Noen med erfaringer fra planlagt KS?

[Anonym bruker]

I så fall: Hvordan var det? Ønsker du planlagt KS på din neste fØdsel også? Har du prØvd vaginal fØdsel, og hva synes du i så fall var best?

[Anonym bruker]

Hatt to planlagte ks, og syntes det var helt topp. Fikk første gang pga tverrleie, og var så fornøyd at jeg ønsket det neste gang også.

[Anonym bruker]

Med første endte det i katasrofesnitt, da sto hodet helt nede og de hadde prøvd å få han ut med vakum og tang. Så hadde normal fødsel helt fram til da. Ikke vondere enn jeg hadde trodd.

Men da jeg ble holdt nede av 6 stk mens de prøvde å få ut ungen med tanga og vakumet var helt jævlig. Husker jeg tenke at jeg driter i om ungen dør bare jeg slipper disse smertene.

Har fortsatt mareritt 15 år etter.

Da tvillingene ble født for 5 år siden var det planlagt KS, alt gikk mye roligere for seg.

Ble innskrevet dagen før, fastet og ventet på tur.

Men syntes det var ubehagelig å være våken, føle at de holder på å romestere i magen.

Jeg hadde ikke fått flere barn hvis jeg ikke hadde fått planlagt KS andre gangen.

[blid frøken :)]

 

Jeg hadde planlagt første gang pga seteleie , men vil/skal prøve vaginal denne gangen. Jeg føler fremdeles at jeg har gått glipp av den naturlige måten. Jeg får ofte høre at jeg må være gal som vil igjennom fødselsmertene, men 6 uker med smerter og uten mulighet til å løfte mer enn babyen frister ikke til gjentagelse. I tillegg tenker jeg at dersom det er trygt for mor og barn å føde vaginalt er dette det beste for begge parter.

[Anonym bruker]

Jeg har erfaring fra både vaginalt og planlagt keisersnitt.

Første fødsel endte med en total ruptur, som gjorde at jeg ønsket ikke å gjennomføre en vanlig fødsel igjen. Det var en lang vei tilbake med mye smerter, lav blodprosent, og generelt en selvtillit lik null.

Mitt KS ble bare en stor positiv erfaring for meg. Alt var gjort i rolige former og alle var veldig omsorgsfulle og tok godt vare på oss. Når det gjelder å føle seg snytt for en fødsel som blir nevnt før her så kan jeg ikke helt svare på det, siden jeg vet hva det innebærer. Men det jeg kan si er at formen min var tilbake med en gang etter KS, og smertene for min del var veldig minimale. Jeg føler dagliglivet var tilbake fort, og det var nesten slik at jeg måtte minne meg selv på at jeg faktisk hadde vært igjennom en stor operasjon for å ta hensyn til meg selv ved tunge tak.

Så du skjønner nok at jeg føler KS var det beste, og hadde helt klart valgt det igjen.

[Krisa71]

I så fall: Hvordan var det? Ønsker du planlagt KS på din neste fØdsel også? Har du prØvd vaginal fØdsel, og hva synes du i så fall var best?

Jeg har 2 akutte og ett planlagt snitt. De 2 akutte pga kompliaksjoner under fØdsel og svangerskapsforgiftning, så det ble planlagt med nr 3.

 

Var en merkelig opplevelse å ligger der våken mens de foretok snittet, hadde fått narkose med de 2 andre, så det var på en måte helt nytt for meg siste gangen.

 

Har vært heldig og sluppet unna så mye smerter i etterkant, vært i fin form og så og si smertefri fra dag 3-4, men dette er forskjellig fra kvinne til kvinne.

 

Skulle jeg hatt flere måtte det ha blitt snitt igjen da man ikke får lov å fØde normalt hvis man har hatt 2 snitt.

[AO3]

Jeg hadde først et akutt ks. Det ble tatt etter å ha presset i to timer, så jeg var gjennom "alt" bortsett fra selvsagt den helt siste utdrivingsbiten. Jeg fikk i pose og sekk, kan du si, en så godt som fullført vaginal fødsel og Så et ks. Hele opplevelsen var veldig traumatisk. Både fødselsbiten (etterhvert) og ks-biten.

 

Andremann ble født vha planlagt ks. Jeg hadde "medisinske årsaker" til det, men ville fått innvilget planlagt ks uansett pga fødselsangsten som ble resultatet av første fødsel(sforsøk). Det var en mye bedre opplevelse enn første gang, noe som kanskje ikke er så rart. Men "fantastisk" kan jeg ikke si at det var. Jeg følte meg oversett, virket ikke som om de brydde seg noe særlig om at jeg faktisk var våken og tilstede! Jeg lå og gråt og skalv av skrekk, uten noen jeg kjente rundt meg, uten at noen gadd bry seg om det. Det kunne også vært lagt mye bedre til rette for tidlig hudkontakt etc, men dette var ikke noe sykehuset valgte å prioritere, tydeligvis, selv om jeg bad eksplisitt om det i forkant. "Umulig", var det jeg ble avfeid med, men det er jo ikke Så umulig, siden det jeg ba om er ting jeg VET blir praktisert ved andre sykehus. Det var også like vondt i såret etterpå, faktisk mer, siden jeg fikk mindre smertelindring.

 

Jeg kunne ALDRI født vaginalt igjen etter den opplevelsen jeg hadde første gang, og den psykiske smellen jeg fikk i etterkant som direkte følge av det. Jeg synes ikke ks er hverken fantastisk, enkelt eller noe jeg ville valgt hvis jeg ikke hadde vært i den situasjonen jeg faktisk er i. Det er en stor påkjenning for kroppen, og det øker faren for komplikasjoner. MEN det er fantastisk at det er en mulighet når man virkelig trenger det. Hverken jeg eller min eldste sønn ville overlevd min første fødsel hvis vi hadde levd for 100 år siden.