Honningmelon Skrevet 19. oktober 2012 #1 Skrevet 19. oktober 2012 Vi har ei jente på 1 1/2 år som har slitt ned spisevegring siden fødsel pga refluks (hadde bl. annet sonde en periode fordi hun ikke ville spise). Nå er hun bedre, men fortsatt småspist og er ei tynn frøken. Slik det er nå spiser hun brød x 3, og de måltidene foregår ofte i stua ved at hun går litt rundt omkring mens hun spiser (tar en bit og putter innpå). Middagen foregår ved kjøkkenbordet. Men, nå begynner jeg å lure på om vi bør være strengere på at hun skal sitte ved kjøkkenbordet å spise disse brødmåltidene? Hun spiser mer om hun får lov å tasse litt rundt, mens hun kommer å putter innpå en brødbit. Må hun sitte pal ved bordet, mister hun fort interessen. Hva mener dere? Er veldig i tvil da det er litt forskjellige meninger ang dette.
Gjest Juliea - kukløsklan Skrevet 19. oktober 2012 #2 Skrevet 19. oktober 2012 Hei du =) Jeg ville prøvd å sitte ved bordet. Kan være hun bare syntes det er deilig å få gå rundt. Min sitter ved bordet og er jo som du vet småspist. Men vi sitter når vi spiser mat. Innimellom begynner hun da å leke med maten og ble rastløs da spør jeg er du ferdig? Og da sier hun nesten alltid NEI! Jeg sier hun ikke får leke med maten så maten må spises da spiser hun igjen. Og sånn holder jeg litt på frem til hun går rett på leking igjen etter jeg har sagt vi spiser maten, da tar jeg den. For da vet jeg hun er forsynt om hun leker igjen rett etter advarsel om du skjønner. Her går det greit syntes jeg =) Syntes spising ved bordet er på tide nå ja. Lykke til! =)
Anonym bruker Skrevet 19. oktober 2012 #3 Skrevet 19. oktober 2012 Jeg skjønner ikke helt hvorfor dere skal bli strengere??? Altså, det fungerer bra for alle parter sånn som det er nå. Hvis dere skal begynne å tvinge henne til å sitte og spise vil dere skape problemer for dere selv. For det første vil det sikkert (som med de fleste på den alderen) bli konflikter fordi dere tvinger henne til å sitte ved bordet. For det andre vil hun sikkert spise mindre og du bli mer stresset. Hun er bare 1,5 år. Det er vel ikke noe problem at hun går rundt og spiser?
Iiiiik Skrevet 19. oktober 2012 #4 Skrevet 19. oktober 2012 Jeg synes generelt at spising skal skje ved bordet og på et eller annet tidspunkt må det markeres. For en jente på 18 mnd som er tynn og har en historie som deres, ville jeg nok allikevel kanskje tenkt at jeg kunne vente litt. Før dere iverksetter noe strengt regime må dere i hvert fall være sikre på at deres engestelse tåler at dere risikerer at hun spiser mindre i en periode og kanskje også går forholdsmessig ned i vekt. Når det er sagt, tror jeg alle barn på halvannet spiser mer hvis de ikke helt får med seg at de spiser. Alle mine ville nok foretrukket vandre rundt og spise hvis de fikk velge på den alderen. Dette går neppe over av seg selv og passer dårlig f.eks med å dra på besøk til andre.
Gjest Lykke Fryd ♥ Skrevet 19. oktober 2012 #5 Skrevet 19. oktober 2012 (endret) Jeg ville ikke blitt strengere. Hun er bare 1 og 1/2 år, og når jeg kjenner litt til historien deres av andre innlegg, så ville jeg fortsatt slik dere gjør det nå. Lag minst mulig styr rundt dette med mat, la henne vandre litt, tilby henne mat ofte og gjør dette med mat og spising så vanlig og naturlig som dere bare kan, selv om jeg skjønner at dere er bekymret og kanskje litt engstelig. Endret 19. oktober 2012 av Lykke Fryd ♥
petite fleur Skrevet 19. oktober 2012 #6 Skrevet 19. oktober 2012 Jeg ville også ventet med å bli strengere. Hun er fortsatt liten (ergo dere har god tid å etablere nye vaner) og hun er fortsatt tynn (ville ventet til hun har blitt mer robust).
Falling Angel Skrevet 19. oktober 2012 #7 Skrevet 19. oktober 2012 Personlig ville jeg ikke latt henne gå rundt med maten, men lært henne å sitte ved bordet. For å unngå evt konflikter første tiden ville jeg gjort bordet interessant. Kanskje kjøpt et artig servise, lest en bok eller puslet med noe annet under måltidet. Gjør tiden rundt bordet til noe koslig, maten interessant.
Anonym bruker Skrevet 19. oktober 2012 #8 Skrevet 19. oktober 2012 Hei du =) Jeg ville prøvd å sitte ved bordet. Kan være hun bare syntes det er deilig å få gå rundt. Min sitter ved bordet og er jo som du vet småspist. Men vi sitter når vi spiser mat. Innimellom begynner hun da å leke med maten og ble rastløs da spør jeg er du ferdig? Og da sier hun nesten alltid NEI! Jeg sier hun ikke får leke med maten så maten må spises da spiser hun igjen. Og sånn holder jeg litt på frem til hun går rett på leking igjen etter jeg har sagt vi spiser maten, da tar jeg den. For da vet jeg hun er forsynt om hun leker igjen rett etter advarsel om du skjønner. Her går det greit syntes jeg =) Syntes spising ved bordet er på tide nå ja. Lykke til! =) Hvorfor være så streng hele tiden? Det er som regel ikke noe problem å etablere gode vaner når de blir eldre. Synes det er mye å forvente at alle 1,5 åringer skal ha gode bordvaner. For noen barn er det enkelt, men det er det absolutt ikke for alle. Det viktigste er vel at mat er positivt og naturlig? Hvorfor er alle så himla stressa med "vaner og disiplin"? Alle barn med normalt oppegående foreldre lærer seg dette i sitt eget tempo.
Anonym bruker Skrevet 19. oktober 2012 #9 Skrevet 19. oktober 2012 Jeg er glad ungane mine spiser jeg, så lar dem få gå litt i fra og så komme tilbake til bordet å spise. Fy skam meg sikkert som ikke tvinger ungane til å sitte ved bordet, spise pent og sitte til alle er ferdige.. Men for meg er det viktigst at de spiser og får i seg mat
Gjest Juliea - kukløsklan Skrevet 19. oktober 2012 #10 Skrevet 19. oktober 2012 Hei du =) Jeg ville prøvd å sitte ved bordet. Kan være hun bare syntes det er deilig å få gå rundt. Min sitter ved bordet og er jo som du vet småspist. Men vi sitter når vi spiser mat. Innimellom begynner hun da å leke med maten og ble rastløs da spør jeg er du ferdig? Og da sier hun nesten alltid NEI! Jeg sier hun ikke får leke med maten så maten må spises da spiser hun igjen. Og sånn holder jeg litt på frem til hun går rett på leking igjen etter jeg har sagt vi spiser maten, da tar jeg den. For da vet jeg hun er forsynt om hun leker igjen rett etter advarsel om du skjønner. Her går det greit syntes jeg =) Syntes spising ved bordet er på tide nå ja. Lykke til! =) Hvorfor være så streng hele tiden? Det er som regel ikke noe problem å etablere gode vaner når de blir eldre. Synes det er mye å forvente at alle 1,5 åringer skal ha gode bordvaner. For noen barn er det enkelt, men det er det absolutt ikke for alle. Det viktigste er vel at mat er positivt og naturlig? Hvorfor er alle så himla stressa med "vaner og disiplin"? Alle barn med normalt oppegående foreldre lærer seg dette i sitt eget tempo. Jeg vet ikke hvilke "alle" du refereer til eller hvem som er så streng hele tiden. Men jeg syntes hun kan lære seg at vi sitter å spiser 1. Vil ikke ha smuler i hele huset hele tide 2. Vil ikke hun skal legge fra seg halvspiste brødskiver jeg finner mugne gjemt et sted. 3. Jeg vil ikke hun skal være unntaket når vi er borte. Sitter hun å spiser hjemme sitter hun å spiser borte. Og det er forventet normal bordskikk etterhvert. Slitsom om man har bursdag og alle barna går rundt å spiser fordi ´mat er jo kos´ 4. jeg vil hun skal konsentrerer seg om maten og ikke alt mulig annet.
jordbærsjokolade Skrevet 19. oktober 2012 #11 Skrevet 19. oktober 2012 I og med at datteren deres har et problemfylt forhold til mat allerede, syntes jeg ikke at det er noe dere bør presse på nå. Da tenker jeg at problemet fort kan bli større enn det det er (uten at jeg er noen barnepsykolog:) Dessuten, hun er jo så liten...er det ikke greit at hun kan få tusle litt rundt med skivene sine da? Det er jo egentlig ikke et problem, eller jeg syntes ikke det da:)
Gjest Lykke Fryd ♥ Skrevet 19. oktober 2012 #12 Skrevet 19. oktober 2012 Hei du =) Jeg ville prøvd å sitte ved bordet. Kan være hun bare syntes det er deilig å få gå rundt. Min sitter ved bordet og er jo som du vet småspist. Men vi sitter når vi spiser mat. Innimellom begynner hun da å leke med maten og ble rastløs da spør jeg er du ferdig? Og da sier hun nesten alltid NEI! Jeg sier hun ikke får leke med maten så maten må spises da spiser hun igjen. Og sånn holder jeg litt på frem til hun går rett på leking igjen etter jeg har sagt vi spiser maten, da tar jeg den. For da vet jeg hun er forsynt om hun leker igjen rett etter advarsel om du skjønner. Her går det greit syntes jeg =) Syntes spising ved bordet er på tide nå ja. Lykke til! =) Hvorfor være så streng hele tiden? Det er som regel ikke noe problem å etablere gode vaner når de blir eldre. Synes det er mye å forvente at alle 1,5 åringer skal ha gode bordvaner. For noen barn er det enkelt, men det er det absolutt ikke for alle. Det viktigste er vel at mat er positivt og naturlig? Hvorfor er alle så himla stressa med "vaner og disiplin"? Alle barn med normalt oppegående foreldre lærer seg dette i sitt eget tempo. Jeg vet ikke hvilke "alle" du refereer til eller hvem som er så streng hele tiden. Men jeg syntes hun kan lære seg at vi sitter å spiser 1. Vil ikke ha smuler i hele huset hele tide 2. Vil ikke hun skal legge fra seg halvspiste brødskiver jeg finner mugne gjemt et sted. 3. Jeg vil ikke hun skal være unntaket når vi er borte. Sitter hun å spiser hjemme sitter hun å spiser borte. Og det er forventet normal bordskikk etterhvert. Slitsom om man har bursdag og alle barna går rundt å spiser fordi ´mat er jo kos´ 4. jeg vil hun skal konsentrerer seg om maten og ikke alt mulig annet. Du har sikkert ikke lest de andre trådene, så jeg tillater meg å si noe om dem, men dette er er barn som lenge har hatt problemer med mat og med spising. Vil tro at også du hadde sett igjennom fingrene på en del og slappet litt av på reglene slik at målet, som er at barnet spiser og får i seg næring, blir oppnådd. Så får neste mål, sitte ved bordet under hele måltidet, vente enn så lenge.
Gjest Juliea - kukløsklan Skrevet 19. oktober 2012 #13 Skrevet 19. oktober 2012 Hei du =) Jeg ville prøvd å sitte ved bordet. Kan være hun bare syntes det er deilig å få gå rundt. Min sitter ved bordet og er jo som du vet småspist. Men vi sitter når vi spiser mat. Innimellom begynner hun da å leke med maten og ble rastløs da spør jeg er du ferdig? Og da sier hun nesten alltid NEI! Jeg sier hun ikke får leke med maten så maten må spises da spiser hun igjen. Og sånn holder jeg litt på frem til hun går rett på leking igjen etter jeg har sagt vi spiser maten, da tar jeg den. For da vet jeg hun er forsynt om hun leker igjen rett etter advarsel om du skjønner. Her går det greit syntes jeg =) Syntes spising ved bordet er på tide nå ja. Lykke til! =) Hvorfor være så streng hele tiden? Det er som regel ikke noe problem å etablere gode vaner når de blir eldre. Synes det er mye å forvente at alle 1,5 åringer skal ha gode bordvaner. For noen barn er det enkelt, men det er det absolutt ikke for alle. Det viktigste er vel at mat er positivt og naturlig? Hvorfor er alle så himla stressa med "vaner og disiplin"? Alle barn med normalt oppegående foreldre lærer seg dette i sitt eget tempo. Jeg vet ikke hvilke "alle" du refereer til eller hvem som er så streng hele tiden. Men jeg syntes hun kan lære seg at vi sitter å spiser 1. Vil ikke ha smuler i hele huset hele tide 2. Vil ikke hun skal legge fra seg halvspiste brødskiver jeg finner mugne gjemt et sted. 3. Jeg vil ikke hun skal være unntaket når vi er borte. Sitter hun å spiser hjemme sitter hun å spiser borte. Og det er forventet normal bordskikk etterhvert. Slitsom om man har bursdag og alle barna går rundt å spiser fordi ´mat er jo kos´ 4. jeg vil hun skal konsentrerer seg om maten og ikke alt mulig annet. Du har sikkert ikke lest de andre trådene, så jeg tillater meg å si noe om dem, men dette er er barn som lenge har hatt problemer med mat og med spising. Vil tro at også du hadde sett igjennom fingrene på en del og slappet litt av på reglene slik at målet, som er at barnet spiser og får i seg næring, blir oppnådd. Så får neste mål, sitte ved bordet under hele måltidet, vente enn så lenge. Ja jeg har fått med meg litt av situasjonen. Vi har snakket litt på pm og slikt. Min jente spiser lite og veier for lite i forhld til høyde. Men på sykehuset sa de til meg at bordvaner er lurt, for da konsentrerer hun seg mer om maten enn alt mulig rund. Var på ingen måte ment kraast. Vet hvor vanskelig det er. Men var litt mye "alle" og alltid streng fra anonyme som siterte meg, så skrev det på den måten. Men etter jeg begynte med bordvaner spiser Mille mer enn før hun konsentreer seg bedre om maten og bruker lang tid. men i stedenfor å "glemme" maten og å legge den ifra seg. Tar hun små pauser prater litt og jeg spør om hun er ferdig og hun blir igjen bevisst på maten og ser den rett foran seg og spiser igjen. Istedenfor at den forsvinner rundt omkring og plutselig blir hun fokusert på barnetv i steden eller en bok hun vil lese. Så for oss funker dette faktisk bedre. Men som sagt ikke ment krasst, for jeg vet hvor frustrerende det er. Og hvordan Honningmelon sin situasjon er. Når Mille har omganssyken derimot er "alt lov" da har jeg angst, så da er det potetgull og boller hun får. For jeg er livredd vektnedgang.
Anonym bruker Skrevet 19. oktober 2012 #14 Skrevet 19. oktober 2012 Hei du =) Jeg ville prøvd å sitte ved bordet. Kan være hun bare syntes det er deilig å få gå rundt. Min sitter ved bordet og er jo som du vet småspist. Men vi sitter når vi spiser mat. Innimellom begynner hun da å leke med maten og ble rastløs da spør jeg er du ferdig? Og da sier hun nesten alltid NEI! Jeg sier hun ikke får leke med maten så maten må spises da spiser hun igjen. Og sånn holder jeg litt på frem til hun går rett på leking igjen etter jeg har sagt vi spiser maten, da tar jeg den. For da vet jeg hun er forsynt om hun leker igjen rett etter advarsel om du skjønner. Her går det greit syntes jeg =) Syntes spising ved bordet er på tide nå ja. Lykke til! =) Hvorfor være så streng hele tiden? Det er som regel ikke noe problem å etablere gode vaner når de blir eldre. Synes det er mye å forvente at alle 1,5 åringer skal ha gode bordvaner. For noen barn er det enkelt, men det er det absolutt ikke for alle. Det viktigste er vel at mat er positivt og naturlig? Hvorfor er alle så himla stressa med "vaner og disiplin"? Alle barn med normalt oppegående foreldre lærer seg dette i sitt eget tempo. Jeg vet ikke hvilke "alle" du refereer til eller hvem som er så streng hele tiden. Men jeg syntes hun kan lære seg at vi sitter å spiser 1. Vil ikke ha smuler i hele huset hele tide 2. Vil ikke hun skal legge fra seg halvspiste brødskiver jeg finner mugne gjemt et sted. 3. Jeg vil ikke hun skal være unntaket når vi er borte. Sitter hun å spiser hjemme sitter hun å spiser borte. Og det er forventet normal bordskikk etterhvert. Slitsom om man har bursdag og alle barna går rundt å spiser fordi ´mat er jo kos´ 4. jeg vil hun skal konsentrerer seg om maten og ikke alt mulig annet. Selvsagt er normal bordskikk forventet etter hvert, men her snakker vi faktisk om ei jente på 1,5 år! Og som HI skriver i hovedinnlegget så har denne jenta hatt problemer med mat tidligere. Det er som aller, aller mest viktig i livet til denne jenta er faktisk å forbinde mat med noe positivt! Det er svært viktig at denne jenta ikke drar med seg sitt dårlige forhold til mat videre oppover i livet. Spiller det virkelig noen rolle om det kommer smuler på gulvet??? Eller om fremmede synes ungen din er "uoppdragen" når dere er på besøk? Foreldre bør være trygge på seg selv og ta de valgene som er best for sine barn, ikke la seg styre av alle disse "forventningene" fra andre.
Honningmelon Skrevet 19. oktober 2012 Forfatter #15 Skrevet 19. oktober 2012 Takker så mye for svar og meninger! Jeg har jobbet masse med meg selv for å komme meg over den evige bekymringen for mat. Og jeg har blitt bedre, men har likevel en vei å gå. Jeg ser for meg at å sette henne ved bordet og evt forvente vektnedgang fordi hun ikke får i seg nok, vil bli vanskelig å takle. Men, har liksom tenkt at må jeg, så må jeg. Jeg vet jo også at på et punkt så vil hun måtte bli vant til å sitte ved bordet, men har tenkt at det vil gå seg til etter hvert som hun blir eldre, og at vi tar det sakte, men sikkert. Så blir jeg usikker da, når det blir forskjellige meninger rundt dette. Nå vil hun bl. annet ikke ha grøt lenger, og den var en viktig næringskilde for henne. Så føler det er ekstra viktig at hun spiser det hun spiser nå. Ser jo at hun har blitt tynnere etter at grøten ble borte.
Gjest Juliea - kukløsklan Skrevet 19. oktober 2012 #16 Skrevet 19. oktober 2012 Hei du =) Jeg ville prøvd å sitte ved bordet. Kan være hun bare syntes det er deilig å få gå rundt. Min sitter ved bordet og er jo som du vet småspist. Men vi sitter når vi spiser mat. Innimellom begynner hun da å leke med maten og ble rastløs da spør jeg er du ferdig? Og da sier hun nesten alltid NEI! Jeg sier hun ikke får leke med maten så maten må spises da spiser hun igjen. Og sånn holder jeg litt på frem til hun går rett på leking igjen etter jeg har sagt vi spiser maten, da tar jeg den. For da vet jeg hun er forsynt om hun leker igjen rett etter advarsel om du skjønner. Her går det greit syntes jeg =) Syntes spising ved bordet er på tide nå ja. Lykke til! =) Hvorfor være så streng hele tiden? Det er som regel ikke noe problem å etablere gode vaner når de blir eldre. Synes det er mye å forvente at alle 1,5 åringer skal ha gode bordvaner. For noen barn er det enkelt, men det er det absolutt ikke for alle. Det viktigste er vel at mat er positivt og naturlig? Hvorfor er alle så himla stressa med "vaner og disiplin"? Alle barn med normalt oppegående foreldre lærer seg dette i sitt eget tempo. Jeg vet ikke hvilke "alle" du refereer til eller hvem som er så streng hele tiden. Men jeg syntes hun kan lære seg at vi sitter å spiser 1. Vil ikke ha smuler i hele huset hele tide 2. Vil ikke hun skal legge fra seg halvspiste brødskiver jeg finner mugne gjemt et sted. 3. Jeg vil ikke hun skal være unntaket når vi er borte. Sitter hun å spiser hjemme sitter hun å spiser borte. Og det er forventet normal bordskikk etterhvert. Slitsom om man har bursdag og alle barna går rundt å spiser fordi ´mat er jo kos´ 4. jeg vil hun skal konsentrerer seg om maten og ikke alt mulig annet. Selvsagt er normal bordskikk forventet etter hvert, men her snakker vi faktisk om ei jente på 1,5 år! Og som HI skriver i hovedinnlegget så har denne jenta hatt problemer med mat tidligere. Det er som aller, aller mest viktig i livet til denne jenta er faktisk å forbinde mat med noe positivt! Det er svært viktig at denne jenta ikke drar med seg sitt dårlige forhold til mat videre oppover i livet. Spiller det virkelig noen rolle om det kommer smuler på gulvet??? Eller om fremmede synes ungen din er "uoppdragen" når dere er på besøk? Foreldre bør være trygge på seg selv og ta de valgene som er best for sine barn, ikke la seg styre av alle disse "forventningene" fra andre. Hva med å lese resten jeg skrev også i et annet innlegg?
Anonym bruker Skrevet 19. oktober 2012 #17 Skrevet 19. oktober 2012 Hei du =) Jeg ville prøvd å sitte ved bordet. Kan være hun bare syntes det er deilig å få gå rundt. Min sitter ved bordet og er jo som du vet småspist. Men vi sitter når vi spiser mat. Innimellom begynner hun da å leke med maten og ble rastløs da spør jeg er du ferdig? Og da sier hun nesten alltid NEI! Jeg sier hun ikke får leke med maten så maten må spises da spiser hun igjen. Og sånn holder jeg litt på frem til hun går rett på leking igjen etter jeg har sagt vi spiser maten, da tar jeg den. For da vet jeg hun er forsynt om hun leker igjen rett etter advarsel om du skjønner. Her går det greit syntes jeg =) Syntes spising ved bordet er på tide nå ja. Lykke til! =) Hvorfor være så streng hele tiden? Det er som regel ikke noe problem å etablere gode vaner når de blir eldre. Synes det er mye å forvente at alle 1,5 åringer skal ha gode bordvaner. For noen barn er det enkelt, men det er det absolutt ikke for alle. Det viktigste er vel at mat er positivt og naturlig? Hvorfor er alle så himla stressa med "vaner og disiplin"? Alle barn med normalt oppegående foreldre lærer seg dette i sitt eget tempo. Jeg vet ikke hvilke "alle" du refereer til eller hvem som er så streng hele tiden. Men jeg syntes hun kan lære seg at vi sitter å spiser 1. Vil ikke ha smuler i hele huset hele tide 2. Vil ikke hun skal legge fra seg halvspiste brødskiver jeg finner mugne gjemt et sted. 3. Jeg vil ikke hun skal være unntaket når vi er borte. Sitter hun å spiser hjemme sitter hun å spiser borte. Og det er forventet normal bordskikk etterhvert. Slitsom om man har bursdag og alle barna går rundt å spiser fordi ´mat er jo kos´ 4. jeg vil hun skal konsentrerer seg om maten og ikke alt mulig annet. Du har sikkert ikke lest de andre trådene, så jeg tillater meg å si noe om dem, men dette er er barn som lenge har hatt problemer med mat og med spising. Vil tro at også du hadde sett igjennom fingrene på en del og slappet litt av på reglene slik at målet, som er at barnet spiser og får i seg næring, blir oppnådd. Så får neste mål, sitte ved bordet under hele måltidet, vente enn så lenge. Ja jeg har fått med meg litt av situasjonen. Vi har snakket litt på pm og slikt. Min jente spiser lite og veier for lite i forhld til høyde. Men på sykehuset sa de til meg at bordvaner er lurt, for da konsentrerer hun seg mer om maten enn alt mulig rund. Var på ingen måte ment kraast. Vet hvor vanskelig det er. Men var litt mye "alle" og alltid streng fra anonyme som siterte meg, så skrev det på den måten. Men etter jeg begynte med bordvaner spiser Mille mer enn før hun konsentreer seg bedre om maten og bruker lang tid. men i stedenfor å "glemme" maten og å legge den ifra seg. Tar hun små pauser prater litt og jeg spør om hun er ferdig og hun blir igjen bevisst på maten og ser den rett foran seg og spiser igjen. Istedenfor at den forsvinner rundt omkring og plutselig blir hun fokusert på barnetv i steden eller en bok hun vil lese. Så for oss funker dette faktisk bedre. Men som sagt ikke ment krasst, for jeg vet hvor frustrerende det er. Og hvordan Honningmelon sin situasjon er. Når Mille har omganssyken derimot er "alt lov" da har jeg angst, så da er det potetgull og boller hun får. For jeg er livredd vektnedgang. Det er ikke det samme å ha en tynn unge og å ha en unge som har spisevegring. Så det betyr jo ikke at de rådene du har fått til din jente er gode råd for HI.
Gjest Juliea - kukløsklan Skrevet 19. oktober 2012 #18 Skrevet 19. oktober 2012 Takker så mye for svar og meninger! Jeg har jobbet masse med meg selv for å komme meg over den evige bekymringen for mat. Og jeg har blitt bedre, men har likevel en vei å gå. Jeg ser for meg at å sette henne ved bordet og evt forvente vektnedgang fordi hun ikke får i seg nok, vil bli vanskelig å takle. Men, har liksom tenkt at må jeg, så må jeg. Jeg vet jo også at på et punkt så vil hun måtte bli vant til å sitte ved bordet, men har tenkt at det vil gå seg til etter hvert som hun blir eldre, og at vi tar det sakte, men sikkert. Så blir jeg usikker da, når det blir forskjellige meninger rundt dette. Nå vil hun bl. annet ikke ha grøt lenger, og den var en viktig næringskilde for henne. Så føler det er ekstra viktig at hun spiser det hun spiser nå. Ser jo at hun har blitt tynnere etter at grøten ble borte. Hmm. Jeg har 100% kakao som har masse antioksidanter og sjokoladesmak jeg tar en skje grøten til vesla når hun virker å bli lei. Det pleier å funke! Du kan jo prøve det? Det får du kjøpt på helsekost og er kjempesunt. Står på pakken Dosering: Så mye du vil Hehe. vaniljeyoghurt kan også ha kakaopulver i seg for å lettere gå ned. Liker hun honning? Honning på brødet... Min spiser jo KUN leverpostei som pålegg døskjedelig i lengden. men hun liker kokt egg og spiser det. men det klarer hun ikke gå å spise det sklir nemlig. Så merket økt matglde ved bordet og ga henne kokt egg, ikke skåret opp. Og det går rett ned! Det er jeg så glad for siden det er masse proteiner.
Gjest Juliea - kukløsklan Skrevet 19. oktober 2012 #19 Skrevet 19. oktober 2012 Hei du =) Jeg ville prøvd å sitte ved bordet. Kan være hun bare syntes det er deilig å få gå rundt. Min sitter ved bordet og er jo som du vet småspist. Men vi sitter når vi spiser mat. Innimellom begynner hun da å leke med maten og ble rastløs da spør jeg er du ferdig? Og da sier hun nesten alltid NEI! Jeg sier hun ikke får leke med maten så maten må spises da spiser hun igjen. Og sånn holder jeg litt på frem til hun går rett på leking igjen etter jeg har sagt vi spiser maten, da tar jeg den. For da vet jeg hun er forsynt om hun leker igjen rett etter advarsel om du skjønner. Her går det greit syntes jeg =) Syntes spising ved bordet er på tide nå ja. Lykke til! =) Hvorfor være så streng hele tiden? Det er som regel ikke noe problem å etablere gode vaner når de blir eldre. Synes det er mye å forvente at alle 1,5 åringer skal ha gode bordvaner. For noen barn er det enkelt, men det er det absolutt ikke for alle. Det viktigste er vel at mat er positivt og naturlig? Hvorfor er alle så himla stressa med "vaner og disiplin"? Alle barn med normalt oppegående foreldre lærer seg dette i sitt eget tempo. Jeg vet ikke hvilke "alle" du refereer til eller hvem som er så streng hele tiden. Men jeg syntes hun kan lære seg at vi sitter å spiser 1. Vil ikke ha smuler i hele huset hele tide 2. Vil ikke hun skal legge fra seg halvspiste brødskiver jeg finner mugne gjemt et sted. 3. Jeg vil ikke hun skal være unntaket når vi er borte. Sitter hun å spiser hjemme sitter hun å spiser borte. Og det er forventet normal bordskikk etterhvert. Slitsom om man har bursdag og alle barna går rundt å spiser fordi ´mat er jo kos´ 4. jeg vil hun skal konsentrerer seg om maten og ikke alt mulig annet. Du har sikkert ikke lest de andre trådene, så jeg tillater meg å si noe om dem, men dette er er barn som lenge har hatt problemer med mat og med spising. Vil tro at også du hadde sett igjennom fingrene på en del og slappet litt av på reglene slik at målet, som er at barnet spiser og får i seg næring, blir oppnådd. Så får neste mål, sitte ved bordet under hele måltidet, vente enn så lenge. Ja jeg har fått med meg litt av situasjonen. Vi har snakket litt på pm og slikt. Min jente spiser lite og veier for lite i forhld til høyde. Men på sykehuset sa de til meg at bordvaner er lurt, for da konsentrerer hun seg mer om maten enn alt mulig rund. Var på ingen måte ment kraast. Vet hvor vanskelig det er. Men var litt mye "alle" og alltid streng fra anonyme som siterte meg, så skrev det på den måten. Men etter jeg begynte med bordvaner spiser Mille mer enn før hun konsentreer seg bedre om maten og bruker lang tid. men i stedenfor å "glemme" maten og å legge den ifra seg. Tar hun små pauser prater litt og jeg spør om hun er ferdig og hun blir igjen bevisst på maten og ser den rett foran seg og spiser igjen. Istedenfor at den forsvinner rundt omkring og plutselig blir hun fokusert på barnetv i steden eller en bok hun vil lese. Så for oss funker dette faktisk bedre. Men som sagt ikke ment krasst, for jeg vet hvor frustrerende det er. Og hvordan Honningmelon sin situasjon er. Når Mille har omganssyken derimot er "alt lov" da har jeg angst, så da er det potetgull og boller hun får. For jeg er livredd vektnedgang. Det er ikke det samme å ha en tynn unge og å ha en unge som har spisevegring. Så det betyr jo ikke at de rådene du har fått til din jente er gode råd for HI. Min unge har vært innlagt og nær døden flere ganger på grunn av spisenekt! Jeg har skrevet en del PM med honningmelon. Så ganske sikker på at hun ikke lar seg provosere av mine innlegg slik jeg nå begynner å bli rimelig provosert av dine! Min har også mest sannsynlig refluks og allergier. Men å sitte ved bordet fikk ejg som råd av legen. Og det har funket bra for oss. Kanskje ikke for andre, men for oss så kanskje verdt et forsøk. Fra en mamma med et barn med spisevegring til en annen mamma med et barn med spisevegring. OK?
Honningmelon Skrevet 19. oktober 2012 Forfatter #20 Skrevet 19. oktober 2012 Min jente er slik at om det blir for mye fokus på maten, så slutter hun å spise. Og hun spiser alt for lite. Ikke snakk om å få i henne et måltid om vi kun har fokus på maten. Sikkert fordi hun tidligere har forbundet mat med noe vondt tenker jeg. Hun spiser da kun nok for å stille den verste sulten. Hun spiser mer og lettere om vi leder oppmerksomheten litt bort fra maten. Det er så utrolig vanskelig å vite hva som er riktig når man har et barn som har slitt med mat, så setter stor pris på meningene deres. Det gir meg ro i sjela og mer sikker på hva vi bør og ikke bør gjøre.
Gjest Lykke Fryd ♥ Skrevet 19. oktober 2012 #21 Skrevet 19. oktober 2012 Takker så mye for svar og meninger! Jeg har jobbet masse med meg selv for å komme meg over den evige bekymringen for mat. Og jeg har blitt bedre, men har likevel en vei å gå. Jeg ser for meg at å sette henne ved bordet og evt forvente vektnedgang fordi hun ikke får i seg nok, vil bli vanskelig å takle. Men, har liksom tenkt at må jeg, så må jeg. Jeg vet jo også at på et punkt så vil hun måtte bli vant til å sitte ved bordet, men har tenkt at det vil gå seg til etter hvert som hun blir eldre, og at vi tar det sakte, men sikkert. Så blir jeg usikker da, når det blir forskjellige meninger rundt dette. Nå vil hun bl. annet ikke ha grøt lenger, og den var en viktig næringskilde for henne. Så føler det er ekstra viktig at hun spiser det hun spiser nå. Ser jo at hun har blitt tynnere etter at grøten ble borte. Følg magefølelsen og det som fungerer best for ditt barn. Når spiser hun og hva er det som fungerer når hun spiser? Og slike ting. Og så gjør du det DU mener er det beste. Bordskikk, det å sitte pent osv. kan vente. Lev i en slags "unntakstilstand" til hun er bedre, til hun spiser mer og til ting kanskje har stabilisert seg. Hun er så liten enda og hun vil tidsnok lære seg alt det andre. Hovedmålet må være at hun får i seg nok mat og nok næring. Hvordan det skjer er kanskje ikke så nøye akkurat nå. Om vandringen fungerer best så gjør dere det. Spiser hun mer når hun sitter ved bordet så prøver dere det. Og ikke tenk så mye på at hun skal bli veloppdragen og flink. Det blir hun og dere har god tid på å lære henne alt hun bør kunne til hun er stor jente
Honningmelon Skrevet 19. oktober 2012 Forfatter #22 Skrevet 19. oktober 2012 Juliea: Jeg blir absolutt ikke provosert av svarene dine :-) Jeg setter pris på din mening og dine erfaringer. Og vi vet begge at å ha unger som har null å gå på er en evig bekymring.
Gjest Juliea - kukløsklan Skrevet 19. oktober 2012 #23 Skrevet 19. oktober 2012 Juliea: Jeg blir absolutt ikke provosert av svarene dine :-) Jeg setter pris på din mening og dine erfaringer. Og vi vet begge at å ha unger som har null å gå på er en evig bekymring. Så bra! Ja det er grusomt. og som folk flest her inne gir jeg råd utifra egne erfaringer og hva som funker for oss. Mille er selvdigger. Så jeg setter ofte Macen foran maten med Slideshow av bilder av henne og familien. bursdagsalbum ol...
Honningmelon Skrevet 19. oktober 2012 Forfatter #24 Skrevet 19. oktober 2012 Takker så mye for svar og meninger! Jeg har jobbet masse med meg selv for å komme meg over den evige bekymringen for mat. Og jeg har blitt bedre, men har likevel en vei å gå. Jeg ser for meg at å sette henne ved bordet og evt forvente vektnedgang fordi hun ikke får i seg nok, vil bli vanskelig å takle. Men, har liksom tenkt at må jeg, så må jeg. Jeg vet jo også at på et punkt så vil hun måtte bli vant til å sitte ved bordet, men har tenkt at det vil gå seg til etter hvert som hun blir eldre, og at vi tar det sakte, men sikkert. Så blir jeg usikker da, når det blir forskjellige meninger rundt dette. Nå vil hun bl. annet ikke ha grøt lenger, og den var en viktig næringskilde for henne. Så føler det er ekstra viktig at hun spiser det hun spiser nå. Ser jo at hun har blitt tynnere etter at grøten ble borte. Følg magefølelsen og det som fungerer best for ditt barn. Når spiser hun og hva er det som fungerer når hun spiser? Og slike ting. Og så gjør du det DU mener er det beste. Bordskikk, det å sitte pent osv. kan vente. Lev i en slags "unntakstilstand" til hun er bedre, til hun spiser mer og til ting kanskje har stabilisert seg. Hun er så liten enda og hun vil tidsnok lære seg alt det andre. Hovedmålet må være at hun får i seg nok mat og nok næring. Hvordan det skjer er kanskje ikke så nøye akkurat nå. Om vandringen fungerer best så gjør dere det. Spiser hun mer når hun sitter ved bordet så prøver dere det. Og ikke tenk så mye på at hun skal bli veloppdragen og flink. Det blir hun og dere har god tid på å lære henne alt hun bør kunne til hun er stor jente Takk så mye for gode svar. Nå føler jeg i allefall at jeg ikke er helt på jordet ved å gjøre det sånn vi gjør det.
Honningmelon Skrevet 19. oktober 2012 Forfatter #25 Skrevet 19. oktober 2012 Juliea: Jeg blir absolutt ikke provosert av svarene dine :-) Jeg setter pris på din mening og dine erfaringer. Og vi vet begge at å ha unger som har null å gå på er en evig bekymring. Så bra! Ja det er grusomt. og som folk flest her inne gir jeg råd utifra egne erfaringer og hva som funker for oss. Mille er selvdigger. Så jeg setter ofte Macen foran maten med Slideshow av bilder av henne og familien. bursdagsalbum ol... Det var en god ide, ettersom vi også har en selvdigger ;-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå