Mannen har ikke snakket med meg siden torsdag :(

[Anonym bruker]

Han sliter med temperament og svingende lynne. I lange perioder er han veldig forelsket i meg og lett å leve med. Så går han gradvis tom og kan bli sint og sur for ingenting. Kan si ting som sårer og bryr seg bare om seg selv. Jeg er pga hans skiftende humør defensiv og prøver å fungere så godt jeg kan. Nyter halvhjertet hans gode perioder og kjemper meg med tungt hjerte gjennom de dårlige. Jeg har for lengst sluttet å være den kosete, hengivne jenta. Og mannen sutrer mye over at han ikke får nok kjærlighet. Vi har sex og gjør det meste sammen. Men jeg gjør det for han.

Nå har han igjen glidd inn i den sure perioden og har kun snakket til meg av nødvendigheter. Ellers ikke snakket til meg hele helgen. Og dro på jobb uten å si headet. Tør ikke be om en prat eller ta det opp nå. For når han er slik er han en tikkende bombe. Vet av erfaring at kommunikasjon nå er å få slengt masse drit i trynet. Så er så lei meg og sliten av dette. Enten går det over av seg selv eller så må må det rakne for han og han ikke er ferdig før han har hatt et trassutbrudd.

Vær sjeleglad om du har en stabil mann.

[Anonym bruker]

Mannen din MÅ være bipolar - jeg er ikke i tvil.

Jag han til legen. Hvis han nekter sÅ flytter du ut (kanskje bare for noen dager, men sÅ han skjønner at du mener alvor!). Ingen kan leve sÅnn.

[Anonym bruker]

Sånn er pappaen min også, han er bipolar.... Det finnes det faktisk medisiner for, men min pappa nekter ta dem. Han nekter å innse at han har et problem, han mener seriøst det er verden rundt han sin feil, bestandig, aldri noe som er hans feil.

 

Skjønner godt at mamma gikk fra han for å si det sånn, selv om jeg selvfølgelig er glad i han er det utrolig slitsomt å forholde seg til slike mennesker. Enten blid, engasjert, generøs og kjærlig, eller plutselig innesluttet, sur, hilser ikke, åpner ikke døren og tar ikke telefonen. Vanskelig!

 

All mulig medfølelse til deg.

[Anonym bruker]

Jeg har en sånn mann og han er bipolar.. Hadde jeg visst fot 10 år siden hvordan jeg kom til å ha det i dag, så hadde jeg aldri involvert meg og fått barn med ham.. Med mindre du er skikkelig sterk kommer du til å bli nedbrutt til slutt, og da kommer han mest trolig ikke til å kunne være der for deg, støtte deg og hjelpe deg..

 

Jeg har gått inn i en dyp depresjon nå etter mange år med en ustabil mann som tar meg med storm i sine gode perioder, og drar meg lang langt ned i sine dårlige perioder..

 

Ønsker ikke det livet her for min verste fiende en gang.. Alle fortjener å føle seg elsket og få hjelp og støtte når de er svake..

 

Håper du kommer deg bort fra mannen din..

[Anonym bruker]

Mannen min er også sånn, det er derfor jeg sterkt råder deg til å tvinge ham til å søke hjelp.

 

Min mann er svært godt medisinert, så vi har fått et akseptablet liv sammen nå. Før han fikk riktige medisiner var livet svært uforutsigbart og slitsomt.

 

Hilsen #2.

[Anonym bruker]

Min mann er medisinert, men har likevel svingninger og opptrer irrasjonelt til tider.. Ofte glemmer han den også. Og om jeg spør om han har tatt den tar han det ofte som kritikk.. Ikke alltid ting blir så mye bedre av medisiner heller..

 

Hilsen #4

[Anonym bruker]

Takk for svar. Noen som kan gi meg et godt argument å bruke i en god periode så han går til legen. Er det lege forresten? Når han er glad i meg igjen så er han perfekt i egne øyne. I dårlig periode er det pga meg påstår han. Eller at vi har et så kjølig og problematisk ekteskap. Han sier det er derfor han får disse periodene. Ikke fordi han har problemer :-/

 

Hovedinnlegger

[Anonym bruker]

En ting til.. Siden han nekter plent så er jeg redd for at han vil gjøre alt han kan for å overbevise ekspertene om at han er helt normal og jeg tar feil som vanlig. Han har god talegave og er en god selger. Hvor flinke er eksperter på å se igjennom slikt?

 

Hovedinnlegger

[Anonym bruker]

Takk for svar. Noen som kan gi meg et godt argument å bruke i en god periode så han går til legen. Er det lege forresten? Når han er glad i meg igjen så er han perfekt i egne øyne. I dårlig periode er det pga meg påstår han. Eller at vi har et så kjølig og problematisk ekteskap. Han sier det er derfor han får disse periodene. Ikke fordi han har problemer :-/

 

Hovedinnlegger

 

Blir vel ikke mer klassisk enn dette nei...

Han må kontakte fastlege, så får han hjelp derfra, evt en henvisning videre. Men det er ikke lett, når han i egne øyne ikke har problemer er det ikke lett å få en mann til lege.

[Anonym bruker]

Min også er sjarmerende som fy, og har en ekstrem evne til å snakke folk rundt.. Han hadde andre problemer i tillegg som gjorde at han gikk med på å gå til lege.. Angst/depresjon.. Så etter mange år med prøving og feiling ble han utredet for bipolaritet og fikk full score..

 

Om din ikke vil til legen så kanskje familieterapi hadde vært et sted å starte? For noen kan det hjelpe å se seg selv gjennom en nøytral 3 part..

 

Hilsen nr 4

[LillaGorilla♥♥]

Har dere barn sammen? Hvordan er det for barna å leve midt oppi dette? Og er han sånn med dem?

[Anonym bruker]

Har dere barn sammen? Hvordan er det for barna å leve midt oppi dette? Og er han sånn med dem?

 

Det går ikke så mye ut over de. Da hadde jeg tatt grep og stukket. Ofrer ikke barna mine. Men han trår for langt noen ganger. Han får kort lunte og liten tålmodighet med de. Han kan være litt lemmen og bråsint. Men han har aldri tatt i de eller brølt til de. Meg kan han brøle til derimot når barna ikke er der.

Men stort sett fjerner han seg selv når det tipper over. Blir han stresset i en ut av døra situasjon så bare går han i bilen og jeg står igjen og må ta vrange barn som nekter å ta på seg klær eller trøste trassige barn.

Så deres opplevelse er nok at pappa noen dager er sur og blir fort sint. Synd.

På den annen side forguder de pappaen sin når han har det bra. Barn er svært lojale. På godt og vondt :-/

 

[kjærestenogmæ]

Familieterapeut er en veldig bra plass å starte for å få frem problemene. Dit vil han kanskje gå når det er fotholdet det gjelder? Men selv m jeg skrev et annet innlegg om bipolar lidelse så mener jeg ikke at pårørende sjal finne seg i alt. Å du bør tolerere enda mindre om dere har barn. Lykje til

Er ikke lett dette..