Andre som har en slik mann? 99% grei og snill. 1% sjuk Satan.

[Anonym bruker]

Man trives med den snill og greie fyren. Og kan ikke tenke seg et liv uten han. Men den ene prosenten er skremmende. Og man blir helt satt ut og knust.

Tenker ikke psykopat. Bare et skjult udyr som ligger dypt inne som på dårlige dager slipper ut. Som er i sterk kontrast til den greie mannen.

[Twintipp og himmelblå]

Nei, men fikk meg en god latter av den formuleringen der:))

 

Beklager.

[Anonym bruker]

Kan du gi noe eksempel på hva han gjør når han er "ond"?

[Anonym bruker]

Kan du gi noe eksempel på hva han gjør når han er "ond"?

 

Han kan for eksempel bare stikke. Knuse døra igjen så huset rister. Siden han er et dramatisk menneske vet jeg aldri om det er en kjøretur, en kino, en ferie eller for godt. Han blir svært uforutsigbar. Han har truet mye med skilsmisse opp gjennom årene når han er slik. Dette kan oppleves traumatisk når du er i permisjon med flere småbarn.

Han kan kaste fjernkontrollen, bråstoppe bil og kjøre rett hjem igjen selv om vi er på vei til en dåp om jeg sa noe feil og forlate en pyntet familie i bilen og si "ha en fin dag".

HI

[Anonym bruker]

et skikkelig PMS-mannetroll

[År og dag]

Hjelpes, jeg hadde ikke taklet en slik mann. Det virker på en måte litt barnslig. Han bør være veldig grei og snill ellers.

[Mor Stratos]

Høres mer ut som 50/50 spør du meg....

 

Kunne aldri hatt det sånn.

[Tigerpote]

et skikkelig PMS-mannetroll

 

Hehe!

 

Hva tenker han selv da? Mener han at han er berettiget disse utbruddene sine, eller innser han selv at han har et problem?

[Anonym bruker]

Slik du nevner vil jeg kalle uakseptabelt for et voksent menneske med ansvar for andre. Hva gjør han om/når han "klikker" på barna? Kaste ting rundt? Høres skummel ut for meg...

Hadde ikke taklet det uansett hvor snill han er ellers....

[Anonym bruker]

Jeg har en slik mann.. Stort sett grei og snill, men når villdyret våkner drømmer jeg meg laaaangt vekk.

[Anonym bruker]

Blir du skremt av at han blir irritert og bare forlater dere i bilen? Eller at han kaster fjernkontrollen??

Da skulle du prøve en som truer med å drepe deg mens du kjører bil med hele familien, eller som prøver å knuse inngangsdøra med blomsterkrukka med uteblomster...

I første innlegget ditt får man jo inntrykk av at han er en voldelig jævel, men dine eksempel er vel rimelig uskyldige? Han har vel temperament og er ikke så nøye med å holde en fasade, men går det ut over dere på en mer direkte måte?

[Anonym bruker]

Han skylder på temperament. Og meg. At jeg hadde drevet enhver mann til vanvidd siden jeg kritiserer så mye.

Det er skikkelig ekkelt når han er sånn. Virker rett og slett som det er hans måte å sortere gruff på. Kjekk og grei for så rable litt.

Jeg har aldri blitt helt klok på hvor mye av dette som er min feil og hvor slem jeg er siden jeg av og til gir han kritikk.

Men litt rart og at han er så glad i meg på de fine dagene. For jeg er lik hver dag med unntak av før mensen ;-)

Jeg er veldig glad i han men blir litt psykisk sliten av dette.

Han har slike utbrudd ca en gang i måneden. Pluss, minus. Og de varer i noen dager. Han kan være en drøm i 2 måneder. Men så rakner det.

Alle misunner meg for min omtenksomme, smarte, morsomme og hjelpsomme mann. Svigermor mener jeg burde kysse bakken hver dag fordi jeg fikk han. Så svært få vet....

 

Hi

[Anonym bruker]

Blir du skremt av at han blir irritert og bare forlater dere i bilen? Eller at han kaster fjernkontrollen??

Da skulle du prøve en som truer med å drepe deg mens du kjører bil med hele familien, eller som prøver å knuse inngangsdøra med blomsterkrukka med uteblomster...

I første innlegget ditt får man jo inntrykk av at han er en voldelig jævel, men dine eksempel er vel rimelig uskyldige? Han har vel temperament og er ikke så nøye med å holde en fasade, men går det ut over dere på en mer direkte måte?

 

Ja jeg blir skremt. Han er 105 kilo og utstråler raseri. En gang sa jeg at jeg var skuffet for noe etter vi la oss. Da hoppet han ut av senga, kastet puter på meg, reiv ned gardinstangen og trampet ut og bannet. Og låste seg inn på gjesterommet. Han har null impulskontroll.

 

Hi

[Anonym bruker]

Blir du skremt av at han blir irritert og bare forlater dere i bilen? Eller at han kaster fjernkontrollen??

Da skulle du prøve en som truer med å drepe deg mens du kjører bil med hele familien, eller som prøver å knuse inngangsdøra med blomsterkrukka med uteblomster...

I første innlegget ditt får man jo inntrykk av at han er en voldelig jævel, men dine eksempel er vel rimelig uskyldige? Han har vel temperament og er ikke så nøye med å holde en fasade, men går det ut over dere på en mer direkte måte?

 

Ja jeg blir skremt. Han er 105 kilo og utstråler raseri. En gang sa jeg at jeg var skuffet for noe etter vi la oss. Da hoppet han ut av senga, kastet puter på meg, reiv ned gardinstangen og trampet ut og bannet. Og låste seg inn på gjesterommet. Han har null impulskontroll.

 

Hi

 

Hva sier han om det når han har blitt "snill" igjen da?

[Anonym bruker]

Høres ut som at det kan være noe som plager han, kanskje noe som har skjedd i barndommen som han vil fortrenge. Ellers kan det jo være så mye forskjellig: adhd med manglende imuls og sinnekontroll, depresjon/bipolar 2 eller han kan være sosiopat light med et stort behov for å demonstrere at han har makta over deg.

 

Snakk med han og få han med i parterapi gjennom fvk.

Hvis han ikke skjerper seg, så si at du vil gå fra han. Men da må du mene det og gjøre det hvis han oppfører seg som en drittsekk igjen. Ellers blir det bare tomme trusler for han og han vet nøyaktig hvor han har deg.

 

Det er overhodet ikke sånn det skal være, og det er du som skal true han med skilsmisse, ikke omvendt. Tror han trenger seg en skikkelig tankevekker.

 

Og du, synes du det er greit at ungene dine vokser opp med å se at far til tider behandler mor som møkk? Og at både du og ungene må gå på tå hev i perioder fordi han styrer alt med humøret sitt? Da lærer du de til å behandle kjærestene sine på akkurat samme måte når de blir større. De gjør som vi foreldre gjør.

 

Magefølelsen din skriker NEI, og den skal du lytte til.

Håper du tar tak i dette asap før du blir så hjernevasket at du tror det skal være nødvendig å godta dette til slutt!

 

Lykke til, ønsker deg alt godt:-)

 

adhd, depresjon, sosio

[Anonym bruker]

Mulig han burde vært medisinert? Tenker spesielt i forhold til manglende impulskontroll i voksen alder - mulig han har en ADHD? Synes det virker utrygt i fht både deg og ungene, siden han er så ukontrollert i sine handlinger når det blir for mye for han.

[Anonym bruker]

Blir du skremt av at han blir irritert og bare forlater dere i bilen? Eller at han kaster fjernkontrollen??

Da skulle du prøve en som truer med å drepe deg mens du kjører bil med hele familien, eller som prøver å knuse inngangsdøra med blomsterkrukka med uteblomster...

I første innlegget ditt får man jo inntrykk av at han er en voldelig jævel, men dine eksempel er vel rimelig uskyldige? Han har vel temperament og er ikke så nøye med å holde en fasade, men går det ut over dere på en mer direkte måte?

 

At du har opplevd værre betyr jo ikke at HI sine eksempler ikke er skumle og potensielt farlige. Unødvendig å nedvurdere slike hendelser fordi "det kunne vært værre".

Jeg mener ikke at disse eksemplene er "rimelig uskyldige" men noe som bør tas tak i sammen med en fagperson.

[Anonym bruker]

Takker for alle svar. Det rare er at han fungerer så bra utad. Det er han folk kommer til med problemer. Han har en høyt betrodd stilling og er ofte i avisen for sin suksess og gode lag med folk. Alle liker han og han er som sagt godt likt.

Så jeg tenker mye iver hvorfor han fungerer så ubalansert hjemme i blant.

I perioder er han perfekt. Men jeg Kvir meg for å dra på ferie med andre i tilfelle han klikker. Og jeg bruker mye energi på å skjule hans dårlige lynner for barna og omverden.

 

Hvirdan han ser seg selv i de fine periodene?

Han husker nesten ingenting. Han har en ekstremt deilig hukommelse. Og en høy selvtillit. Han glemmer alt det dumme han gjør og ser ikke et alvor eller mønster i det. Har mange ganger lyst å stange hodet mitt, og hans, inn i veggen over den manglende refleksjonen hans

 

HI

[hol(L)y COW]

Hmm....Det er jo i utgangspunktet "uskyldig" i den forstand at han ikke truer eller gjør dere noe. Han har sikkert ett følelsesmenneske. Men det er selvsagt skumlere når en på over 100 kg blir sint enn når feks ei dame på 60 kg blir rasende.

 

Jeg kan også bli veldig fort sint og sur om jeg får høre feil ting, særlig om jeg får kritikk jeg mener er usaklig - men jeg knuser ikke ting og jeg er ikke så teit at jeg nekter å gå i en dåp (det er igrunnen bare barnslig, er det ikke?). Men heve røsten å slenge tilbake kan jeg, ofte kommer det automatisk uten at jeg rekker å tenke....

 

Har du prøvd å fortelle han at du blir redd når han er sånn?

 

Skriv ett brev eller en epost der du saklig skriver hvordan du føler det - fokuser på deg og dine følelser rundt det, ikke beskyld han for noe, det kan nok gjøre han mer irritert og mindre motakelig for å forstå.

[Mamma4livet]

Jeg kunne aldri levd med en slik mann. Jeg trenger og ønsker trygghet og forutsigbarhet i livet mitt. Og det trenger våre barn også.

 

Det høres vondt ut å leve med "frykt" for hans uforutsigbare sinne.

Endret 19. oktober 2012 av Mamma4livet

[Anonym bruker]

Takker for alle svar. Det rare er at han fungerer så bra utad. Det er han folk kommer til med problemer. Han har en høyt betrodd stilling og er ofte i avisen for sin suksess og gode lag med folk. Alle liker han og han er som sagt godt likt.

Så jeg tenker mye iver hvorfor han fungerer så ubalansert hjemme i blant.

I perioder er han perfekt. Men jeg Kvir meg for å dra på ferie med andre i tilfelle han klikker. Og jeg bruker mye energi på å skjule hans dårlige lynner for barna og omverden.

 

Hvirdan han ser seg selv i de fine periodene?

Han husker nesten ingenting. Han har en ekstremt deilig hukommelse. Og en høy selvtillit. Han glemmer alt det dumme han gjør og ser ikke et alvor eller mønster i det. Har mange ganger lyst å stange hodet mitt, og hans, inn i veggen over den manglende refleksjonen hans

 

HI

 

Haha! Mye feil. Er på IPhone. Deilig hukommelse er da DÅRLIG. Hehe..

HI

[hol(L)y COW]

Hmm....Det er jo i utgangspunktet "uskyldig" i den forstand at han ikke truer eller gjør dere noe. Han har sikkert ett følelsesmenneske. Men det er selvsagt skumlere når en på over 100 kg blir sint enn når feks ei dame på 60 kg blir rasende.

 

Jeg kan også bli veldig fort sint og sur om jeg får høre feil ting, særlig om jeg får kritikk jeg mener er usaklig - men jeg knuser ikke ting og jeg er ikke så teit at jeg nekter å gå i en dåp (det er igrunnen bare barnslig, er det ikke?). Men heve røsten å slenge tilbake kan jeg, ofte kommer det automatisk uten at jeg rekker å tenke....

 

Har du prøvd å fortelle han at du blir redd når han er sånn?

 

Skriv ett brev eller en epost der du saklig skriver hvordan du føler det - fokuser på deg og dine følelser rundt det, ikke beskyld han for noe, det kan nok gjøre han mer irritert og mindre motakelig for å forstå.

 

Nå las jeg ikke alle svarene før etter jeg skrev dette....dersom det er sånn at du føler at du går på tå konstant, og at du gruer deg til ferier er det jo litt mer enn 1% og litt mer alvorlig!

 

Jeg tenker kanskje at dere trenger en prat med familievernkontoret? Samlivsterapeut?

[*SommerFrisk*]

Kan du gi noe eksempel på hva han gjør når han er "ond"?

 

Han kan for eksempel bare stikke. Knuse døra igjen så huset rister. Siden han er et dramatisk menneske vet jeg aldri om det er en kjøretur, en kino, en ferie eller for godt. Han blir svært uforutsigbar. Han har truet mye med skilsmisse opp gjennom årene når han er slik. Dette kan oppleves traumatisk når du er i permisjon med flere småbarn.

Han kan kaste fjernkontrollen, bråstoppe bil og kjøre rett hjem igjen selv om vi er på vei til en dåp om jeg sa noe feil og forlate en pyntet familie i bilen og si "ha en fin dag".

HI

 

he he og denne mannen mener du er 99% snill?

 

 

[Anonym bruker]

Ta han med til samlivsterapeut Det gjorde jeg. Det fikk han til å innse at det ikke er rett og hisse seg opp så lett for småting, å reagere slik han gjør. Han syntes uansett det var godt å få noen å snakke med som forstår situasjonen og vet å sier de rette ordene

[Anonym bruker]

Har lyst å ta parterapi. Men kvir meg litt siden vi bor ikke i Oslo akkurat. Og alle vet hvem vi er. Og ja, ekteskapet er hårreisende.

HI