Greit å være borte fra 1,5-åring i 1 uke?

[Anonym bruker]

Eller er det sånn at de da tror mamma og pappa er borte for godt, om dere skjønner? Er første barnet, og ikke snakk om før neste sommer igjen, så er litt usikker.. Vil ikke risikere at det "skader" henne på noe måte.

[Mrs. Bouquet]

Det er nok ikke noe entydig svar på dette. Men jeg syns det er for lenge, maks en helg.

[Februargullet2013]

Jeg synes det er mye ja, begynn med en helg ,eller 2-3 dager

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg personlig mener man bør unngå dette dersom man kan. En vet enda for lite om tilknytning og hvilke bieffekter lenger adskillelse fra begge hovedomsorgspersonene kan gi. Er enig med hun over som sier maks en helg for en 1,5 åring. En hel uke borte fra barna, begge oss voksne, ville jeg ikke følt var riktig før barnet var minst 4,5-5 år.

[LuksusLiv]

Jeg ville ikke gjort det. Ikke hadde jeg hatt lyst til det, ikke hadde jeg kost meg og ikke har ungen godt av det.

[fikas]

Vi var borte ei uke da førstemann var straks to- ett år og ti mnd ca. Ingen betenkeligheter med det i det hele tatt for vår del. Bhg var skeptiske men var overrasket over hvor bra det hadde gått men jeg tror det er viktig at barnet kjenner besteforeldre (i vårt tilfelle!) godt og ikke bare har sett de litt nå og da innen den tid. Og det burde heller ikke være første overnattingsforsøk for oss så har det vært fint for både foreldre og barn- men hvem vet, nestemann er ikke nødvendigvis slik. Alle er forskjellige også barn så å planlegge nå hvordan det vil bli for dere om ett år er jo vanskelig men barnet glemmer dere ikke på ei uke!!!! Garantert

[Anonym bruker]

Vi var faktisk borte i 9 dager fra begge barna, 1,5 år og 4 år. De var hos mine foreldre som de kjenner godt. Gikk veldig fint!! Dette er nå snart 3 år siden og ingen skade skjedd...

[Gjest I See You, Shakin That Ass....]

Synes det var lenge. Tror du at du klarer å kose deg så lenge vekke? Tror jeg hadde blitt gal!

[SophiesMum<3]

Jeg hadde nok følt at en uke var for lang tid vekke fra barna, men dette må du nesten kjenne litt på selv.

 

Selv skal jeg reise vekk i to døgn når barnet nærmer seg 15 mnd, og det er lenge nok for min del. Hun skal være hjemme med faren sin, derfor klarer jeg å reise fra henne. Tror ikke jeg hadde klart å levere henne til noen andre (les: besteforeldre/tanter), for så å reise bort i flere døgn. Meeeen så er jeg en liten hønemor da ;-)

 

Det er ingen fasit på dette. Gjør det du/dere føler er rett for dere :-))

[Magia]

Jeg ville nok ikke gjort det. Litt fordi jeg ikke hadde klart å kose meg en uke borte, men også fordi jeg har en gutt som er veldig sart. Vi var nylig borte en helg, jeg tre netter og samboer kom etter og var borte fra han i to netter. Alt hadde gått veldig fint, hørte vi fra besteforeldrene, men det kom en reaksjon når vi kom hjem likevel. Han hadde nok savna oss mer enn hva besteforeldrene hadde oppfatta. Det er lenge å være borte en hel uke, så jeg ville tenkt meg nøye om.

 

Må man, så blir det jo en annen sak. F eks sykehusinleggelse eller lignende kan jo bli nødvendig, og da må man jo bare gjøre det. Men jeg ville ikke reist på ferie en uke borte fra en ettåring.

[verdens heldigste mamma]

Det er du som kjenner barna dine og vet hvilket forhold de har til barnevaktene, og hvordan dere vil ha det på tur.

Jeg tror ikke dette gjør noe galt for barna så lenge de er trygge hos barnevakt som de kjenner godt, men det finnes folk her inne som nærmest mener det er barnemishandling å dra fra barn en helg før skolestart.

Gjør som dere syntes er riktig for dere!

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg var borte en gang i 14 dager og en gang i 11 dager når eldste var 1 år. Gikk helt fint det Og han fikk et helt spesielt og nært forhold til bestemoren som passet han disse dagene

 

På søndag drar jeg og mannen til Thailand i 11 dager og besteforeldrene skal være her og passe guttene på 5 år og en på snart 16 mnd.

[Anonym bruker]

Jeg ser forresten at jeg formulerte meg litt feil, da det er barnet som eventuelt skulle reist bort. Besteforeldrene (som vi er nesten naboer med, ergo har de et veldig nært forhold) driver å planlegger en bobiltur på en uke til sommeren, og spurte om å få ta med barnebarnet sitt Veldig koselig synes jeg, men føler han kanskje er litt liten. Jeg får tenke litt på det, og kanskje se det litt an!

Takk for svar

 

HI

[Anonym bruker]

Vil på det sterkeste anbefale å ikke ta noen sånn avgjørelse nå. Jeg har en på 16 mnd, og for bare ca et halvt år siden tenkte jeg at det kom til å gå greit å være borte fra han et par dager på denne tiden, for da kom han jo til å være stoooor. Men han er jo fortsatt liten... Klarer ikke å være borte fra han mer enn en natt eller en halv dag om gangen før jeg savner han noe helt enormt og har kjempedårlig samvittighet! Hadde vært superkjipt om jeg var nødt til å gi han fra meg for flere dager bare fordi jeg hadde vært overmodig for noen mnd siden!

[NormaJean]

Syns det høres ut som en kjempefin plan! Så gøy å få lov til å reise på tur med besteforeldrene sine:-) jeg hadde ett godt og nært forhold til mine besteforeldre, var på hytta med dem fra jeg var ganske liten!

[mamma07&09]

Nei, det er ikke greit. Når han blir noen år større ja, men jeg synes han er altfor liten til det når han er så liten.

[Honningmelon]

Ikke greit.

[Jenny251210]

Ikke greit i min verden.

[marsgutt 2013]

vi var på ferie i tyrkia da jenta var var 1 år og 8 måneder, hun var da til min mor. di kjente værandre veldig godt da. siden vi hadde bodd der noen måneder før vi reiste av div grunner. vi var borte i 14 dager hun tok ingen skade av det. var nok være for meg en d var for henne. så lenge hun er hos noen hun kjenner godt så er det ikke noe problem. men vær forbret på et stort savn.

[Anonym bruker]

Ville aldri gjort det frivillig. Var selv borte fra mitt barn på 15 mnd i åtte dager pga at jeg var innlagt på sykehuset i en annen by, og da jeg kom hjem var det sutring og grining og klenging døgnet rundt i en måned. Barnet var da med sin bestemor som vi var hos daglig fordi hun bor i huset ved siden av, og hn var hjemme i sitt eget hjem. Og hn hadde ikke vist noen tegn til savn mens jeg var borte. Men det gikk ikke så bra likevel. Hadde ikke noe valg akkurat, men ville iallefall ikke valgt å gjøre det frivillig.

 

Nå er barnet mitt snart seks år, og først nå er vi kommet til det punktet der jeg kunne vært tilbøyelig til å sende hn bort i en hel uke. Hn har vært en del helger alene hos bestemor fra hn var 3 år gammel, og det har gått helt fint. Lettere å forklare ting for en 3åring.

 

Kanskje de kan ta barnet ditt med en liten tur i nærheten i stedet for? Fredag til søndag for eksempel?

[Anonym bruker]

Jeg var borte fra poden i 4 dager når ho var nesten 8 mnd. Savnet henne masse men vet at ho ble dullet masse med og hadde det veldig godt hos sin bestemor og bestefar.

[Tigerpote]

Ja det kunne jeg. Jeg kommer til å være borte fra mine barn i sommer i en uke. De vil da være rundt 1 år og største blir da 4 år til neste høst. De skal være sammen med faren sin, og jeg skal på husmorferie

 

Jeg var borte i nesten en uke da jeg skulle føde, største var da ca 2 år og 8 mnd og var sammen med faren sin. Gikk så fint så

[Anonym bruker]

Ikke greit. Min svigerinne og hennes mann reiste fra jenta si i 10 dager da hun var 18 mnd, og konsekvensen av det var at jenta ble ekstremt klengete på mamman, og livredd for å miste henne ut av syne. Hun gikk fra å være en trygg og selvstendig jente til å bli usikker, utrygg og livredd for å overnatte andre steder enn hjemme. Adferden hennes endret seg veldig etter reisen deres, og dette sitter enda i henne, selv om hun nå er snart 5 år. Spesielt dette med å sove borte.

 

Til tross for dette så var de nettopp ute på tur igjen, selv om minstemann bare er 9 mnd. Minstemann reagerte med å gråte da mammaen kom hjem og løftet opp barnet, for han hadde knyttet seg til mormoren og ville heller være hos henne. Dette gikk jo over, men likevel.. Denne gangen var det snakk om 4 dager. Noen er mer opptatt av sine egne behov enn barnas..

 

Jeg må vel kanskje poengtere at alle barn sikkert ikke reagerer på samme måte, men er du villig til å ta den sjansen? Du vet jo ikke på forhånd om ditt barn er en av de som IKKE reagerer?

[*piami*]

Jeg ser forresten at jeg formulerte meg litt feil, da det er barnet som eventuelt skulle reist bort. Besteforeldrene (som vi er nesten naboer med, ergo har de et veldig nært forhold) driver å planlegger en bobiltur på en uke til sommeren, og spurte om å få ta med barnebarnet sitt Veldig koselig synes jeg, men føler han kanskje er litt liten. Jeg får tenke litt på det, og kanskje se det litt an!

Takk for svar

 

 

HI

 

 

Hei:) Datteren vår var med besteforeldrene på camping i ei uke i sommer. Det fikk kjempefint, hun storkoste seg hele uka:) Hun var akkurat fyllt 2år. Synes det er veldig trygt og godt at barnet har såpass godt forhold til besteforeldrene sine! Både de å barnet stråler av lykke når de er sammen Vi er også nabo med besteforeldrene.

[Anonym bruker]

Synes det høres veldig fint ut at barnet får være med besteforeldre som barnet kjenner godt på bobiltur jeg!

 

Selv var jeg nødt til å være borte lenge fra mitt barn da det var på den alderen (sykehusinnleggelse) og det gikk fint det. Barnet fikk en liten reaksjon etterpå, men det gikk over på noen minutter.