Er dette mye å forlange av barnefar?

[Anonym bruker]

Mitt barn på 8 år er hos sin far annenhver helg. Frem til hun var ca 7 år har han fått styre disse helgene selv og jeg har ikke lagt meg oppi de. Jeg har innimellom spurt han om han har kunne kjørt henne i bursdager hun har blitt invitert i(fra barnehagen når hun gikk der og når hun begynte på skolen) men dette har han sagt nei til hver gang.

 

Barnefar bor ca. en halvtime fra oss i en annen by.

 

Barnet går også på fotball og disse fotballcupene har av og til havnet i barnefars helger. Jeg har spurt han om han følge henne på disse, men han har sagt nei at det ikke passer. Barnet har da protestert vilt og nektet å dra til far fordi hun får beskjed om at hun ikke får vært på fotballcupen. Far har da sagt at hun får heller bli hjemme hos meg. Det har da heller endt med at hun har blitt hjemme de helgene. Jeg har spurt han om hvorfor han ikke kan følge henne men får ikke noe svar.

 

Det samme gjelder bursdager. Hun er i en alder nå hvor bursdager er viktig. Hun har gått glipp av ganske mange bursdager fordi mange av de har også havnet i fars helger og han gidder ikke kjøre henne. Jeg har spurt han om hvorfor han ikke kan følge henne og svaret hans er at da blir det dårlig gjort for lillesøsteren hennes(hun har en halvsøster hos far på 6 år).

 

Barnet mitt har fortalt meg at hun syns det er urettferdig at hun ikke får gå i bursdag til vennene sine når hun er hos pappa bare for at lillesøster blir sjalu, fordi lillesøster går i bursdag til sine venner når hun er der på besøk hos pappa. Barnet mitt mener da at dersom lillesøster får gå i bursdager de helgene hun er der, så burde hun få gå også. Dette er jeg også enig i. Så jeg forstår ikke helt hva far driver med.

 

Nå har det blitt sånn at barnet gråter hver gang hun skal til far. Alt er så urettferdig. Det er så kjedelig der. Hun vil heller være hjemme å treffe venner, gå i bursdager og få med seg fotballcuper osv. Hun går riktignok glipp av en del sosiale samlinger fordi far ikke følger opp. Noe havner jo i min helg og da får hun vært med på det, men noe i fars helger også. Problemet er jo bare det at far følger aldri opp. Hadde han sagt nei innimellom fordi de hadde spesielle planer for helgen så hadde jeg jo skjønt det, men han har aldri fulgt henne på noe som helst i hans helger på disse 8 årene.

 

Nå de siste tre helgene har det vært både fotballcup og bursdager og far har ikke sett henne på 4 uker fordi han ikke har mulighet som har selv sier, til å følge henne opp, og barnet nekter å dra til far. Og far sier at da får hun vel bare bli hjemme da, han blåser i det som han sier.

 

Jeg vet ikke hvordan dette skal gå fremover. Hvor eldre hun blir, hvor viktigere blir vennene og sosiale ting. Nå har hun vært hos far fast annenhver helg siden hun var 1,5 år uten at han har fulgt opp, men jeg ser jo at dette går jo ikke lenger. Han må jo bare begynne å stille opp. Men hva gjør jeg når barnet ikke vil til far?

 

Jeg har til og med tilbydd meg å kjøre å hente henne hos far på en lørdag formiddag for å kjøre henne i bursdag og bringe henne tilbake etter bursdagen. Så får hun vært hos far i helgen og fått med seg bursdagen. Men nei det er ikke aktuelt, da blir lillesøsteren lei seg for at hun skal dra i bursdag. Det blir urettferdig. Da er det bedre at hun ikke kommer i det hele tatt, sier han.

 

Noen råd?

[Major HotLips Houlihan]

Nei, det er slettes ikke for mye forlangt! Han følger ikke opp datteren sin noe som faktisk er jobben hans som far.

 

Jeg hadde holdt henne hjemme, ihvertfall de helgene hun har andre planer. Han bryr seg jo åpenbart ikke.

[Anonym bruker]

Da hadde jeg latt barnet bestemme de helgene det er bursdager/cup hun gjerne vil på. Heller latt henne dra til far de helgene hun ikke skal noe.

Hadde ikke giddet å prøve å forandre far. Noen fedre er rett og slett ikke interessert å stille opp. Synd men sant.

[Anonym bruker]

Syntes far er forferdelig urettferdig og behandler barnet deres dårlig ift. de situasjonene du nevner. Klart han må følge opp barnets sosiale del av livet og fritidsaktiviteter. At det en gang imellom kan kollidere med andre ting kan skje, men her virker det som at det er fars vilje det står på. (Unnskyldingen ift. bursdag og lillesøster henger ikke på greip...)

Kan det være en ide å få til noen samtaler dere voksne (og evnt. barnet) hos en 3. person? Kanskje familievernkontoret eller helsesøster kan hjelpe dere å finne en løsning?

Slik far oppfører seg ovenfor barnet vil han kun miste henne... Når hun blir eldre kan hun også bestemme mer og forstår henne godt når hun velger å ikke reise til far når han nedprioriterer henne slik...

[♥♂13 + ♂15♥]

"Og far sier at da får hun vel bare bli hjemme da, han blåser i det som han sier."

 

Er ikke ALLTID det er til barnets beste å ha kontakt med begge biologiske foreldre. Og når far rett og slett ikke bryr seg, så ville jeg forsøkt å få en slutt på samværene jeg. Tenk å være ett sted man ikke er ønsket! Stakkars barn som har en sånn likegyldig far

[Anonym bruker]

"Og far sier at da får hun vel bare bli hjemme da, han blåser i det som han sier."

 

Er ikke ALLTID det er til barnets beste å ha kontakt med begge biologiske foreldre. Og når far rett og slett ikke bryr seg, så ville jeg forsøkt å få en slutt på samværene jeg. Tenk å være ett sted man ikke er ønsket! Stakkars barn som har en sånn likegyldig far

 

Det er sikkert mye mer her jeg kunne skrevet, men det er det ikke tid til. Jeg vet at barnet mitt hadde hatt det mye bedre uten han. Men det er ikke lett å få slutt på samvær sånn uten videre. Barnet ser på min samboer som sin far. Hun sier til alle rundt seg at han er pappaen hennes, så når jeg har presentert han som den han egentlig er har de alle trodd(lærere,barnehageansatte,foreldre til andre barn osv,venner av henne) at han var hennes ekte pappa. Ingen vet hvem hennes biologiske far er fordi det er min samboer som stiller opp på foreldremøter, dugnader, fotballkamper osv.

 

Men jeg har alltid spurt hennes far først om han ønsker å være tilstede men han sier alltid nei, så da blir min samboer med. Hennes far har aldri deltatt på noe som helst som har med barnet på gjøre når det gjelder barnehage eller skole. Ingen ante før at hun hadde en annen familie 30 min unna. De visste ikke at hun hadde en lillesøster en gang før lillesøstera var 4 år. det var fordi barnet mitt aldri snakket om de. Det var jeg som sa det ved en tilfeldighet. Enda vi snakker om det hjemme, så gjør hun det aldri ute blant folk.

 

Nå venter far og kona enda et barn og barnet mitt hadde to ting å si til det: " Nå kommer pappa hvertfall ikke til å få tid til å følge med på fotballkamp, men jeg skal lære babyen å spille fotball når han blir stor".

 

H.I

[Gjest Kornblå]

For en håpløs innstilling hos faren.

 

Bor halvsøsteren fast hos faren eller er hun også der kun annenhver helg samtidig med din datter?

 

Blir trist jeg på vegne av jenta di, synes hun fortjener mer oppfølging fra faren.

 

God ide med en tur til familievernkontoret.

[Anonym bruker]

For en håpløs innstilling hos faren.

 

Bor halvsøsteren fast hos faren eller er hun også der kun annenhver helg samtidig med din datter?

 

Blir trist jeg på vegne av jenta di, synes hun fortjener mer oppfølging fra faren.

 

God ide med en tur til familievernkontoret.

 

Halvsøsteren bor der fast. Han bor sammen med moren til barnet også. Som nevnt tidligere så venter de sitt andre barn, og det blir barnefars tredje barn så har mine tvil på at situasjonen bedre seg fremover

 

H.I

[holahopp]

Jeg hadde innkalt til ny mekling og sagt det som det er hvis han ikke kan følge opp barnet får han ikke ha samvær.

 

Får så vondt av datteren din her altså vet hvordan forskjellsbehandling er og det kan sitte i lenge altså at det er sårt.

 

 

[Anonym bruker]

Når jeg leste dette innlegget trodde jeg selv at jeg hadde skrevet det, og kikket på datoen opptil flere ganger. Det er som å lese om oss. Barnet er like gammelt som ditt, og er like lite med på ting hos far som ditt. Hadde en kjempekrangel med stemoren hennes fordi jeg er drittleiav at han aldri stiller opp. Han var ikke på første skoledag, ikke på foreldremøter, ikke på foreldresamtaler, ikke på 17.mai, ikke på fotball, ikke i bursdager...INGENTING!!! Tror han farskapet er basert på hans ønsker ene og alene? Blir så utrolig provosert.

Hun har også søsken der, og han er med på aboslutt alt. Unnskyldningen for at han ikke stiller opp for vår unge er at samboeren hans jobber så sent noen ganger.....

 

 

Men jeg har skjønt at det ikke er så mye å få gjort med det, desverre. Man kan innkalle til ny mekling, men for min del vet jeg at han ikke stiller opp....Så følger med på tråden din for å se om du får noen god tips jeg kan snappe opp

[Anonym bruker]

Når jeg leste dette innlegget trodde jeg selv at jeg hadde skrevet det, og kikket på datoen opptil flere ganger. Det er som å lese om oss. Barnet er like gammelt som ditt, og er like lite med på ting hos far som ditt. Hadde en kjempekrangel med stemoren hennes fordi jeg er drittleiav at han aldri stiller opp. Han var ikke på første skoledag, ikke på foreldremøter, ikke på foreldresamtaler, ikke på 17.mai, ikke på fotball, ikke i bursdager...INGENTING!!! Tror han farskapet er basert på hans ønsker ene og alene? Blir så utrolig provosert.

Hun har også søsken der, og han er med på aboslutt alt. Unnskyldningen for at han ikke stiller opp for vår unge er at samboeren hans jobber så sent noen ganger.....

 

 

Men jeg har skjønt at det ikke er så mye å få gjort med det, desverre. Man kan innkalle til ny mekling, men for min del vet jeg at han ikke stiller opp....Så følger med på tråden din for å se om du får noen god tips jeg kan snappe opp

 

Trist å høre at flere opplever det samme

 

Her var faktisk far med på første skoledag, men dro etter 20 min. Barnet ble kjempeskuffet og sa: " Det var det jeg sa mamma! ¤¤¤¤(navnet til stefar) skulle heller fått lov å bli med for han hadde blitt her hele tiden.

Jeg fikk da kjempedårlig samvittighet fordi jeg hadde tatt hensyn til barnefar ved å ikke la stefar bli med(tenkte barnefar skulle få en hyggelig dag med barnet sitt, for hadde stefar vært der så hadde hun bare klengt på han). Men kanskje det hadde vært like greit så hadde han sett at han må stille mer opp. Og for barnets beste så hadde det vært at stefar hadde vært der. Dvs at vi alle tre hadde vært der og ikke kun jeg og barnefar.

 

Hun var da skuffet resten av dagen. Etter første skoledag ble hun faktisk annerledes. Hun gikk fra å bli skuffet over far når han ikke møtte opp på ting, til å blåse i det. Nå virker hun helt likegyldig og jeg får ikke lenger lov av barnet å invitere han på ting. Han inviterte far på juleavslutning og sommeravslutning bak barnets rygg(skulle jeg aldri ha gjort) men han kom selvfølgelig ikke. Men hun slapp å bli skuffet fordi hun forventet ikke at han kom heller.

 

Nei jeg skal ikke skrive en hel bok her. Jeg føler meg bare så hjelpesløs og skulle ønske at jeg kunne ta alle disse følelsene barnet mitt har over på meg, slik at hun slapp å oppleve dette. Men jeg må ta det på min egen kappe. Jeg var ung og dum når jeg ble gravid. Velg dine barns far med omhu var et råd jeg aldri fulgte. Men det er vel et av de beste rådene man kan følge. Ellers vil det forfølge deg resten av livet. Og det er barna som blir taperne oppi det hele desverre.

 

H.I

[Nordhagenjentene :)]

Jeg blir helt matt.....

 

Vi har vært sammen i 6 år, datteren til mannen min er nå 12 og vi har alltid fulgt opp når det gjelder bursdager og det som måtte være av andre aktiviteter. Og det hadde ikke vært noe annet alternativ engang! Far har alltid dratt på avslutninger i bhg og skole, og vi bor 40 min unna.

 

Vi har ei felles på 4 år og om hun hadde blitt sjalu fordi storesøster skulle i bursdag hadde hun bare fått være det. Det er det tynneste argumentet jeg har hørt noen gang.

[Nordhagenjentene :)]

PS: Jeg er selv skilsmissebarn, og min far bodde 1 time unna. Da jeg var 13 sluttet jeg med fast samvær, fordi det ikke var veldig spennende der i forhold til å være sammen med venninner/gutter i helgene. Så vi forbereder oss litt på det her også.

[C.L.H85]

Høres ut som en lat og egoistisk bf.... Skulle nesten tro at han trodde at du gjør dette for å være vanskelig??? Helt fjernt at han ikke kan ofre bittelitt "sofagnukking" for datteren sin.