Samvær til besvær

[Anonym bruker]

Nå håper jeg at noen har

Jeg og barnefar var gift da barnet vårt ble født og vi bodde på mitt hjemsted. Da baby var 3 mnd fikk far nok og flyttet til mosatt kant av landet, til sitt hjemsted. Det kom helt ut av det blå. Han fortalte meg en kveld at han var lei og dagen etter pakket han og dro. Jeg satt lamslått tilbake og forsto ingenting!

Etter et par mnd ble det mye styr rundt samvær. Han krevde å ha baby en uke i mnd hjemme hos seg og at vi skulle dele på å fly frem og tilbake. Dette nektet jeg og han truet med rettsak og var generelt ufin. Bla påsto han at jeg nektet han samvær. Det stemte selvfølgelig ikke, men jeg sto på mitt og krevde at han kom til oss.

 

Når barnet var blitt ett år så flyttet jeg og barnet til en by som lå 1 1/2 times kjøretur fra han for å studere. Jeg hadde ikke noe nettverk der og fortalte han at jeg mest sannsynligvis kom til å flytte til en by hvor jeg har familie og venner etter at jeg hadde fullført utdannelsen min. Dette stedet ligger 3 tmers kjøretur fra han. Han svarte da at det var ok, men at han ikke ville at jeg skulle flytte tilbake til hjemplassen min, som jo ligger på motsatt kant av landet.

 

Når jeg var ferdig med skolen så ble jeg boende på studiestedet i 4 mnd og kikket etter jobb der, men uten napp. På nav fikk jeg beskjed om at det var lite jobbmuligheter for folk med min utdannelse og de anbefalte meg å flytte. Like etter fikk jeg jobb i den byen hvor jeg har nettverk (ikke hjemplassen min). Så kommer stridens kjerne: Barnefar har blitt rasende pga lengre reisevei. Vi har til nå hatt annenhver helg, men jeg ser at barnet blir sliten av dette nå. Jeg har prøvd å ta dette opp med far, men han har kun to alternativer: Samme ordning som nå eller 50/50. Ellers går han til advokat. Jeg forstår at han ønsker å være så mye med barnet som mulig, men jeg føler at han er mest opptatt av sitt beste her og er lite interessert i å se på andre muligheter. Han jobber som tilkallingsvikar, noe som er såpass fleksibelt at han burde kunne ha samvær hver 3 langhelg f eks. Jeg føler at han straffer meg fordi jeg flytter, men den han straffer er jo barnet sitt! Jeg har nå fast jobb og både jeg og barnet har det svært godt her, med et godt nettverk (i motsetning til der jeg studerte). Far tenner på alle plugger dersom jeg foreslår at han kan flytte nærmere oss.. å nevne familievernkontoret er som å vifte med en rød klut foran han.... Han har alltid vært en hissigpropp og vant til å få ting som han vil. Som sagt, jeg forstår at han vil se barnet sitt så mye som mulig, men nå synes jeg situasjonen er vanskelig... Han sier ting til barnet som jeg mener man ikke sier til barn. F eks kom barnet en dag og sa: "Pappa sier at han ikke liker deg" og " "Denne lekehånda sier pappa at heter bitchslapper" Dette er bare to eksempler av mange... Jeg mener at det vitner om dårlig dømmekraft...

 

Blir takknemlig for innspill og gode råd. Regner med at mange vil reagere på at jeg og barnet ikke ble boende i distriktet hans, men det er virkelig ikke jobber å få der og barnet har allerede gått i 3 ulike barnehager... Nå synes jeg det er på tide å etablere stabilitet og forutsigbarhet for barnet.

[Anonym bruker]

...gode råd, skulle det stå øverst der .

HI

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Han flyttet først så kan kan ikke bli så veldig sur på deg for at du flytter. Han er urimelig. Han han heller ikke bli sur fordi dere har uansett kortere reisevei enn da HAN flyttet fra dere.

 

Vil han gå til sak så Må han på familievernkontoret. Bestill time til foreldresamtale. Møter han ikke opp så kan iallfall du snakke med terapeuten for å høre hva hun/han anbefaler av løsninger som kan passe dere, både barnet, deg og far.

[Anonym bruker]

TAkk for svar jeg har hørt i alle år fra han at jeg er urimelig, men føler nok at han manipulerer meg. Han har i de siste 4 årene fått sparken fra 4 forskjellige jobber..! Dette forteller han selv - for det er jo aldri HANS skyld må vite

[Anonym bruker]

Bestill time på familievernkontoret, om han nekter å komme er det ikke positivt for han i den evt rettsaken han truer med og uansett kan du snakke med personen der og få litt gode råd og tips.

 

Så vidt jeg vet er det et minstekrav om antall meklingsforsøk før man kan ta en slik tvist til retten (er det 3 ganger tro?), så familivernkontoret kommer han ikke unna uansett.

[Jaffs]

Ta vare på alt av sms og mailer du får fra han.

Går han til retten så kommer den ALDRIG til og dømme 50/50 i den sitvasjonen som dere er i, for og ha 50/50 så må dere ha et bra samarbeid og bo i samme bhg/skolekrets, samt at barne må være i skolealder. Han kan selvsagt få for full omsorg men er vel heller veldi tvilsomt at han får det siden du har hatt hovedomsorgen siden barnet bare var noen få mnd og det at han bare stakk og flyttet langt unna så taler det heller ikke til han fordel.

 

Og for og gå til sak så må hna innom familievernkontoret først og meglingsattesten mener jeg ikke kan være eldre enn 3 mnd.

Så lenge du er oppegående mor så har han ikke stort og komme med.

 

Men om du er drittlei av og forholde til han så kan du skaffe deg en advokat og la han ta seg av all kommunikasjon frem til han lærer seg og oppføre seg.

 

Hadde også bestillt en time på familliekontoret for en liten megling og dermed få en tredjeperson til og fortelle han at det er barnets beste som er viktig her og ikke som passer best for han. Tvilsomt at megleren er enig med han..

Om han ikke møter opp så er det til din fordel.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Han burde jo bli glad for at dere flyttet nærmere. At han blir sur for det, selv om du nå bor litt lengre borte, er idiotisk.

 

Jobb må man ha. Det vet han tydeligvis alt om, hehe

 

Bestill time du, kan kanskje være greit å ha noen å snakke med uansett, og du kan bestille time kun til deg selv om du ønsker det for å snakke om dette med far, kommunikasjonen med far og samvær.

[Anonym bruker]

Jo han er vanskelig å forholde seg til, men vet ikke om jeg har råd til å leie inn advokat. Men jeg skal absolutt undersøke det nærmere

 

Han mener at et barn fint kan gå i to forskjellige barnehager - og to skoler...! Men selv vil han ikke flytte seg en millimeter... Sukk

[Anonym bruker]

Skal bestille time hos fvk, så får han komme eller la vær. Tviler på om han kommer, men dere har rett i at det ikke styrker hans sak dersom det skulle gå mot rettsak.

 

HI

[Major HotLips Houlihan]

Du har hovedomsorgen og har ansvaret for at samværet med far er til barnets beste. Er det ikke det så er det din rett og ditt ansvar å stille krav til samværet og hvordan det skal være. Han kan aldri komme og si at du har nektet, for tilbudet har han hele tiden hatt.

 

Bestill time på fvk og stå på ditt

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Skal bestille time hos fvk, så får han komme eller la vær. Tviler på om han kommer, men dere har rett i at det ikke styrker hans sak dersom det skulle gå mot rettsak.

 

HI

 

Bestill time til foreldresamtale. Det er en samtale som går på dette med samvær og det å bedre forholdet / kommunikasjonen foreldrene imellom. En får ikke meklingsattest for en slik samtale.

Mekling kan han bestille selv, tenker jeg.

 

Møter han ikke opp til foreldresamtalen så kan du be om å få timen likevel og så kan du snakke litt om det du tenker er vanskelig, som er utfordringer osv.

 

Lykke til!

[Jaffs]

Bare det at mener at barnet kan gå i 2 bhg og på 2 skoler vil nok få bjellen til og ringe hos de fleste meglereog dommere. Bare la han komme med det forslagget på et evt møte med famillievernkontoret

[Anonym bruker]

Jeg har også vært sammen med en "perfekt" hissipropp, som har vært vant til å få viljen sin i alt, fordi ingen har giddet å ta opp kampen .

 

Men da han fikk barn med meg, møtte han på en som IKKE lot han få sin vilje, og da var det å sette i gang med den ene trusselen etter den andre.

 

Jeg kastet denne mannen ut , fordi han ikke var snill med hverken barnet eller meg.

 

Det ble bråk rundt det som hadde med samvær å gjøre og bf var helt uvillig til å være med på familevernkontoret,

Min eks, snakket også stygt om meg til barnet og lærte 2 åringen ord , som en 2 åring ikke burde kunne (som da var myntet på meg som mor)

 

Men jeg jeg bestilte tilslutt time der likevel, for vi kom ingen vei med diskusjoner, og for ikke å snakke om alle truslene jeg mottok, både om rettsaker og det som verre var.

 

Først gikk jeg på singeltimer, der jeg la frem problemet mitt ift bf . Jeg tok også med meg barnet, og fikk en psykolog v/ fvk til å snakke med barnet om bf, og ellers andre ting en 2 åring vil prate om, og der kom jo alle disse "fine" ordene frem.

Siden ble bf innkalt til meklingsmøte, og der fikk han" passet sitt påskrevet av denne psykologen.

 

Bf endte opp med samvær med tilsyn og melding om at fvk ville stille som mitt vitne i en evt rettsak.

 

Eksen har aldri gått til det skritt å dra saken inn for rettssystemet.

 

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med fvk

Ta vare på ALLE meldinger, mail eller hva det skulle være. Skriv dagbok og før opp alle de "fine" ordene bf lærer barnet ditt. Før også opp alle dager bf har samvær med barnet deres.

Alt som kan dokumenteres er gull verdt i en barnefordelingssak.

[Nirgal]

Skal bestille time hos fvk, så får han komme eller la vær. Tviler på om han kommer, men dere har rett i at det ikke styrker hans sak dersom det skulle gå mot rettsak.

 

HI

 

Om far skulle gå til rettsak, kommer du garantert til å vinne - Både med tanke på at du har fast jobb, ungen går i bhg, du er skikket han er ikke osv.

De fleste kommuner har en tjeneste som heter gratis rettshjelp, der de som trenger det kan søke. sjekk om din kommune har det, så vet du hvor du skal henvende deg om det kommer så langt.

[Anonym bruker]

Ja jeg vet at han ikke kommer til å få hovedomsorgen, men synes det forferdelig trist at vi ikke klarer å samarbeide på en konstruktiv måte. Jeg forventer ikke at han skal sitte som en nikkedukke til alt jeg sier, men klare å drøfte løsninger som er best for barnet - ikke bare for han selv!

[Isola&Lille+julegave]

Bestill en time på fvk, gjerne alene. Han krever mye rart som han ikke har noe som helst juridiske rettigheter til. Tror du kommer til å føle deg 100kg lettere og mye sterkere etter du får litt mer fakta på bordet.

Han kan ikke bestemme hvor du og barnet skal bo i Norge. Du står fritt til å flytte hvor du vil innen landets grenser. Du må bare si ifra at du gjør det 6 uker før. Han kan ikke stoppe deg.

50/50 kan han bare glemme. Ingen som bor så langt ifra hverandre får det. Uansett er det ikke anbefalt for barn under 7 år.

Han får nok aldri mer en annenhver helg pga avstand.

Dette han lærer barnet å si er jo fullstendig forkastelig!! Skriv ned alt og ta det opp på fvk. Han trenger virkelig å bli satt på plass!

 

[Isola&Lille+julegave]

Ja jeg vet at han ikke kommer til å få hovedomsorgen, men synes det forferdelig trist at vi ikke klarer å samarbeide på en konstruktiv måte. Jeg forventer ikke at han skal sitte som en nikkedukke til alt jeg sier, men klare å drøfte løsninger som er best for barnet - ikke bare for han selv!

Skjønner du syns det er trist. Men man må faktisk være 2 for å samarbeide. Og når han ikke vill og ikke evner å se lenger enn sin egen navle, er det fint lite du kan gjøre med det! Fokuser på barnet. Hva som erbest for h*n og aldri inngå kompromiss på bekostning av barnet.