Anonym bruker Skrevet 21. oktober 2012 #1 Skrevet 21. oktober 2012 Vi har en gutt på tre år som er så vanvittig sutrete og uselvstendig. Han har alltid vært sånn, skal ha oss med på alt, kan nesten ikke leke alene.. Også er d MYE sutring i perioder. Han sutrer for at han kjeder seg, sutrer for at ting ikke er helt som han vil, sutrer, sutrer, sutrer.. Merker dette enda mer nå som lillebror er blitt over året, for han er en helt annen type, kan leke seg mer selv, er mer frampå, blid hele tia, og så fram til at han er frisk sutrer han nesten ikke.. Mannen min og jeg har snakket mye og lest mye omkring dette, m synes d er vanskelig. Han er også veldig trassig, m d har skjedd mest de siste månedene, mens sutringen og uselvstendigheten har vært en del av han hele veien.. Vi har prøvd å ignorere sutringen, men synes ikke d hjelper nevneverdig. Da skalerer d bare og han begynner å gråte og blir kaotisk. Vi har snakket m helsestasjonen, m de sier at noen unger bare er sånn... D er mulig d, m vi er usikker på hvordan vi skal håndtere d.. Blir fort sånn at han blir sutreungen, mens lillebror får mer positiv oppmerksomhet. Og ja, vi er veldig oppmerksomme på å prøve at han ikke skal føle seg mindre elsket enn lillebror. Noen med erfaringer? Råd? Alt mottas med takk!!!!
Anonym bruker Skrevet 21. oktober 2012 #2 Skrevet 21. oktober 2012 Ros god oppførsel, selv det minste! Kan være veldig vanskelig, men prøv å se etter:) blir nesten litt komisk til tider, men det fungerer;) overse sutringen så langt det går. Ta med eldste på aktiviteter alene med en eller begge av foreldrene. Ikke sammenlign barna, feks si se på broren din, han er jo så blid, hvorfor kan ikke du være mer sånn?
lille sprelle Skrevet 21. oktober 2012 #3 Skrevet 21. oktober 2012 En treåring forstår mye og trenger å lære å sette ord på følelsene sine. Snakk med ham! De nærmeste dagene når han sutrer - spør om hvorfor - gi ham alternativer. (lei seg, sint osv). å kjede seg er ikke et alternativ når du er så liten! (burde ikke vært det for oss voksne heller, men mange klarer det likevel). Sett ham i gang med noe som han har lyst til (eller som du tror han har lyst til). Stikk innom leken jevnlig og ros ham når han leker selvstendig. Jeg har hatt suksess med å sutre tilbake innimellom (nå er ikke mitt barn slik du beskriver, men sutring er ikke et ukjent fenomen. Det har stort sett endt i latter hos oss. Lykke til!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå