Gå til innhold

Er mennene deres flinke til å leke med barna sine??


Anbefalte innlegg

Skrevet

Er det bare jeg som blir sur og stiller krav eller?? Min mann jobber mye, tjener mye mer enn meg, og det synes jeg er greit da det faller til gode på meg, men når han da er hjemme synes han ikke å være så veldig interessert i barna sine. Han leker aldri på gulvet med dem osv. Hvis han skal leke med dem må det være noe han liker selv som å gå på skøyter, kino, gå på lekeland, fiske, eller slike ting han synes er greit, for da slapper han av....

 

Føler nesten ikke han er tilstede når han er med barna, data,mobil og "jobb" tar mye av tiden hans, og jeg føler meg slem som maser så mye, men irriterer meg veldig. Så derfor pleier jeg å reise bort en helg i ny og ne, synes at jeg fortjener det, han sier ikke så mye på det akkurat, men hvordan få en mann interessert i forks leke på gulvet med barna eller tegne???

 

Etter 8 år sammen og 2 barn så ser det ikke ut som om min mann har de interessene...:/

 

Ellers deler vi på alt da, det er jo en selvfølge!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Han er mye flinkere enn meg, i alle fall. Jeg er som din mann, jeg kan ta med ungene på turer, aking, ski, lekeland, svømming, museum og bibliotek + baking, matlaging og husarbeid (ungene digger det) - men å sette meg ned på gulvet og leke med lego eller rollespill med Sabeltann eller noe, det orker jeg bare ikke. Jeg blir rett og slett i dårlig humør. Mannen min er mye flinkere der.

Skrevet

Ja, mannen min er flink. Jeg derimot leker nesten aldri på gulvet med barna mine. Det er kjedelig! Gjør mye annet sammen med dem, men å leke biler, dukker, transformers osv er ikke helt min greie. Man er da ikke en dårligere forelder av den grunn vel?

Skrevet

Jeg synes heller ikke det er så veldig gøy, men jeg gjør det pga ungene. Det er forskjellen. Jeg skjønner jo at det er få som faktisk liker å leke med lego i mange timer, men mener mannen min burde gjøre alt for barna.

HI

Skrevet

Byggeklosser, lego, bilbane, lesing og slike ting ja, men ikke lek type rollespill. Utelek med ball, tråbil, trehjulsykkel, gråtasstraktor og sånn er han også helhjertet med på. Veldig fornøyd sånnsett. Han er en som virkelig trives med farsrollen. :)

Skrevet

Jeg synes heller ikke det er så veldig gøy, men jeg gjør det pga ungene. Det er forskjellen. Jeg skjønner jo at det er få som faktisk liker å leke med lego i mange timer, men mener mannen min burde gjøre alt for barna.

HI

 

Jeg mener også at man bør gjøre "alt" for barna, men vi har nok litt ulik oppfatning av hva som ligger i begrepet "alt for barna". For meg er det mer at de generelt sett skal ha det fint, være trygge og få en god oppvekst. Det å leke biler eller dukker på gulvet med dem ser jeg ikke noen hensikt med i det hele tatt. De klarer fint å leke selv, de har hverandre å leke med, venner å leke med og jeg/pappen er der for dem når de trenger oss.

Skrevet

Mange måter å gi oppmerksomhet på. Må ikke foregå over lek, selv om det er en veldig fin måte å knytte bånd på.

 

Jeg er ikke like flink som mannen min til å leke på gulvet, jage, bygge osv. Men jeg synes det er koselig å sitte å snakke lenge ved bordet, kose i sofaen osv.

Skrevet

Jeg synes heller ikke det er så veldig gøy, men jeg gjør det pga ungene. Det er forskjellen. Jeg skjønner jo at det er få som faktisk liker å leke med lego i mange timer, men mener mannen min burde gjøre alt for barna.

HI

 

Jeg mener også at man bør gjøre "alt" for barna, men vi har nok litt ulik oppfatning av hva som ligger i begrepet "alt for barna". For meg er det mer at de generelt sett skal ha det fint, være trygge og få en god oppvekst. Det å leke biler eller dukker på gulvet med dem ser jeg ikke noen hensikt med i det hele tatt. De klarer fint å leke selv, de har hverandre å leke med, venner å leke med og jeg/pappen er der for dem når de trenger oss.

 

For all del..du har et godt poeng der Alva! Jeg er nok bare sur og skuffet over at vi ikke tenker likt. Det er forks jeg som finner frem klær til dem, kjøper klær til dem, ordner alt slike praktiske ting.

Han tar seg heldigvis av aktiviteter og slikt da, men føler det er mye mer praktisk arbeid...

 

HI

Skrevet

Synes mannen din er flink, jeg. Han drar på kino, lekeland, fiske etc med barna. Trenger ikke sitte på gulvet å leke med de for å bevise at han bryr seg.

Skrevet

 

 

For all del..du har et godt poeng der Alva! Jeg er nok bare sur og skuffet over at vi ikke tenker likt. Det er forks jeg som finner frem klær til dem, kjøper klær til dem, ordner alt slike praktiske ting.

Han tar seg heldigvis av aktiviteter og slikt da, men føler det er mye mer praktisk arbeid...

 

HI

 

Det beste er vel å være raus nok til å la begge deler få ta det man liker best så lenge det ikke er altfor stor skjevfordeling? Om han tar med barna på de aktivitetene du sier, så synes jeg at han er flink. Og jeg synes du er flink som setter deg på gulvet og leker med dem og ordner med klær til dem :) Her er det også bare jeg som ordner med klær til barna, altså kjøper inn, sorterer og pakker vekk ting de vokser i fra, lagrer, gir bort, selger, kaster osv. Han har andre ting han gjør som kanskje tar mindre tid, men som han trives bedre med. Det plager ikke meg å ta meg av dette med klærne, men om du synes det er veldig skjev fordeling, så ville jeg tatt dette opp med ham. Men å "tvinge" ham til å leke på gulvet når han ikke liker det ville jeg ikke gjort. Da heller hintet litt mer om å legge bort mobil/pc ol slik at han i hvert fall er mer tilgjengelig for barna for å prate, kose ol

Skrevet

Synes mannen din er flink, jeg. Han drar på kino, lekeland, fiske etc med barna. Trenger ikke sitte på gulvet å leke med de for å bevise at han bryr seg.

 

 

Jo, men han drar jo på kino,fisketur eller forks skøyter fordi han selv liker det....jeg mener bare at man må gjøre ting barna liker også, altså barna liker dette, men noe annet også..som forks å leke på lekeplassen..det liker han ikke...står bare der å trykker på mobilen, eller tar jobb telefoner....

 

HI

Skrevet

Mannen min er nok MYE flinkere til å leke med ungen vårres enn det jeg er. Han orker å ligge på golvet å rase og tulle. Han har også mye mer fantasi til å finne på rare og morsomme ting. Jeg føler ofte at jeg er den kjedelige mammaen ;) Jeg tenker at det er bra at vi er forskjellige. Jeg drar til lekeplassen og biblioteket osv. med gutten i steden for å tulle hjemme :) Så da får han forskjellige "aktiviteter" i løpet av dagen. Både pappafjas og mammakos ;)

Skrevet

Veldig enig med Alva her, det er ikke nødvendig å sitte på gulvet og leke rollespill med lastebiler og dukker for å være en god forelder.

 

Det er veldig veldig sjelden mannen min gjør det, men han er likevel veldig flinkt til å være sammen med barna da. Han kjører og henter på fritidsaktiviteter, tar de med til badeland, lekeland, i slalombakken, på skogsturer osv. Han kan fint ta med seg alle fire på stranden, på fisketur, for å jobbe i hagen e.l. mens jeg gjør andre ting. Han lærer de å spille kort, leser høyt for de på senga og er flink til å se dem og snakke med dem. Han har et kjempegodt forhold til ungene.

 

Her er det også jeg som styrer med klær og slike praktiske ting, men det er jo oppgaver jeg selv har tatt på meg så jeg kan vel ikke akkurat klage på det ;)

 

Jeg kan alltids bygge litt lego med ungene av og til, men som regel leker de alene, med hverandre eller med venner. Det er ikke nødvendig at jeg ligger på gulvet og leker med dukker for at de skal bli lykkelig...

Skrevet

Han er sånn passe flink, men ikke like flink som meg. Han er mer utålmodig og lar seg lett distrahere, f.eks av mobilen...

Skrevet

Kunne skrevet innlegget selv, er akkurat samme ståa hos oss. Skulle ønske at det å aktivisere barna gikk lenger enn å sette på en dvd. Men ellers er han en god far...

Skrevet

Jeg synes fortsatt han er flink. Min eks gjorde aldri noe med barna, aldri, hvis du skjønner. Gjør da ikke noe om han velger de aktiviteter som han gjør. Her i huset er det også jeg som kjøper klær, finner frem klær etc. Helt normalt at man fordeler oppfaver eller at det blir slik automatisk.

Din mann er faktisk delaktig i barnas liv, mye mer enn du er klar over. Barna dine har en pappa som tar de med på aktiviteter, flott sier nå jeg da. Mange fedre om ikke reiser seg fra sofaen en gang.

Skrevet

Du har da ingen ting å klage over. At han finner på ting med barna som han synes er moro er vel bra så lenge barna også synes det er gøy?? Man trenger absolutt ikke sitte på gulvet å leke og det er helt ok at alle ikke trives på lekeplassen. Også heeeelt normalt at det er mødrene som styrer med klær osv.

 

Sett pris på det du har!!!!

Skrevet

Jeg foretrekker selv å gå på kino, lekeland, ut på tur osv enn å leke med et eller annet dølt på gulvet, altså.. Og å gå alene på lekeplass med ungen synes jeg ærlig talt er grisekjedelig.

 

Jeg gjør det jo av og til, men jeg synes godt barn kan lære seg at folk er forskjellige, at de får ulike stimuli av ulike mennesker- og ikke minst det at det ikke er farlig å hverken leke for seg selv eller kjede seg. Og det at verden ikke alltid dreier seg rundt dem.

 

Når det er sagt mener jeg det er viktig å bruke tid på barna sine, å SE dem, snakke med dem, bli kjent med dem. Det innebærer jo delvis også å leke med dem på deres premisser og gjøre ting de er interessert i, men ikke hele tiden. Man kan gjerne finne "felles interesser", som for eksempel kino, teater, lekeland osv.

Det er jo ikke noe galt i det så lenge ungene faktisk setter pris på det?

 

Utover det synes jeg det er en uting å stadig se på tv, sitte med pc/ipad/mobil mens ungene er våkne. Litt, ja, men man bør kunne ta seg tid til å se dem, bruke tid på dem.

Skrevet

Er det bare jeg som blir sur og stiller krav eller?? Min mann jobber mye, tjener mye mer enn meg, og det synes jeg er greit da det faller til gode på meg, men når han da er hjemme synes han ikke å være så veldig interessert i barna sine. Han leker aldri på gulvet med dem osv. Hvis han skal leke med dem må det være noe han liker selv som å gå på skøyter, kino, gå på lekeland, fiske, eller slike ting han synes er greit, for da slapper han av....

 

Føler nesten ikke han er tilstede når han er med barna, data,mobil og "jobb" tar mye av tiden hans, og jeg føler meg slem som maser så mye, men irriterer meg veldig. Så derfor pleier jeg å reise bort en helg i ny og ne, synes at jeg fortjener det, han sier ikke så mye på det akkurat, men hvordan få en mann interessert i forks leke på gulvet med barna eller tegne???

 

Etter 8 år sammen og 2 barn så ser det ikke ut som om min mann har de interessene...:/

 

Ellers deler vi på alt da, det er jo en selvfølge!

 

 

Du er ikke alene om å stille krav, men kanskje du føler deg litt alene siden du ikke føler at han forstår budskapet når du ber han skjerpe seg ift dette.

 

Mannen min er faktisk kjempeflink, jeg skal passe meg for å klage for mye, ellers så skjer det vel plutselig noe.

 

Men jeg legger også ofte merke til at den mentale biten ikke alltid er 100% der, og det provoserer meg.

 

I ditt tilfelle, så handler jo sikkert dette mye for han, om at han jobber så mye osv osv, men vær flink å fortell han at det er BARNA hans som ikke kommer til å takke han i konfirmasjonstalene sine, dersom han ikke deltar mer.

 

Svogeren min opplevde det for et par år siden, at nevøen hans takket HAM for at han alltid hadde stilt opp, selv etter at svoger selv fikk barn. At han alltid var tilstede når det var noe, enten trist eller fint.

 

.................Ved siden av satt faren og ble ikke nevnt ved navn, eller gjerninger. Det er da man vet at man har mislyktes.

 

Uttrykket : "Not every sucsessful man is a great father, but every great father is a sucsessful man", stemmer, og vil nok alltid gjøre det.

 

Bank det inn i skallen :)

 

Lykke til! :)

Skrevet

Er det bare jeg som blir sur og stiller krav eller?? Min mann jobber mye, tjener mye mer enn meg, og det synes jeg er greit da det faller til gode på meg, men når han da er hjemme synes han ikke å være så veldig interessert i barna sine. Han leker aldri på gulvet med dem osv. Hvis han skal leke med dem må det være noe han liker selv som å gå på skøyter, kino, gå på lekeland, fiske, eller slike ting han synes er greit, for da slapper han av....

 

Føler nesten ikke han er tilstede når han er med barna, data,mobil og "jobb" tar mye av tiden hans, og jeg føler meg slem som maser så mye, men irriterer meg veldig. Så derfor pleier jeg å reise bort en helg i ny og ne, synes at jeg fortjener det, han sier ikke så mye på det akkurat, men hvordan få en mann interessert i forks leke på gulvet med barna eller tegne???

 

Etter 8 år sammen og 2 barn så ser det ikke ut som om min mann har de interessene...:/

 

Ellers deler vi på alt da, det er jo en selvfølge!

 

 

Du er ikke alene om å stille krav, men kanskje du føler deg litt alene siden du ikke føler at han forstår budskapet når du ber han skjerpe seg ift dette.

 

Mannen min er faktisk kjempeflink, jeg skal passe meg for å klage for mye, ellers så skjer det vel plutselig noe.

 

Men jeg legger også ofte merke til at den mentale biten ikke alltid er 100% der, og det provoserer meg.

 

I ditt tilfelle, så handler jo sikkert dette mye for han, om at han jobber så mye osv osv, men vær flink å fortell han at det er BARNA hans som ikke kommer til å takke han i konfirmasjonstalene sine, dersom han ikke deltar mer.

 

Svogeren min opplevde det for et par år siden, at nevøen hans takket HAM for at han alltid hadde stilt opp, selv etter at svoger selv fikk barn. At han alltid var tilstede når det var noe, enten trist eller fint.

 

.................Ved siden av satt faren og ble ikke nevnt ved navn, eller gjerninger. Det er da man vet at man har mislyktes.

 

Uttrykket : "Not every sucsessful man is a great father, but every great father is a sucsessful man", stemmer, og vil nok alltid gjøre det.

 

Bank det inn i skallen smile.png

 

Lykke til! smile.png

 

 

Akkurat det jeg mener, han gjør ting men den mentale biten er ikke tilstede. Den er i andre tanker, så akkurat det jeg mener!

Kan faktisk sitte å pusle med jenta vår, og samtidig ser jeg at han ikke er tilstede der med henne mentalt, og det provoserer meg også!

Jeg prater ofte med barna, prater om alt mulig, lytter å hører på dem, min mann kan ikke prate om så mye uten om hvis han prater med sine mange business kollegaer da kan han prate både norsk, engelsk og kinesisk (ikke kinesisk da, men dere forstår,) da er han engasjert liksom, men ikke flink å si til barna våre "hvordan har du det i dag?" slike ting, han sier bare "hei vennen" og så sier han ikke så mye mer.

 

Har sagt det til han mange ganger at han trenger få litt mer kontakt med følelsene sine.

 

HI

Skrevet

Jeg er ganske lik mannen din. Liker godt å dra på kino, grille pølser i skogen, ake, sykle og være aktiv. Men lek på gulvet er kjedelig! Har ikke tålmodighet, og begynner fort å rydde i noen hyller ved siden av meg. Mannen er på gulvet med en gang han har mulighet, leker i timesvis, og synes det er kjempegøy. Bygger feks giga Lego figurer og lurer noen ganger på hvem som synes det er mest gøy.. Når jeg bader barna, ordner jeg klær på badet, vasker vasken og rydder i skuffen mens jeg prater med de. Mannen derimot, har rollespill med badeanda og plasker i vei. Godt vi er forskjellige:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...