Inspirert av tråden om barn som trenger nærhet om natten.

[Anonym bruker]

Jeg stusser stadig over foreldre i barnehagen der jeg har barnet mitt. Spesielt da på småbarn. Jeg henter barnet mitt halv fem når jeg slutter sent på jobb og toåringen min er sliten og trøtt og veldig glad for å se meg. Hun vil gjerne bli båret til bilen og det har jeg ikke noe i mot. Jeg vil ikke tvinge henne til å gå når hun helst vil ligge med hodet på på skulderen min ned til bilen.

Nesten hver eneste dag ser jeg foreldre som ikke vil bære barna til bilen og går heller ned til bilen med barna skrikende etter seg.

Er det virkelig så viktig å ta den kampen med å ikke bære de?

Barnet mitt må gå selv når vi er på tur og slikt (ikke hvis hun er sliten), men den lille biten fra barnehagen og til bilen bærer jeg henne. Det er godt for begge to. Er det så viktig å være konsekvent hele jævla tiden at man må tvinge barna til å gå den lille biten?

[Anonym bruker]

Kan jo hende de har sine grunner da..

 

Jeg kunne fint vært en av de foreldrene du ser.

Bærer barna (til og med eldste på 5) om jeg kan, men til tider sliter jeg med ryggen min (det er det ingen i bhg som vet), andre ganger har jeg ting å bære på.

[Anonym bruker]

Velg dine kamper, sier jeg bare - den kampen hadde jeg ikke orket å starte. Bærer gjerne min 2-åring til bilen hvis han vil, har jo savna plutten hele dagen og synes bare det er koselig.

[Gjest UndrendeUllteppe]

For min del er det vanskeligere å få lov til å bære gutten min på to, enn omvendt. Han vil jo helst ned og gå (løpe). Men jeg bærer ham stort sett hver dag fra bilen og inn i bhg og omvendt, av rent praktiske årsaker (ellers ville henting og bringing tatt en halvtime).

 

Jeg vil nå helst kose så mye som mulig med godgutten

[Anonym bruker]

Jeg bærer aldri gutten min på 2 år. Jeg er operert i ryggen og kan derfor ikke bære ham. Så vidt jeg vet er ryggplager en av Norges vanligste plager.

 

Forøvrig ser jeg sjelden/aldri foreldre som har skrikende unger etter seg fordi de nekter å bære.

 

Mange innlegg med manglende evne til innlevelse og forståelse for andres situasjon her i kveld (ref sengeinnlegget)

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Hadde en periode der jeg måtte være veldig konsekvent på dette med bæring for hun ville ikke gå en millimeter uten å bli bært. Det var slitsomt, men varte ikke så lenge, heldigvis, og nå kan jeg bære henne innimellom uten at hun alltid forventer å bli bært

[Tigerpote]

Jenta mi på 3 år vil også gjerne bli bært i bhg av og til når jeg henter/følger, men må bære babyen også, så klarer det ikke

[Anonym bruker]

Jeg bærer ikke 2 åringen min. Har stort sett nok med å få med meg to poser stappfulle av våte klær (som det har vært stort sett hver dag i høst med to barn som elsker søledammer kombinert med dårlig vær og dårlig drenering). I tillegg skal jeg få vogna inn i et vognskur som er fullt uansett om det står to eller 20 vogner der, så jeg må alltid flytte på vognene som står der fra før. Da har jeg mer enn nok å holde om ikke jeg skal bære på en 2 åring som veldig fint klarer å gå selv.

[TPK]

Skulle ønske det bare var å bære 2-åringen! Jeg har vondt i ryggen og er rett og slett ikke sterk nok til å bære han så langt! Er et stykke fra parleringplassen til bhg. Dessuten har jeg for tiden alltid med meg lillebror i bilstolen som må bæres...

[Anonym bruker]

Min 2 åring vil ofte bæres, men ikke like enkelt bestandig.. Kanskje med to sekker, støvler, et par dresser i hendene er det ikke bestandig like enkelt å bære en unge også. Prøver å få det til som oftes når hun vil, i blant bærer jeg et lite stykke til jeg føler jeg mister ett eller annet. å da er det ofte greit.

[Anonym bruker]

Det er ganske mange som har diverse plager da. Jeg har vondt i hele kroppen, og noen dager har jeg nok med å bære sekkene. Og dette er ikke noe jeg går å sier til alle. Alt folk legger merke til, og bryr seg med! Folk har sine grunner!