Hva slags yrke ville du anbefale dine barn å satse på?

[magpie]

Jeg tenker også (selvføgelig) at dem skal få velge selv uten noe press fra foreldrene. Det er vel ganske kjent at de fleste barn med foreldre som har høyere utdannelse også velger dette selv. No har både jeg og mannen 4-årig universitets utdannelse, men vi er begge to musikera (instrumentlærera), så er ikke godt å si hvordan vi blir å påvirke barna våres

 

Såpass håper jeg å kunne påvirke allikevel, at dem tar ferdig videregående (med generell studiekompetanse), slik at det blir enkelt å hive seg på studia når man måtte ønske det.

 

Forøvrig er mammaen min veterinær og pappaen siviløkonom mens storebroren min er grafisk designer, jeg musikklærer og lillebroren kunstner Så jeg føler at vi fikk velge fritt og fikk støtte fra foreldrene i valgene våres

[Iiiiik]

For meg er det viktig at de tar en utdanning i samsvar med forutsetningene sine. Foreløpig ser det ut til at jeg kommer til å oppmuntre til høyere utdanning for i hvert fall to av dem. Dumt å være 30, sliten og angre på at man ikke tok utdanning. Da er det bedre å ta utdanning og så la være å bruke den. Med en psykolog og en sivilingeniør som forbilder, har de ganske bredt spekter faglig å la seg inspirere av.

[Hannah-]

Jeg vil bare oppfordre sønnen min til å satse på noe han er interessert i. Selv prøvde jeg å gjøre faren min til lags i stedet for å følge mine egne interesser. Det endte med at jeg kastet jeg bort masse tid på et studie som var totalt uinteressant for meg, og som jeg derfor ikke klarte å fullføre.

 

Driver man med noe man virkelig er interessert i og trives med, er nok sjansen større for å lykkes.

[Ane Elise]

Signer iiik! Når ungene mine blir større, kommer vi til å oppmuntre dem å ta en høyere utdannelse, for da vil dem stå sterkere stilt dersom det blir nedgangstider. Det vet jeg ALT om... Og helst valgt av yrker med uten turnusjobbing mtp stifte av egne familie i fremtiden, og et yrke hvor de kan selv styre arbeidsdagen deres med muligheter for avspasering i ny og ne for å kunne følger sine egne unger opp

[Gjest UndrendeUllteppe]

Jeg ville anbefalt enten type rørlegger/elektriker, noe innen økonomi og ledelse eller noe annet «spennende» som i fremtiden er trygge, godt betalte yrker om de velger det, blir jo en annen sak

[Lisjtuppa]

Kommer ikke til å legge meg borti barnas utdanning. Kun å støtte de, slik at de kan klare å gjennomføre det:) viktigste er at de trives innen for sitt felt.

[Anonym bruker]

Husker da jeg var ung. Alle oppfordret oss til å ikke tenke penger men å finne noe vi ville trived med. jeg skulle ønske jeg tenkte litt mer penger:) Selvfølgelig er det viktig å trives i yrket, men fult mulig å finne noe man tjener litt bra i også.

 

Så mitt råd til mine barn ville vært finn et yrke du vil trives i og som du tjeer bra i!!

[TøffiTrynet☠]

Nesj... Tenker meg at jenta mi kan bli glamourmodell, og gutta mine skal bli pop-stjerner.

[MrsMilla]

Et yrke der lønna er bra, arbeidstidene greie (ikke jobbe julaften etc) og samtidig passer med deres interesser.

Kommer helt klart til å presse hardt på at de skal ha en bra utdannelse.

[Cinnamon4]

De får velge selv, men jeg prenter inn at når de skal ta valget bør de tenke på arbeidstider (har en far som jobber 24/7 og aldri vært sammen med dem nesten) og lønn. Men samtidig skal de trives og glede seg til å gå på jobb resten av livet.

 

Eldstesønn på 12 har bestemt seg for å bli forsker, noe jeg fryder meg over ) Mellomste på 8 skal bli rik og kjøpe Porsche til foreldre og steforeldre og jeg og samboer skal aller nådigst få bli med på ferie til Amerika - men som barnepiker for fremtidige barnebarn - hahaha.

 

Uansett, jeg lærer barna til at en god utdanning er viktig, ikke en lettvint en for å bli fort ferdig. Og jo høyere lønn, jo mer avslappet liv fremover uten pengetrøbbel og slit.

[MrsMilla]

For meg er det viktig at de tar en utdanning i samsvar med forutsetningene sine. Foreløpig ser det ut til at jeg kommer til å oppmuntre til høyere utdanning for i hvert fall to av dem. Dumt å være 30, sliten og angre på at man ikke tok utdanning. Da er det bedre å ta utdanning og så la være å bruke den. Med en psykolog og en sivilingeniør som forbilder, har de ganske bredt spekter faglig å la seg inspirere av.

 

Tja, mor mi startet sykepleien i en alder av 30 år - og nå har hun doktorgrad.... aldri for sent :-)

[MrsMilla]

Skulle jeg valgt på nytt ville jeg blitt arkitekt tror jeg, tenk å sitte på kontoret sitt å tegne garasjer og tilbygg og fakturere ihvertfall 700 kr pr time, pluss moms

 

hihi - jeg også! Eller pilot!!

[Gjest ________]

Finne noe de har en lidenskap for og deretter fordype seg i det, slik at de blir flinke i faget sitt jeg har alltid fulgt magefølelsen og drømmene og tror det lønner seg mer enn å sitte i en høytbetalt jobb og mislikes..

 

Men om man vil bli ingeniør eller lege og virkelig vil det så burde man prøve, skal iallfall støtte barna mine og ikke legge lista for høyt. Det er tungt for mange og ikke kunne leve sin egen drøm, men prøve å oppfylle foreldrene sine..

[Anonym bruker]

Jeg vil nok anbefale dem å velge noe de vil like å rabide med, fremfor noe som gir mye penger. Men samtidig at de skal satse på noe det går an å leve av.

 

Jeg har ofte sagt at hadde jeg vært smart hadde jeg bare tatt et fagbrev (type snekker, elektriker, mekaniker) Minimalt med tapt arbeidsinntekt grunnet utdanning, minimalt med studielån og bra betalt.

 

Men samtidig så ville jeg ikke byttet bort mine universitetsår, selv om jeg med den lange utdanningen min tjener betraktlig mindre og har mye mer studelån enn fagbrevmannen min.

 

En høyere utdannelse har en egen verdi i seg selv, tror jeg.

 

Eldstejenta mi har lyst til å bli lege, og det hadde selvsagt vært flott det. (Men de jobber veldig mye da...)

Mellomste vil bli vetrinær.

Og yngste er fast bestemt på å bli prinsesse

 

En ting er i alle fall sikkert, det blir spennende å se.

[Gjest Gullguttene]

Jeg håper gutta mine velger en utdannelse som passer deres evner og interesser slik at motivasjonen for å fullføre en utdanning er der. Jeg har ingen planer om å anbefale de noe som helst, men støtte de i de valgene de tar.