Redd jeg har gjort en enorm tabbe som mamma...

[Anonym bruker]

Har verdens flotteste sønn. Men han sliter veldig. Både å lære, snakke, være sammen med andre. Språket var nesten ikke tilstede før han var 4 år, da fremdeles utydelig og usammenhengende. I dag er han en ganske så godt fungerende gutt som henger litt etter bare.

 

Etter en lang utredning gjennom BUPA fikk han diagnosen autisme og ADD. PPT, barnehage, skole og BUPA har sett at han sammen med andre barn leker på utsiden. Han leker sin lek mens andre leker en annen.

 

Jeg ser dette selv. Jeg ser han sliter med å lære, være sosial. Han har ingen grenser, og kunne gjerne vært på norske talenter for å rocke med rockering hvis det var opp til han. Hans sosiale utfordringer er ikke at han holder seg for seg selv, men at han kommer altfor tett på andre altfor tidlig. Ingen sperre.

 

Men selv om han strever, kommer jeg ikke fra tanken om at autisme er en altfor tung diagnose for ham. Jeg ser han bryr seg om andre, søsken, om meg. Han kan gi en klem om noen er opprørt, han holder øyekontakt når han snakker med andre. Han har en bestevenn, riktignok er det stort sett å spille minecraft eller leke med lego de gjør, og han andre er helt suveren ung gutt med mye tålmodighet for min sønns sære sider.

 

Noen som har følt det slik? Jeg klarer ikke slå meg til ro med at han er autist. Det føles galt. Akkurat nå føler jeg meg fullstendig rådvill.

[Anonym bruker]

Har det blitt vurdert om gutten din har Asperger?

[Anonym bruker]

Har verdens flotteste sønn. Men han sliter veldig. Både å lære, snakke, være sammen med andre. Språket var nesten ikke tilstede før han var 4 år, da fremdeles utydelig og usammenhengende. I dag er han en ganske så godt fungerende gutt som henger litt etter bare.

 

Etter en lang utredning gjennom BUPA fikk han diagnosen autisme og ADD. PPT, barnehage, skole og BUPA har sett at han sammen med andre barn leker på utsiden. Han leker sin lek mens andre leker en annen.

 

Jeg ser dette selv. Jeg ser han sliter med å lære, være sosial. Han har ingen grenser, og kunne gjerne vært på norske talenter for å rocke med rockering hvis det var opp til han. Hans sosiale utfordringer er ikke at han holder seg for seg selv, men at han kommer altfor tett på andre altfor tidlig. Ingen sperre.

 

Men selv om han strever, kommer jeg ikke fra tanken om at autisme er en altfor tung diagnose for ham. Jeg ser han bryr seg om andre, søsken, om meg. Han kan gi en klem om noen er opprørt, han holder øyekontakt når han snakker med andre. Han har en bestevenn, riktignok er det stort sett å spille minecraft eller leke med lego de gjør, og han andre er helt suveren ung gutt med mye tålmodighet for min sønns sære sider.

 

Noen som har følt det slik? Jeg klarer ikke slå meg til ro med at han er autist. Det føles galt. Akkurat nå føler jeg meg fullstendig rådvill.

 

Autisme kan komme i forskjellige grader. Skjønner at det kan være vanskelig å slå seg til ro med at barnet ditt har fått en diagnose, og det er helt normalt. Det som kan være fint med en diagnose er at det ofte utløser mange flere rettigheter enn ved bare å være annerledes.

[<3 2G <3]

Kom til å tenke på asberger, er det utelukket at det ikke er det? De bruker vel å være mer sosiale enn autister?

[Anonym bruker]

Jeg har en god venn som er autist. Han er utdannet jurist, han har mange venner, han er sosial (på sin litt snåle måte), han er grei å snakke med, han har humor og han er en fin fyr.

Han har sine greier og enkelte ting har han måttet lære seg (som feks. hvordan det forventes at man reagerer i ulike situasjoner).

 

Jeg kan ikke så mye om dette så det er godt mulig at sønnen din ikke er autist, men autisme kommer i mange former og farger.

[Anonym bruker]

Asberger er vurdert, men utelukket pga de store språkvanskene hans.

 

Jeg vet dette kan høres litt subjektivt ut, men har tenkt det mange ganger, fått flere kommentarer at han fungerer veldig godt til å være autist. Og etter vi var på eget senter for autisme og legen der sier, jeg kan ikke se noen tegn til autisme (han mente dette var et dilemma å ta opp) så følte jeg troen på at jeg kanskje ikke hadde så feil allikevel.

 

Men i så fall burde jeg jo stoppet denne utredningen... :-(

 

Jeg er helt sikker på at ADD stemmer, så på en måte er det bra og med alle tiltakene. Er bare redd han nå får både stempel og begrensninger han ikke burde hatt.

[Tigerpote]

Autisme, Asperger, autismespekteret... mennesker med disse diagnosene kommer i alle mulige varianter. Jeg har sett folk med diagnose Asperger som er dårligere fungerende enn en med Autisme. Autister trenger ikke alltid å være helt asosiale og ikke like berøring.

 

Jeg forstår imidlertid godt tankegangen din. Du kan kanskje insistere på nærmere utredning?

[Love my kidz]

Jeg har en høytfungerende autist. Jeg anbefaler deg å gå inn på et forum som heter bokstavbarna. Der er det masse nyttig

[Postman Pat]

Send meg en pm så kan jeg gi deg noen gode råd

[Anonym bruker]

Søsteren min har autisme, og hun bryr seg også i aller høyeste grad om andre og hvordan de har det. Mye mer enn mange "normale" barn på samme alder. Det er ikke sånn at autister ikke har følelser eller bryr seg om andre...

 

Når det er sagt så kan det godt hende barnet ditt ikke har autisme, det vet jeg jo ingenting om. Ville bare påpeke dette, siden det virker som det er en vanlig misoppfatning.

[Falling Angel]

Gradene av autisme er jo varierende.

 

Annbefaler deg titte innom forumet hos http://bokstavbarna.blogspot.no/

 

Her kan du stille spørsmål, og lese om andre med barn med samme og andres diagnoser.

 

Varme klemmer til deg .

[Mandalas]

Min sønn har også autismediagnose, og dette ble sjekket grundig opp mot asperger. Grovt sett kan man si at det eneste som skiller asperger fra høytfungerende autisme er språkutviklingen. Sønnen din hadde, som du sier, en sen språkutvikling. Da kan man ikke få aspergerdiagnose.

 

Når det er sagt så er min sønn også en veldig godt fungerende gutt. Han har mange venner, og han leker med vennene sine, ikke ved siden av. Han er rolig (eller spinnvill, alt ettersom), veldig omtenksom og til tider nesten for snill. Han har nettopp byttet skole, og sosialt har det gått strålende. Nå har han venner fra begge skolene som kommer innom på besøk, så vanskelig det er å dele på ting og så videre...

 

Det er nok vanskelig å se ved første eller tiende øyekast at sønnen min har autisme. Og du kan tro jeg har tvilt! Spesielt de to første årene etter diagnose, og spesielt da den forrige skolen sa rett ut at de ikke trodde på diagnosen. Men så ser jeg det jo. Hver eneste dag. Faktisk hver eneste time, og kanskje til og med i løpet av hvert kvarter. Han er så umoden, så rigid, så avhengig av stabilitet og rolige omgivelser, så vanskeligheter han iblant kan ha av å forstå hva vi sier selvom han har et tilnærmet adekvat ordforråd for hans alder.

 

Så ja, det er vanlig å tvile og det er veldig mange nyanser av autisme.

Endret 19. oktober 2012 av Mandalas

[Anonym bruker]

Kjære deg HI, hvis du har en følelse av at diagnosen ikke stemmer, så synes jeg du skal be om en second opinion. Velg da gjerne noen som jobber med det, men som samtidig er skeptiske til overdiagnostisering. Det finnes dessuten mange differensialdiagnoser som kan være aktuelle.

Om barneautisme står det på lommelegen:

• "Kontaktsvikten (selve autismen) er mest uttalt i småbarnsårene. Det lille barnet rekker ikke opp armene, viser ikke gjensynsglede, søker ikke trøst og stabber ikke etter voksne slik som toåringer har for vane. Blikkontakten er forstyrret (granskende blikk som ikke brukes til kommunikasjon eller avverger å gi blikkontakt). Etter 5-års alder er ikke kontaktforstyrrelsen så uttalt lenger, tilknytningen til foreldre og søsken blir sterkere. De deltar ikke i samlek med jevnaldrende og forstår ikke andres følelsesliv.
  
• Man kan se tegn til språkforstyrrelsen svært tidlig ved at det lille barnet ikke pludrer, ikke imiterer og mangler mimikk og gester. Språkutviklingen kan både være forsinket og forvridd. De gjentar ofte det andre sier mekanisk (ekkolali) og skjønner ikke reglene for spørsmål og svar eller bruken av -jeg- og -du-. Grov regel for normal språkutvikling: Fra 2-års alder kommer to-ords setninger og fra da av øker ordforrådet i rasende fart. Barn på 2,5 år bruker ca 200 ord og forstår langt mer enn de kan uttrykke. NB hørsel! Barn med gjentatte ørebetennelser kan få en forsinket språkutvikling."
  
• 
  
• Og om aspergers:
  

"Det er viktig å overveie alternative diagnoser ved mistanke om Aspergers syndrom, da det finnes en god del såkalte differensialdiagnoser som også må vurderes før man tar endelig stilling til diagnosen. De viktigste er:

• Autisme
  
• Retts syndrom
  
• Fragilt X syndrom
  
• Tuberøs sklerose
  
• Mental retardasjon
  
• Spesifikke utviklingsforstyrrelser
  
• Tourettes syndrom
  
• Hyperkinetiske forstyrrelser
  
• Atferdsforstyrrelser
  
• Barnemishandling
  
• Føtalt alkoholsyndrom
  
• Depresjon hos barn eller depresjon hos voksne
  
• Personlighetsforstyrrelser av schizoid type
  
• Hjernesvulst hos barn eller voksne".
  

[Anonym bruker]

Jeg ville luftet denne problemstillingen inne på bokstavbarna. Der er det mange mammaer med masse god erfaring, og også mange mennesker som selv har autisme.

[Anonym bruker]

Er vel like mange variasjoner for barn som har autisme som det er for alle andre barn. Mange nivå... Noen fungerer vel fint, andre fungerer veldig dårlig. Er jo som med andre diagnoser, de kommer i forskjellige grader. Kanskje du kan prøve å la være tenke på denne diagnosen og "båsen" den blir satt i, og heller prøve å fokusere på alt det fine sønnen din klarer, diagnose eller ei.

 

Regner med han får tett oppfølging på skole/bhg?