Klarer ikke forholde meg til alvoret og situasjonen..

[Anonym bruker]

Vi er på helgetur hos familien min, skulle egentlig reise hjem i dag, men min far ble akutt alvorlig syk og er nå på sykehus. Jeg kom hjem derfra først for litt siden.. Er helt utslitt. Han er veldig syk, og situasjonen er uklar. Vi vet ikke hvordan de neste dagene blir, men vi kan ikke reise herfra da min mor er omtrent ute av stand til å ta vare på seg selv akkurat nå. Far er enda på sykehuset.

Jeg MÅ på jobb igjen på onsdag, syns likevel det er fælt å ringe og si at jeg ikke kommer man-tirs. Gruer meg så, det er alt jeg tenker på! . Min far er syk og jeg bekymrer meg for å ringe jobben... Hvor er tankene henn?? Tenker bare på å ringe jobb, gruer meg, går gjennom samtalen i hodet, osv. Det er selve samtalen jeg gruer meg til.. Klarer ikke tenke på pappan min.. Har lyst å bli her enda lengre og "passe på" familien, men kan ikke. Bor 5 timer med bil og båt unna..kan ikke miste så mange timer på jobb heller for da blir økonomien ruinert:( huff for en dag!

[Gjest peacock]

økonomien blir vel ikke ruinert fordi du er borte mer enn to dager? Skjønner du er i sjokk (fornektelse), men prioriter familien din akkurat nå, så får du løse det økonomiske senere. Du har rett til omsorgspermisjon om noen i nærmeste familie er alvorlig syk.

 

Huff, klem til deg!

[Anonym bruker]

Uff, føler med deg.... håper det kommer til å gå bra med faren din!

 

Du sier at det er selve telefonsamtalen du gruer deg for. Kan det være fordi det å si høyt vil gjøre hele situasjonen mer virkelig for deg? Du skriver jo at du ikke greier å ta det innover deg...

 

Prøv å ikke tenke så mye på den samtalen med jobben i morgen tidlig. Det er ikke så mye du trenger å si. Du trenger ikke gi dem noen detaljer. Ring og si noe a la "jeg kan dessverre ikke komme på jobb i dag og i morgen. min far har kommet på sykehus og det er alvorlig og vi vet ikke hva som skjer. ringer dere igjen i morgen". Noe mer enn dette trenger du ikke si.

 

Ta en dag om gangen nå. Ting kan endre seg raskt når man er syk, så tirsdag kan faren din være mye bedre igjen.

 

Pappaen din blir tatt så godt vare på som det er mulig på sykehuset. Du trenger å være sterk, så se om du får deg litt søvn i natt i vissheten at faren din har det så godt som mulig der han er. Det er ikke noe du kan gjøre fra eller til i natt, så stol på at alt som kan gjøres for ham gjøres av dyktige leger og annet helsepersonell i natt.

 

Klem til deg!

[Ikkenonick]

Og ifht penger; jeg har statlig arbeidsgiver, men hos oss får vi lønnet fri til omsorg for nærmeste familie ved akutt sykdom...

En mulighet for deg kanskje?

[Himmel og hav]

Jeg tror ikke det er så unormalt at man i en sånn situasjon du er nå, fokuserer på et mindre problem enn å ta inn over deg alvoret i det du står oppi. Det er en ren selvoppholdelsesdrift. Da bestefar havnet på sykehus med hjerteinfarkt, så var det eneste bestemor bekymret seg for var vaska som hang ute.

 

Du klarer selvfølgelig å ringe jobben, og har du en sjef med litt vett så forstår de hvorfor du må være borte og at situasjonen er uforutsigbar. God bedring til pappa'n din!