Fader meg ikke lett med tenåringer i hus!

[Anonym bruker]

Hugser moren min var vanvittig streng (ikke bare jeg som sa det) og jeg hadde et voldsomt "respekt" for henne. Hun spilte mye på det psykiske, og var aldri snakk om å stå opp og si henne imot. Lang historie og vi har ikke kontakt i dag.

Lovte meg selv at jeg aldri skulle være slik mot mine barn. Men, når man er oppdratt på en måte, er det vanskelig å snu seg rund. å faktisk vite som er rett.

Nå har jeg to tenåringer i hus, og hormonene flyter.... Og i dag tidlig fikk jeg rett og slett nok. Yngste var skikkelig stressa, sur og direkte ufin. Eldste har snudd døgnet (vert på overnatting) og var trøtt og sur. Men, er da virkelig ikke normalen (som hun mente) at 15 åringer er oppe til 5-6 tiden og sover til langt på dag... De to beste venninnene hennes har foreldre som tillater det meste, og da synes hun det er blodig urettferdig at jeg ikke gjør det samme.

Kjenner det bobbler inne i meg nå. Har fjernet dataene deres, og skal ha en alvorsprat med de når de kommer hjem. Greit man er hormonell, men å snerre til småsøsken, trampe avgårde, ikke rydde etter seg og hisse seg opp for bagateller går utover alle. Skulle ønske jeg kunne skru frem tiden 2-3 år

Noen som har fasiten på hvordan oppdra tenåringer??

[Anonym bruker]

Jeg har ingen fasit, sliter med det samme. Gutt 13.

 

Alle har 1-3 stk 18 års drapsspill, softgun og konto som aldri blir tom. Det verste er at ikke 1-3 i klassen har(slik som normalen var før da jeg klagde "alle har", men 1-3 IKKE har.. Og jeg er en av de tverre hurpene av mødre..

 

Jeg tar pcen titt og ofte, alternativ husarrest blir brukt, mobilen får ikke påfyll osv. Jeg ser for meg noen pyton år framover

 

En ting er sikkert, det hjelper ikke å belønne på forhånd. Lønner seg rett og slett ikke å være snill!

Og tipser dere med yngre barn - selv om barnet er perfekt som 8 åring(hører etter, høy moral etc.), så kan det fort snu!

[Anonym bruker]

Har 3 yngre på 2, 4 og 7 år. De står med store øyne å ser på de eldre søskenene. Jeg blir irritert og oppgitt, og da er det fort det går utover de yngste. Og ikke minst tar de fort etter...

Har skjønt man rett og slett bare må være upopulær iblant. For har vist uansett ikke peiling ;-)

[Gjest Kira bjeffer!]

Jeg ser at jeg har noen utfordringer foran meg ja.....

[Anonym bruker]

Hehe! Ja Og når mine to eldste er "voksne" er de 3 yngste tenåringer! Satser på at de er litt enklere...

[Anonym bruker]

Hehe! Ja Og når mine to eldste er "voksne" er de 3 yngste tenåringer! Satser på at de er litt enklere...

 

Vel... ikke for å ta motet helt fra deg.. men tror du ikke de yngste

nå lærer av de to eldste?

[Anonym bruker]

Det er vel ikke så uvanlig eller farlig om 15 åringen er oppe til 6 en natt innimellom og sover lenge neste dag, men det er jo en selvfølge å komme seg på skolen på mandag.

At de er sure og tverre er nok også helt normalt og noe du må leve med en stund. Det er ikke morsomt, men et opprør som sansynlig vis er ganske sundt både for barna og undommene.

[Gjest amandine]

Hvis det er en trøst, det går over. Her fikk vi gullungen tilbake da hun bikket 19. Finere enn noensinne, og like hengiven som da hun var baby. Bare at hun nå, et par år senere, ikke lenger bor hjemme;-)

[Anonym bruker]

Heldigvis gjelder det ikke oss enda. Men jeg tror at det kommer en tid da venner og deres menign er mer fornuftig og riktig enn alt hva vi foredlre noengang har lært de. Etter noen år vil de forhåpentligvis falle tilbake på lærdommen vi gav de som små, men mens tenåringshormonene raser som verst er det nok bare og krysse fingre for at de velger "gode venner" og at feilene de gjør ikke gir for alvorlige konsekvenser. Mye av det vi nekter våre barn/ungdommer er jo på grunn av at vi ikke vil de skla få problem. GJøre livet letter for de med andre ord. Men vi må vel bare innse at alle TRENGER og prøve og feile selv?

 

Jeg tror; man må ha "Lover og regler" som forventes holdt og brudd gir straff. Sånn utad til tenåringene.

 

Men ovenfor deg selv,- ikke forvent at de gjør alt de skal og ikke gjør alt de IKKE skal. Men så lenge man HAR regler for ditt og datt, så vil de mest sannsynlig alltid tenke seg om en gang eller to, og kanskje alltid ha litt dårlig samvittighet når de bryter regler, og kanskje ikke gå like "helhjertet" inn for saken..Som de kunne ha gjort hvis de følte det "var lov".....???? Jeg vet ikke? Man kan iallefall si, om noe går galt og de har brutt en regel,- "hva var det jeg sa?"...

[Anonym bruker]

Joda, blir nok folk av de Er bare så himla frustrerende iblant når prøver å forklare noe, og så får man "duharvirkeligikkepeilingmutter" blikket. Kan da vitterlig ikke hugse at jeg var en slik "bedreviter" hehe! HI

[Gjest sug lut]

De er jævlig uspiselige på sitt verste, og man får velge sine kamper med omhu. Bedrevitende, frekke, gryntende, glefsende monstre som eter penger og driter oppvask som blir stående på rommet. Men de kampene man velger å ta får man ta om det så blir atomkrigsforhold - skal det bli folk av dem må de også slipes i kantene. Døgnsnuing i helga lever jeg greit med, så lenge de ikke vekker noen på natta og kommer seg i gang igjen til mandagsmorran, og det har også en ganske lekker bi-effekt, nemlig at huset er monsterfritt til langt utpå ettermiddagen lørdag og søndag mens monsteret ligger til lading.

[Anonym bruker]

Huff ja... Har en stesønn som har vært verdens beste gutt i de ti årene jeg har vært hans stemor. Ikke ett trassanfall på ti år!!! Men så ble han tolv, og hormonene er i full sving. Han vil bare sitte på pc'n, og hvis vi sier han skal gjøre noe annet (som for eksempel spise) begynner han nesten å grine!!!!

Har to egne jenter som trasser skikkelig. Får håpe de roer seg før de blir tenåringer.

[Gjest Ziva]

Oh som jeg gleder meg til tenårene. Kan da ikke huske at jeg var så ille, men det var nok mest i frykt for atombomba (mutter'n). Når den smalt var det greit å være på en armlengdes avstand.

[Gjest sug lut]

Oh som jeg gleder meg til tenårene. Kan da ikke huske at jeg var så ille, men det var nok mest i frykt for atombomba (mutter'n). Når den smalt var det greit å være på en armlengdes avstand.

At du ikke husker er irrelevant. Muttern fortalte meg langt seinere at det var noen år (!) hun bare var lei seg for jeg virka som jeg ikke var glad i henne engang. Sjøl husker jeg ingenting, ikke henne fra den perioden heller faktisk - hun var vel ikke overhodet vesentlig for meg akkurat da. Sjarmerende fremtidsutsikter...

[Gjest Mammas mirakel <3]

Jeg var en uvanlig snill tenåring i følge min mor, så håper at vesla her blir det samme og ikke så rampete som sin far :-P hvis ikke blir det rett på kostskole haha

[Anonym bruker]

Det er vel ikke så uvanlig eller farlig om 15 åringen er oppe til 6 en natt innimellom og sover lenge neste dag, men det er jo en selvfølge å komme seg på skolen på mandag.

At de er sure og tverre er nok også helt normalt og noe du må leve med en stund. Det er ikke morsomt, men et opprør som sansynlig vis er ganske sundt både for barna og undommene.

 

Enig med det første (at de er sent oppe i helgene i blant) - men skal man rett og slett bare leve med at tenåringene i huset er sure og tverre? Jeg har ikke tenåringer på lenge enda, men barna her i huset får faktisk ikke lov til å gå rundt og være sure og tverre - de får selvsagt "rase fra seg" om noe har skjedd og vi snakker om det, men så blir vi ferdige med ting. Slik vokste jeg opp med også. Verken jeg eller brødrene mine gikk rundt og var sure og tverre i tenårene - det hadde foreldrene våre aldri akseptert. Hvorfor "må" egentlig ungdommene gjennom et opprør - hvorfor er det sunt?

[Anonym bruker]

Helt greit at de har dårlige dager synes jeg, men man kan svare ordentlig. Ikke snerre og glefse når man spørr de om noe. Handler om respekt.

[Anonym bruker]

Neida, man trenger ikke godta det utad, men jeg tror man gjør lurt i å ikke ta det for alvorlig. De aner faktisk ikke hvor grusome de ofte virker og tror virklig at det er foreldrene som er helt håpløse. Heldig vis går det som regel over.

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Oh som jeg gleder meg til tenårene. Kan da ikke huske at jeg var så ille, men det var nok mest i frykt for atombomba (mutter'n). Når den smalt var det greit å være på en armlengdes avstand.

 

Oh yeas, baby! Bare å glede seg! Jeg har en "fjortis in the making", og jeg blir sprø noen ganger!!! Snart 13 år og proppfull av hormoner..

 

Hun kan være verdens nydeligste jente, og er som regel grei å ha med å gjøre til daglig. Er egentlig ikke mange sammenstøt vi har iløpet av uka. Men så fort jeg ber henne om noe som kræsjer med hennes forestillinger, da tror hun visst vi har anarki her i huset!! Grrr!!

 

Spesielt om det går ut over hennes tid med venner, f.eks kan jeg be henne gå sammen med lillebroren til skolen, han går i 1.klasse. Men nei, det er litt vanskelig, fordi de skal jo tross alt gå litt fort, eller de skal ikke gå inn samme inngang, eller noe.

 

Seneste på morgenen i dag spurte jeg om hun kunne ta med broren hjem fra SFO, men nei, det kunne hun ikke. For han er jo på den andre siden av skolen og da kom venninnene hennes til å gå fra henne, for de gidder jo ikke å vente (ikke det at hun har spurt dem om å vente). Det var tydeligvis veldig vanskelig for henne..

 

Hun kan virkelig være sjarmerende innimellom....kremt....

[Gjest Juliea - kukløsklan]

Jeg ser at jeg har noen utfordringer foran meg ja.....

 

Tenkte det samme.. Og plutselig er det ikke noen krise med bare et barn allikevel... :/

[magica fra tryll]

Jeg synes det er fantastisk med tenåringer,-jeg har hatt 2 og har 1 nå. Trikset er å ikke ta det personlig, velge sine kamper med omhu, og sette seg i respekt når det er nødvendig. Jeg krangler av prinsipp ikke med barna mine, de skjønner at det ikke er noe poeng i å krige med meg;)