Når far har barnet annen hver helg....

[Anonym bruker]

Er det da normalt at mor må sende med klær, kremer (reseptfri), vogn, leker + diverse?

 

Skjønner jo at barnet må ha disse tingene, men er det ikke fars ansvar å skaffe dette som barnet kan bruke hos seg?

barnet er 1,5 år

[Februargullet2013]

Fra 2 års alderen mener jeg,men vet at få er enig med meg om det,men så lenge barnet og faren har god kontakt,synes jeg det er bra. Hvis jeg og samboeren går fra hverandre,så vil jeg at han skal babyen vår når han/henne er sluttet og Amme,Rundt 1 år,men det kommer jo an på mye det, barnet bør i alle fall ha hatt god kontakt med pappan hele veien

[Anonym bruker]

Jeg tenker ja, når barnet er der så sjeldent. Minus lekene da, leker bør barnet få ha begge steder. Men klærne ville jeg forventet å få tilbake fra gang til gang. Vi gjør det slik, men vet at andre gjør det annerledes.

[Anonym bruker]

Er det da normalt at mor må sende med klær, kremer (reseptfri), vogn, leker + diverse?

 

Skjønner jo at barnet må ha disse tingene, men er det ikke fars ansvar å skaffe dette som barnet kan bruke hos seg?

barnet er 1,5 år

Tja, nå har jeg ikke førstehåndserfaring men... Ville forvente at far og mor kunne samarbeide om hva slags ting begge skal kjøpe. Ser ikke poenget med 2 vogner f.eks. Men stellesaker som kremer, tannbørste osv. hadde jeg forventet at far hadde. Klær også forsåvidt med unntak av dyrt utetøy man kunne avtale og kjøpe sammen.

Var selv helgebesøker hos min far da jeg var barn (mye eldre enn 1.5 da) og han hadde ingenting av "mitt" hos seg. Det syntes jeg var veldig trist og det føltes virkelig bare som et besøk -ikke et andre hjem.

[Anonym bruker]

Noen ekstra sett med klær og leker, samt stelleartikler er jo greit å ha hos far. Men egen vogn, dyre ytterklær og favorittlekene, bør jo være mulig å pendle mellom foreldrene.

 

Det ser jeg virkelig ikke problemet med.

Klær ville nok også kontrollfreaken i meg sendt med, eller evt hjulpet til å kjøpe inn, siden jeg liker å ha en fing med å spillet når det gjelder hva ungene er kledd i :-)

[HeltAnonym]

Ja, når far betaler bidrag er mor pliktig til å sende med det barnet trenger. Spesielt når barnet er der så sjeldent. Om du forventer at far skal kjøpe inn slike ting, så må også bidraget senkes, da det er det bidraget skal gå til.

[Februargullet2013]

Beklager mistforsto innlegget ditt God helg

[Anonym bruker]

Her sender jeg med alt min jente trenger av klær,leker og medisiner når hun er hos faren.

[Anonym bruker]

Mor bør sende med litt hvertfall og det skal hun vel egentlig gjøre i forhold til at far betaler bidrag også, som noen andre her har skrevet og.

 

Her sendte ikke moren med noe som helst til bonusbarnet mitt før.

Sendte barnet avgårde uten yttertøy og lue. Og sendte ikke engang med henne en smokk (!). Hadde gjerne på seg joggesko også uansett hvilket vær det var. Kun fordi mor ikke ville ha noen av "hennes" ting her, men det gikk jo bare utover barnet.

Så klagde hun etterpå fordi at vi sendte hjem barnet i samme klær som dagen før, men hva kan man forvente når vi ikke fikk med skift, at vi skulle sende med våres klær til henne?

 

Hun har blitt bedre nå da, men nå har jo vi kjøpt inn det meste selv, så det er egentlig ikke nødvendig lengre. Selv om det er fint om barnet i det minste har med f.eks vintersko, så slipper man for mange dyre utgifter i forhold til at barnet er her lite.

[HeltAnonym]

Mor bør sende med litt hvertfall og det skal hun vel egentlig gjøre i forhold til at far betaler bidrag også, som noen andre her har skrevet og.

 

Her sendte ikke moren med noe som helst til bonusbarnet mitt før.

Sendte barnet avgårde uten yttertøy og lue. Og sendte ikke engang med henne en smokk (!). Hadde gjerne på seg joggesko også uansett hvilket vær det var. Kun fordi mor ikke ville ha noen av "hennes" ting her, men det gikk jo bare utover barnet.

Så klagde hun etterpå fordi at vi sendte hjem barnet i samme klær som dagen før, men hva kan man forvente når vi ikke fikk med skift, at vi skulle sende med våres klær til henne?

 

Hun har blitt bedre nå da, men nå har jo vi kjøpt inn det meste selv, så det er egentlig ikke nødvendig lengre. Selv om det er fint om barnet i det minste har med f.eks vintersko, så slipper man for mange dyre utgifter i forhold til at barnet er her lite.

 

å, kjenner til den altså! Har samme problemet her, og hu nekter fortsatt å sende med noe.. grunn? fordi hun syns hun får for lite i bidrag.. De tar det gjennom nav, så det er så absolutt ikke far som er tverr her.

[Anonym bruker]

Den som får bidrag skal kjøpe og holde barne med det den trenger også på samvær med far.

Trenger ikke synse noe om dette.

[Anonym bruker]

Sender med alt nødvendig. Men leker? Nei, det kan far kjøpe selv. Har aldri vært et tema her at jeg skal sende med leker til far.

[Anonym bruker]

Uansett hvor sjeldent en forelder har ett barn, så synes jeg det vitner om omtanke, og at vedkommende faktisk BRYR seg om barnet sitt, hvis h*n gidder å ha utstyr, klær, leker osv hjemme. Helst ett eget rom til barnet også (hvis vedkommende har stort nok sted såklart). Må jo føles trist å føle seg som en gjest i sin egen foreldrers hus.

 

Jeg vet ihvertfall at hvis jeg hadde hatt barnet feks annenhver helg, så hadde jeg hatt alt det jeg trengte til barnet der, sånn at det ikke føltes ut som at barnet skulle på ferie hver gang det skulle dit...

 

Huff.. finnes mange tafatte foreldre der ute synes jeg

[Gjest sug lut]

Den som får bidrag skal kjøpe og holde barne med det den trenger også på samvær med far.

Trenger ikke synse noe om dette.

Ikke ment som krangleinnlegg, jeg er bare nysgjerrig og har ingen aksjer i saken utover det, men altså: Hvordan kan det ha seg egentlig at mor som mottar bidrag skal betale for alt når størrelsen på fars samvær påvirker hva mor faktisk får? Jo mer samvær med far, jo mindre får mor i bidrag, ergo kan da ikke mor skulle dekke det som behøves i den tiden far har barnet? Dermed vil jo mor kunne måtte stå for utgifter for 100% av tiden, mens hun i prinsippet kan ha barnet bare 51%.

[HeltAnonym]

Den som får bidrag skal kjøpe og holde barne med det den trenger også på samvær med far.

Trenger ikke synse noe om dette.

Ikke ment som krangleinnlegg, jeg er bare nysgjerrig og har ingen aksjer i saken utover det, men altså: Hvordan kan det ha seg egentlig at mor som mottar bidrag skal betale for alt når størrelsen på fars samvær påvirker hva mor faktisk får? Jo mer samvær med far, jo mindre får mor i bidrag, ergo kan da ikke mor skulle dekke det som behøves i den tiden far har barnet? Dermed vil jo mor kunne måtte stå for utgifter for 100% av tiden, mens hun i prinsippet kan ha barnet bare 51%.

 

F.eks når far har 40 og mor 60, så må han fortsatt betale bidrag (like mye som ved 30/70 f.eks), mor får skatteklasse 2 og dobbel barnetrygd og andre "goder", mens far får ingenting, men har barna like mye. Er det da rettferdig at far må stå for innkjøp når mor får støtte og bidrag for å kunne kjøpe det barnet trenger?

[Gjest sug lut]

Den som får bidrag skal kjøpe og holde barne med det den trenger også på samvær med far.

Trenger ikke synse noe om dette.

Ikke ment som krangleinnlegg, jeg er bare nysgjerrig og har ingen aksjer i saken utover det, men altså: Hvordan kan det ha seg egentlig at mor som mottar bidrag skal betale for alt når størrelsen på fars samvær påvirker hva mor faktisk får? Jo mer samvær med far, jo mindre får mor i bidrag, ergo kan da ikke mor skulle dekke det som behøves i den tiden far har barnet? Dermed vil jo mor kunne måtte stå for utgifter for 100% av tiden, mens hun i prinsippet kan ha barnet bare 51%.

 

F.eks når far har 40 og mor 60, så må han fortsatt betale bidrag (like mye som ved 30/70 f.eks), mor får skatteklasse 2 og dobbel barnetrygd og andre "goder", mens far får ingenting, men har barna like mye. Er det da rettferdig at far må stå for innkjøp når mor får støtte og bidrag for å kunne kjøpe det barnet trenger?

Ikke for ALT barnet trenger - nettopp fordi han har barnet 40 prosent, og denne tiden ville jeg da gå ut fra at han skal betale for sjæl.

[HeltAnonym]

Den som får bidrag skal kjøpe og holde barne med det den trenger også på samvær med far.

Trenger ikke synse noe om dette.

Ikke ment som krangleinnlegg, jeg er bare nysgjerrig og har ingen aksjer i saken utover det, men altså: Hvordan kan det ha seg egentlig at mor som mottar bidrag skal betale for alt når størrelsen på fars samvær påvirker hva mor faktisk får? Jo mer samvær med far, jo mindre får mor i bidrag, ergo kan da ikke mor skulle dekke det som behøves i den tiden far har barnet? Dermed vil jo mor kunne måtte stå for utgifter for 100% av tiden, mens hun i prinsippet kan ha barnet bare 51%.

 

F.eks når far har 40 og mor 60, så må han fortsatt betale bidrag (like mye som ved 30/70 f.eks), mor får skatteklasse 2 og dobbel barnetrygd og andre "goder", mens far får ingenting, men har barna like mye. Er det da rettferdig at far må stå for innkjøp når mor får støtte og bidrag for å kunne kjøpe det barnet trenger?

Ikke for ALT barnet trenger - nettopp fordi han har barnet 40 prosent, og denne tiden ville jeg da gå ut fra at han skal betale for sjæl.

Jaja, han må jo betale for mat og lignende for barnet, men klær o.l skal mor sende med, i og med hun får bidrag nettopp for å holde barnet med klær o.l. Dyre ting er opp til hver enkelt hvordan de vil gjøre det, spleise om de vil det. Men ellers så er faktisk mor pliktig å sende med klær og andre ting barnet trenger, ellers er det å betrakte som samværssabotasje.

[Gjest sug lut]

Den som får bidrag skal kjøpe og holde barne med det den trenger også på samvær med far.

Trenger ikke synse noe om dette.

Ikke ment som krangleinnlegg, jeg er bare nysgjerrig og har ingen aksjer i saken utover det, men altså: Hvordan kan det ha seg egentlig at mor som mottar bidrag skal betale for alt når størrelsen på fars samvær påvirker hva mor faktisk får? Jo mer samvær med far, jo mindre får mor i bidrag, ergo kan da ikke mor skulle dekke det som behøves i den tiden far har barnet? Dermed vil jo mor kunne måtte stå for utgifter for 100% av tiden, mens hun i prinsippet kan ha barnet bare 51%.

 

F.eks når far har 40 og mor 60, så må han fortsatt betale bidrag (like mye som ved 30/70 f.eks), mor får skatteklasse 2 og dobbel barnetrygd og andre "goder", mens far får ingenting, men har barna like mye. Er det da rettferdig at far må stå for innkjøp når mor får støtte og bidrag for å kunne kjøpe det barnet trenger?

Ikke for ALT barnet trenger - nettopp fordi han har barnet 40 prosent, og denne tiden ville jeg da gå ut fra at han skal betale for sjæl.

Jaja, han må jo betale for mat og lignende for barnet, men klær o.l skal mor sende med, i og med hun får bidrag nettopp for å holde barnet med klær o.l. Dyre ting er opp til hver enkelt hvordan de vil gjøre det, spleise om de vil det. Men ellers så er faktisk mor pliktig å sende med klær og andre ting barnet trenger, ellers er det å betrakte som samværssabotasje.

Høres jævlig ubrukelig ut, spør du meg. Gudskjelov skal jeg ikke forholde meg til det.

[HeltAnonym]

Den som får bidrag skal kjøpe og holde barne med det den trenger også på samvær med far.

Trenger ikke synse noe om dette.

Ikke ment som krangleinnlegg, jeg er bare nysgjerrig og har ingen aksjer i saken utover det, men altså: Hvordan kan det ha seg egentlig at mor som mottar bidrag skal betale for alt når størrelsen på fars samvær påvirker hva mor faktisk får? Jo mer samvær med far, jo mindre får mor i bidrag, ergo kan da ikke mor skulle dekke det som behøves i den tiden far har barnet? Dermed vil jo mor kunne måtte stå for utgifter for 100% av tiden, mens hun i prinsippet kan ha barnet bare 51%.

 

F.eks når far har 40 og mor 60, så må han fortsatt betale bidrag (like mye som ved 30/70 f.eks), mor får skatteklasse 2 og dobbel barnetrygd og andre "goder", mens far får ingenting, men har barna like mye. Er det da rettferdig at far må stå for innkjøp når mor får støtte og bidrag for å kunne kjøpe det barnet trenger?

Ikke for ALT barnet trenger - nettopp fordi han har barnet 40 prosent, og denne tiden ville jeg da gå ut fra at han skal betale for sjæl.

Jaja, han må jo betale for mat og lignende for barnet, men klær o.l skal mor sende med, i og med hun får bidrag nettopp for å holde barnet med klær o.l. Dyre ting er opp til hver enkelt hvordan de vil gjøre det, spleise om de vil det. Men ellers så er faktisk mor pliktig å sende med klær og andre ting barnet trenger, ellers er det å betrakte som samværssabotasje.

Høres jævlig ubrukelig ut, spør du meg. Gudskjelov skal jeg ikke forholde meg til det.

Ubrukelig eller ikke, slik er reglene i NAV, og alle velger jo samarbeidet seg imellom. Noen greier ikke samarbeide og da er det beste å ta det gjennom nav og forholde seg til det, mens andre igjen greier å tenke på barnets beste og kan ha private avtaler :-)

[Gjest sug lut]

Den som får bidrag skal kjøpe og holde barne med det den trenger også på samvær med far.

Trenger ikke synse noe om dette.

Ikke ment som krangleinnlegg, jeg er bare nysgjerrig og har ingen aksjer i saken utover det, men altså: Hvordan kan det ha seg egentlig at mor som mottar bidrag skal betale for alt når størrelsen på fars samvær påvirker hva mor faktisk får? Jo mer samvær med far, jo mindre får mor i bidrag, ergo kan da ikke mor skulle dekke det som behøves i den tiden far har barnet? Dermed vil jo mor kunne måtte stå for utgifter for 100% av tiden, mens hun i prinsippet kan ha barnet bare 51%.

 

F.eks når far har 40 og mor 60, så må han fortsatt betale bidrag (like mye som ved 30/70 f.eks), mor får skatteklasse 2 og dobbel barnetrygd og andre "goder", mens far får ingenting, men har barna like mye. Er det da rettferdig at far må stå for innkjøp når mor får støtte og bidrag for å kunne kjøpe det barnet trenger?

Ikke for ALT barnet trenger - nettopp fordi han har barnet 40 prosent, og denne tiden ville jeg da gå ut fra at han skal betale for sjæl.

Jaja, han må jo betale for mat og lignende for barnet, men klær o.l skal mor sende med, i og med hun får bidrag nettopp for å holde barnet med klær o.l. Dyre ting er opp til hver enkelt hvordan de vil gjøre det, spleise om de vil det. Men ellers så er faktisk mor pliktig å sende med klær og andre ting barnet trenger, ellers er det å betrakte som samværssabotasje.

Høres jævlig ubrukelig ut, spør du meg. Gudskjelov skal jeg ikke forholde meg til det.

Ubrukelig eller ikke, slik er reglene i NAV, og alle velger jo samarbeidet seg imellom. Noen greier ikke samarbeide og da er det beste å ta det gjennom nav og forholde seg til det, mens andre igjen greier å tenke på barnets beste og kan ha private avtaler :-)

Problemet er jo at man ikke velger hvem man skal samarbeide med...

[snuppo]

Er det da normalt at mor må sende med klær, kremer (reseptfri), vogn, leker + diverse?

 

Skjønner jo at barnet må ha disse tingene, men er det ikke fars ansvar å skaffe dette som barnet kan bruke hos seg?

barnet er 1,5 år

 

 

du får bidrag fra far, så selvfølgelig skal du sende med dette.

leker kan han kjøpe selv.

[HeltAnonym]

Den som får bidrag skal kjøpe og holde barne med det den trenger også på samvær med far.

Trenger ikke synse noe om dette.

Ikke ment som krangleinnlegg, jeg er bare nysgjerrig og har ingen aksjer i saken utover det, men altså: Hvordan kan det ha seg egentlig at mor som mottar bidrag skal betale for alt når størrelsen på fars samvær påvirker hva mor faktisk får? Jo mer samvær med far, jo mindre får mor i bidrag, ergo kan da ikke mor skulle dekke det som behøves i den tiden far har barnet? Dermed vil jo mor kunne måtte stå for utgifter for 100% av tiden, mens hun i prinsippet kan ha barnet bare 51%.

 

F.eks når far har 40 og mor 60, så må han fortsatt betale bidrag (like mye som ved 30/70 f.eks), mor får skatteklasse 2 og dobbel barnetrygd og andre "goder", mens far får ingenting, men har barna like mye. Er det da rettferdig at far må stå for innkjøp når mor får støtte og bidrag for å kunne kjøpe det barnet trenger?

Ikke for ALT barnet trenger - nettopp fordi han har barnet 40 prosent, og denne tiden ville jeg da gå ut fra at han skal betale for sjæl.

Jaja, han må jo betale for mat og lignende for barnet, men klær o.l skal mor sende med, i og med hun får bidrag nettopp for å holde barnet med klær o.l. Dyre ting er opp til hver enkelt hvordan de vil gjøre det, spleise om de vil det. Men ellers så er faktisk mor pliktig å sende med klær og andre ting barnet trenger, ellers er det å betrakte som samværssabotasje.

Høres jævlig ubrukelig ut, spør du meg. Gudskjelov skal jeg ikke forholde meg til det.

Ubrukelig eller ikke, slik er reglene i NAV, og alle velger jo samarbeidet seg imellom. Noen greier ikke samarbeide og da er det beste å ta det gjennom nav og forholde seg til det, mens andre igjen greier å tenke på barnets beste og kan ha private avtaler :-)

Problemet er jo at man ikke velger hvem man skal samarbeide med...

Nei desverre..

[Iiiiik]

Det valget tok vi dessverre da vi fikk barn med disse fyrene, sug lut. Problemet for min del har vært at jeg tok et dårlig valg. Fyren var utro, flyttet fra barnet som spedbarn, har i ettertid falt ut av jobbmarkedet og betaler derfor lite bidrag selv om han har lite samvær. Og så kan han altså med barneloven i hånd' kreve at jeg sender med ungen alt han trenger når han er på samvær hos faren. Nå er ungen stor og sørger for at ting kommer tilbake hit selv, men det var vanskelig i mange år. Ting ble liggende igjen hos faren og kom tilbake først når klærne var for små. Ungen kom hit med klær de hadde arvet eller hadde kjøpt brukt (for å ha litt klær hjemme hos dem, det er greit nok, de har dårlig råd) og de tingene jeg hadde kjøpt ble "borte". Det endte med en avtale om at det alltid finnes et skift hos dem, typisk det han kom fra meg med på fredag, og som han kom tilbake hit med påfølgende samværshelg. Akebrett, sykler, kjelker osv har i stor grad blitt kjørt frem og tilbake eller han har fått det i gaver av farmor og farfarfor å ha hos pappa.

 

Bidraget avkortes fordi samværsforelder forventes å kjøpe mat og at boutgiftene blir noe høyere desto mer barnet er der. Alt annet forventes det at bidragsmottaker står for. Litt provoserende kjenner jeg, men forholder meg til det.

[Gjest sug lut]

Det valget tok vi dessverre da vi fikk barn med disse fyrene, sug lut. Problemet for min del har vært at jeg tok et dårlig valg. Fyren var utro, flyttet fra barnet som spedbarn, har i ettertid falt ut av jobbmarkedet og betaler derfor lite bidrag selv om han har lite samvær. Og så kan han altså med barneloven i hånd' kreve at jeg sender med ungen alt han trenger når han er på samvær hos faren. Nå er ungen stor og sørger for at ting kommer tilbake hit selv, men det var vanskelig i mange år. Ting ble liggende igjen hos faren og kom tilbake først når klærne var for små. Ungen kom hit med klær de hadde arvet eller hadde kjøpt brukt (for å ha litt klær hjemme hos dem, det er greit nok, de har dårlig råd) og de tingene jeg hadde kjøpt ble "borte". Det endte med en avtale om at det alltid finnes et skift hos dem, typisk det han kom fra meg med på fredag, og som han kom tilbake hit med påfølgende samværshelg. Akebrett, sykler, kjelker osv har i stor grad blitt kjørt frem og tilbake eller han har fått det i gaver av farmor og farfarfor å ha hos pappa.

 

Bidraget avkortes fordi samværsforelder forventes å kjøpe mat og at boutgiftene blir noe høyere desto mer barnet er der. Alt annet forventes det at bidragsmottaker står for. Litt provoserende kjenner jeg, men forholder meg til det.

Ja, man gjør det man må... jeg ser den.

[Iiiiik]

Jeg er så heldig at jeg tjener nokså bra. Dessuten synes jeg det er bedre for ungen også at han har med seg det han liker å holde på med og de klærne han selv har valgt og som han liker. Er mange andre kamper å ta (som jeg har avslørt litt om tidligere) og da velger jeg å forholde meg til reglene. Selv om jeg mener de er nokså på trynet...