en periode der de delte rom fullstendig, så satte de opp en slags skillevegg/romdeler så det ble litt mer privat (men fortsatt bare ett rom) og tilslutt flyttet foreldre i stua. Det gikk uten stort drama.
3 gleder Skrevet 22. oktober 2012 #8 Skrevet 22. oktober 2012 Det tror jeg er helt individuelt. Er det slik at at det vanskelig for dere å gjøre noe med det pga bosituasjon, tror jeg det går fint å tilpasse seg det faktumet. Det er som sug lut sier over her da. Etterhvert får jo gutten mer behov for privatliv etc, og dermed nærmer dere en naturlig følelse av at det ikke fungere lengre. Men det er kanskje noen år frem i tid:) Jeg har ingen tanker om at det ikke skal fungere sånn som du forklarer situasjonen deres.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå