Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2012 #1 Skrevet 18. oktober 2012 Har en syvåring som nesten ikke spiser. Kan gjerne gå hele dager uten mat. Hun spiser ikke frukt eller grønnsaker, jeg føler jeg har prøvd alt. Alt av mat er ekkelt og æsj, og hun har vært sånn hele livet. Er redd for mangelsykdommer om hun ikke får i seg næring. Har vært til utredning, men vi fikk ingenting ut av det. Hva kan vi gjøre?
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2012 #2 Skrevet 18. oktober 2012 Jeg tror det viktigste er å fortsette tilby vanlig mat fire ganger om dagen, ta vekk kjeks, saft og andre ting som fyller magen. Du finner masse tips på nettet, om du googler f.eks: kresne barn, småspiste barn, spisevegring hos barn e.l. Her f.eks. http://www.nrk.no/he...sstil/1.7765708
Willy Wonka Skrevet 18. oktober 2012 #3 Skrevet 18. oktober 2012 Ikke mase, men bare fortsette å oppfordre! Evt ta vitamintilskudd, omega 3 kapsler. Du kommer ingen vei med å mase selv om jeg skjønner din frustrasjon.
Postman Pat Skrevet 18. oktober 2012 #4 Skrevet 18. oktober 2012 Hva er han utredet for? Det kan være mange grunner til at han ikke spiser. Vi har en gutt som var veldig småspist og tynn. Han ble utredet av fastlegen med ymse blodprøver. De fant ikke noe galt. Så gikk vi videre til en privat klinikk. Der fikk han en diagnose og behandling. I dag spiser han normalt.
mamma.no Skrevet 18. oktober 2012 #5 Skrevet 18. oktober 2012 Gjør noe gøy med maten. Kutt den opp, lag forskjellige små retter til han. La han få være med å lage maten. Husket da storebror ikke spiste særlig... Da laget jeg små porsjonen (brødmat/middag/kveldsmat) og la de på hvert sitt fat, så han kom til en minibuffet og smakte på det meste - og i dag spiser han det meste, ja - under helt normale forhold altså Kluet var å lære han å smake maten, like maten. Men husk at gutten din ikke har vett nok til å slanke seg, så dette går nok over - ellers så går det seg til
lille sprelle Skrevet 18. oktober 2012 #6 Skrevet 18. oktober 2012 Jeg har ingen gode svar, men jeg anbefaler deg sterkt å sørge for at han ihvertfall får i seg vitamintilskudd/tran. Ett så stort barn må man kunne fortelle at det må han. Rådet om å passe på å fjerne alt usunt (kjeks, saft osv) og tilby skikkelige måltider (gjerne små porsjoner) tror jeg også er lurt. Er han undervektig, så hadde jeg også tatt kontakt med helsestasjonen for råd.
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2012 #7 Skrevet 18. oktober 2012 Hvorfor skriver alle nedover "han" når det er ganske tydelig i innlegget at det er hun? Ellers, jeg vet hvordan du har det HI, har det på samme måte selv. Sliter veldig med å få i min gutt mat, og har gjort det hele tiden. Spennende mat har helt motsatt effekt her ihvertfall, her må maten være så "ren" som mulig for at han skal spise. Har ikke funnet noen løsning på det enda dessverre..
Anonym bruker Skrevet 18. oktober 2012 #8 Skrevet 18. oktober 2012 Nå begynner hun å bli så stor at du kan prate med henne og om du ikke finner noen grunn til at hun ikke spiser så må du hvertfall prate med henne slik at hun forstår hvorfor vi må spise mat. Finne måter sammen slik at barnet får i seg litt mat. Om det det betyr å legge om kostholdet, få med barnet på kjøkkenet, måtes på middelsveien om hvor mye det hvertfall må spise til hvert måltid osv. (om det er en kvart brødskive så er igrunn det samme, bare det er noe og det ender med at det ikke blir så mye mas rundt dette med mat). Vi har hatt våre kamper her i huset. Med hun ene som ikke spiste når hun var liten nyttet det ikke å prate, mase eller noe. Når jeg gav opp begynte hun å spise litt. Snoket inn i kjøleskapet og fant seg noe, eller kom og spurte etter mat. Nå spiser hun som en hest, selv om det ikke synes på henne. En annen var så sær i matveien, men da vi innførte ny regel her i huset at alle MåTTE smake på alt så er det vel igrunnen ikke noe hun ikke liker lenger. For det er helt greit de ikke spiser det opp, sier de ikke liker men det har de ikke lov å si før de har smakt. Så når det ikke blir noen reaksjon fra oss når de sier de ikke liker noe så er det ikke så stas lenger. Ingen særbehandling får de om de ikke liker maten. Liker de ingenting kan de lage seg en brødskive når alle er ferdig med middagen, vi lager den ikke til de. De må lage den selv. Kan ikke huske at noen har gjort det på flere år nå. Kutt opp frukt og grønt og ha det stående i kjøleskapet slik at de kan ta litt om de har lyst på. Ta seg ett eple er ikke like stas, det merker jeg selv. Har jeg kuttet opp litt forskjellig spiser jeg selv mye mer og ikke minst så er det mer fristende. Setter gjerne frem ett fat med frukt og grønt når leksene skal gjøres, de som ikke går på skolen kommer snikende bort til oss andre ved bordet. Spiser litt, tegner og gjør andre ting med oss. Jeg mener det er viktig at ungene har en finger med i maten som serveres i huset. Det er viktig at de smaker, lærer seg nye smaker og faktisk finner ting de ikke liker også. Men når de finner ting de ikke liker så er det viktig å finne ut hvorfor de ikke liker det. Slik som jeg spiste ikke kokte grønnsaker når jeg var liten, det var ikke pga at jeg ikke likte grønnsaker men det var pga at jeg ikke likte konsistensen på kokte grønnsaker. Mamma syns det var helt greit at jeg ikke spiste kokte grønnsaker, for hun viste jeg spiste nok rå grønnsaker. Og det samme vil jeg gjøre med mine barn, men jeg syns det er viktig at ungene også vet at i visse sammenhenger må vi spise litt av det vi ikke liker også. Slik som i finere selskap så er det normal folkeskikk å spise hvertfall litt av all maten som har blitt servert (koldtbord tar en det en vil ha) Så derfor er det viktig at de smaker på det meste. Jeg har ett stebarn på 15år, hun sluppet unna veldig lett i matveien og det er hun lei seg for nå. Nå som hun er ute med venner, spiser hos de, spiser ute på resturang osv så føler hun seg litt utenfor. Hun føler hun har gått glipp av veldig mye, og ute i slike sammenhenger er det ikke alltid like enkelt å prøve seg på nye ting, selv hvor mye en har lyst. For finner de ut at det ikke er noe godt så er det ikke bare å si jeg ikke likte for de. Jeg har henne mye med på kjøkkenet nå, vi prøver oss frem med smaker. Men jeg merker at hun er velig redd for om vi lager noe som vi ikke liker, men som jeg sier så har vi brød i brødboksen så sulte gjør vi ikke selv om vi må kaste hele middagen. Da har vi hvertfall funnet ut at vi ikke likte det og lager det ikke igjen. Senest i forgårs var hun veldig bekjymret for maten, for hun hadde aldri smakt pannekaker med taco fyll. I hennes øyne så var dette veldig skummelt. Pannekakene hadde vi pga unger som maste på pannekaker, og fyllet hadde vi siden mannen ikke er glad i pannekaker men med fyll så går det helt greit. Så restene fra tacoen i helga ble varmet opp og ble til en ny rett. De andre ungene satt bare å kikket på henne for ingen har sett henne spise så mye før. Så la ungene få smake og prøve seg frem. Ta de med i butikken og handle ting dere ikke har smakt før og vil smake på, ta de med på kjøkkenet, la de finne oppskrift på noe i en kokebok, la de lage mat.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå