Litt stolt av meg selv og nå...

[Gjest Mentha]

For jeg har spist smalahove - og det med stor innlevelse! Det var en av to ting jeg hadde lovet meg selv å aldri spise, men jaggu meg, i går ble alle fordommer stilt til skamme.

 

Godt var det og! Nei og nei, det er mye man skal lære før man dør.

 

God søndag!

[Iiiiik]

Det er kult å ta en sjanse og så faktisk like det man trodde man ville avsky! Kos deg med seieren

[ellen-propellen]

Har hørt at smalahove smaker som pinnekjøtt? Men spørsmålet er jo: spiste du øyet?

[Gjest Mentha]

Har hørt at smalahove smaker som pinnekjøtt? Men spørsmålet er jo: spiste du øyet?

 

Hehe. Nei jeg spiste ikke øyet Alle andre gjorde det, men der gikk liksom grensen for meg. Var fornøyd med bare å ha spist noe som lå og gliste til meg.

Smalahove smaker vel en blanding av pinnekjøtt og fårikål, avhengig av tilberedningsmetode. Det er jo sauekjøtt, og smaker deretter

[bIomstre]

Klapp på skuldra

[Gjest amandine]

Flinkis! Smalahove er noe min far pleide(med stor innlevelse) å skremme resten av familien med i julen. Det lå et og glodde på oss i kjøleskapet. Skrekk og gru!

Men så var det jo denne vestlendingen jeg snublet over i fylla på nittitallet, da... Han var faktisk så galant at de første gangene det ble servert hos hans familie(første søndag i advent etter tradisjonen) så renset han til meg. Og da turde selv frk Storby. Og jammen meg var det ikke ordentlig godt! Utrolig hva man kan venne seg til. Og hva man gjør bare man er forelsket.

Endret 22. oktober 2012 av amandine

[Iiiiik]

Forelskelse er en kraftig motivasjonsboost! Burde solgt det på flaske egentlig. Ikke bare til smalahove, men til rydding, til å prøve snowboard for første gang, til de lite lystbetonte innleveringene. You name it!

[Gjest sug lut]

Forelskelse er en kraftig motivasjonsboost! Burde solgt det på flaske egentlig. Ikke bare til smalahove, men til rydding, til å prøve snowboard for første gang, til de lite lystbetonte innleveringene. You name it!

For ikke å snakke om til slanking. Og da mener jeg ikke patetiske "jeg må slanke meg så kanskje han liker meg", men "glemme å spise og bare sukke og drømme"-forelskelse.

 

Til innleveringer ¨på uni funka "forelska i læreren" definitivt best.

[Iiiiik]

På psykologisk institutt var det ikke en eneste lærer det var mulig å være antydningsvis forelsket i. 60+ og dusja sist på 70-tallet var mer gjennomgangsmelodi enn unntak.

 

Som slanking ja, det hadde jeg glemt. Kanskje jeg kan lure meg selv til å føle meg så forelsket i ham som ligger på min høyre side i ektesenga? Han er fin han altså, men det er ikke lenger sånn at jeg glemmer å spise...