Stebarnet.

[Anonym bruker]

Min mann har et barn fra før som bor med oss. Det er nå ti år siden vi kom sammen. Barnet har bodd noen år hos mor og noen år hos son far tidligere også.

Problemet er at barnet er så misfornøyd med alt, ingenting er godt nok, setter opp surt, misfornøyd eller trist fjes støtt. Vil kun være alene med sin far, vil ikke være del av familien.

 

Vi har to barn sammen også. De får verken like mye kvalitetsforringelse, alenetid eller penger og ting som stebarnet. Våre barn klager ikke. Nå er jevnlig av bortskjemtheten.

 

Dette har vært et problem siden første stund. Både ved samvær og ved fast adresse her. Ingen grenser blir satt. Til og med vår seksåring som er ti år yngre greier å få beskjed om at verden er større enn egen navle.

 

Jeg er trist på barnets vegne, og jeg er lei hele greia. Lurer på hvordan vi best kan gripe ting fatt.