Er jeg en tåpelig kone?

[Anonym bruker]

Vi bor på en liten plass. Ikke by men ikke bygd heller.

 

Mannen min jobber med folk som har det vanskelig. Narkomane, alkoholikere, prostituerte.

Det innebærer mye hjemmebesøk, mye oppfølgning og han kommer godt innen for huden på klientene. Mange av de er ensomme.

 

Han har jobbet i jobben i over 6 år. Men nå begynner jeg å bli lei. Lei av all kontakten han har med andre, som jeg ikke har med han. Han spiser lunch ute med gjerne kvinnelige klienter 2-3 ganger i uken. Jeg en gang i mnd med han.

 

Jeg kjenner ca 40 % av klientene hans, det vil si vi er på hils. Ene dama kom til meg å sa takk for lånet av mannen min. Hun sa også at hun brukte si han var litt hennes også fordi hun hadde ingen andre i livet sitt.

Hun har sagt det før, den gangen ble jeg bare trist på hennes vegne og syns det var fint hun satte pris på mannen min.

 

Jeg er i trillegruppe med ei av klientene hans, hun prater alltid med meg som vi er godt kjente. Prater om mannen min som vi er nærmeste omgangskrets. Det er vi ikke i det hele tatt, men jeg vil ikke si dette til de andre, på en måte viderefører jeg taushetsplikten til min mann.

 

Jeg er lei hele jobben hans kjenner jeg. Hvorfor må akkurat min mann reise rundt på 4-5 hjemmebesøk daglig. Til alt mulig slags rare folk. Vet han gjør en kjempe jobb så derfor føler jeg meg rimelig dum som i det hele tatt ønsker han bort fra jobben.

 

Så værsågod, fortell meg hvorfor jeg er dum... så kanskje jeg kommer på bedre tanker igjen.

 

Hilsen frustrert, som vet jeg tenker feil

[Gjest yrild]

Ikke dum, men savner tid med mannen din kanskje?

 

Hvis han gjør veldig mye ekstrajobbing (som han ikke er pliktig til og ikke får betalt for) og det går ut over dere som par, så må dere jo snakke alvorlig om det. Uansett hvor varmhjertig og barmhjertig man er i jobben, så må man sette av tid til familien. (Men akkurat lunsj er det jo ikke mange som spiser med mannen sin på hverdager da!? Og hvis han spiser med en klient så er det jo endel av jobben hans, eller?)

 

Ellers så må jeg jo bare si at det høres ut som om du har gjort et kupp med mannen din :-)

[trinisq]

Jeg tror også bare du savner mannen din. Snakk med han om det.

Det trenger ikke være jobben til mannen din som er grunnen!

Spør om han kanskje kan jobbe litt mindre, og prøv å fokuser på hvor utrolig stor ressurs mannen din er, og hvor mye han hjelper andre. For an fantastisk mann! Jeg hadde vært superkry om kvinner kom bort til meg å skøt av min mann på den møtes! Du kan kanskje tenke at du også får mulighet til å betyr noe for disse vanskeligstilte menneskene, ved å "låne" bort mannen din av og til?

 

Tenk positivt og snakk med mannen din. kanskje dere trenger å sette av flere deiter til bare dere to??

[Anonym bruker]

Jeg synes faktisk at mannen din må gjøre noen grep for å lage et større skille mellom hans privatliv og hans jobb. Nå jobber jeg med samme pasientgruppe selv, og vet at det ikke er lett å styre denne type mennesker ift slikt, men jeg synes faktisk at han skal snakke med dem ift det at de kontakter deg på den måten du beskriver her. Slik jeg ser det, er det faktisk ikke greit i det hele tatt.

 

Jeg får helt klart inntrykk av at han gjør en god jobb ift å få folk ut av ensomhet og isolasjon, ved å spse lunsj ute med dem og slikt. Regner med at det dreier seg om folk som feks sliter med sosial fobi (noe som ikke er så uvanlig hos enkelte typer rusmisbrukere), og at de lunsjene ute er en slags sosial trening.

 

Jeg synes ikke du er dum som føler deg litt "utenfor" her, og jeg føler at en av grunnene til det er alle tilbakemeldingene du får fra hans klienter. Det er, som du sier, hyggelig å høre at folk setter pris på mannen din, men det kan også være problematisk at andre legger sin "elsk" på ham i så stor grad som disse damene åpenbart gjør. Derfor mener jeg at han bør ta en prat med sine klienter og legge helt klare regler for hva som er greit og ikke, ift den jobben han gjør. Han har en jobb å gjøre i arbeidstiden sin, men utenom det bør de absolutt ikke gjøre slikt som å kontakte deg, og i alle fall ikke avsløre sitt forhold til deg og din mann i en slik setting som en barselgruppe. Mener jeg. Spesielt ikke siden dette er et lite sted, slik du påpeker, og jeg regner med at det da er flere som skjønner at denne damen har kontakt med ham i form av hvilken jobb han har...?

[Hybelkanina]

Har han arbeidstider utover "normalen"?

Hvis han har vanlig arbeidstid så burde det vel egentlig spille fint liten rolle hva han gjør i arbeidstiden, hvilke klienter han har og hvor han treffer dem?

Jeg spiser aldri lunch med mannen min selv på hverdager, han spiser med sine kollegaer og jeg spiser med mine.

Hva han gjør i løpet av dagen legger jeg meg egentlig ikke borti så lenge han kommer hjem og har tid med meg og ungene når han er ferdig på jobb.

 

Er det et snev av sjalusi inne i bildet ovenfor hans kvinnelige klienter?

Du får ta det for det det er, det er jobben hans og ikke noe han gjør fordi han ønsker å bruke fritiden sin på dem.

Endret 17. oktober 2012 av Zebrah

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvor dere får det fra at han jobber "så veldig mye overtid", dere andre som har svart i denne tråden? HI sier da ikke noe om at han jobber mye overtid i det hele tatt? Han har mange hjemmebesøk, ja, men det er noe helt annet. Enkelte i rusomsorgen har en slik type jobb, som innebærer klientkontakt via hjemmebesøk, feks ambulerende team og slikt. Det betyr jo ikke at han nødvendigvis jobber mye overtid.

 

Hilsen #4

[soleia]

Det høyres ut som du har funne deg ein flott mann!

Men det er nok ikkje alltid så lett å vere gift med menneske som er veldig engasjerte i andre menneske, og måtte "dele" maken med så mange andre.

Det at han ofte et lunsj med "klientar" kan ein vel sjå på som ein del av jobben hans. Det er ikkje så vanleg at ektepar et lusj i lag trur eg, eg har iallefall aldri gjort det med min mann.

Eg har ikkje nokon gode råd, eg forstår kvifor du kjenner som du gjer, men samstundes må du jo leve med ein del av det, sidan du har valgt den mannen du har.

Men det vil nok vere lurt å snakke saman om korleis du opplever det, og prøve å få sett av tid til å vere samen berre de to.

[Anonym bruker]

Når man møter legen sin, psykologen sin, saksbehandleren sin hos nav e.l. på butikken opptrer man ikke som om man møter er god venn, man smiler, sier hei og det er det. Det er slik du mener det bør være mellom mannen din og klientene hans også ikke sant?

 

Problemet er kanskje at han jobber med en type klienter som ikke skjønner dette helt, kanskje mannen din ikke er tydelig nok i sine grenser mellom profesjon, omsorg og vennskap, eller kanskje det er en mellomting?

 

Uansett bør dere snakke om dette synes jeg. Jeg forstår deg egentlig godt, samtidig som jeg forstår at mannen din brenner for å hjelpe disse menneskene og derfor kanskje går litt for tett på fordi han erfarer at det kan hjelpe i prosessen at noen oppriktig bryr seg om dem...

[Anonym bruker]

HI her...

 

Han jobber sjeldent/aldri overtid. Telefon legger han igjen på jobben. En vanlig hverdag har jeg ikke tid å tenke på alt jeg tenker på nå. Da er jeg fult opptatt med min egen jobb.

 

Men går hjemme nå og triller ofte i sentrum, møter han en del mellom A og B. Møter han også på kafe, der han har sosial trening. Får klientene ut av huset sitt, noe de trenger. Så det er jobb relatert. Jeg jobber i et helt annet yrke, type ny strøket skjorte og dress. Der faste håndtrykk er viktigst og man aldri snakker noe privat.

 

Mannen min vet jeg deler mye. å dette får jeg jo høre hos de av klientene som tar kontakt med meg. Type: "å har du akkurat hatt bursdag, likte du smykke mannen din kjøpte deg. Han var så fornøyd..." (Sist fikk jeg smykke med barnas navn, han var stolt som en hane over gaven).

 

Tror kanskje også jeg savner han mere nå enn vanligvis. For da er jeg så opptatt i egen jobb. Men kjenner jeg irriterer meg spesielt over henne på barselgruppa. Personlig syns jeg dama er helt grusom, og jeg ville aldri vært i hennes omgangskrets. Så blir litt flau om andre tror jeg har noe med henne å gjøre. Men hun er ikke noe problem lengere, for hun mistet omsorgen for barnet for ett par uker siden. Men forsatt er mannen min hos henne 3 ganger i uka med dosentene hennes.

 

Så føler vel egentlig jeg ikke har grunn til å klage, men jeg liker ikke det lengere. Liker ikke jobben hans. Han er flink å sette grenser men de han føler ekstra omsorg for klarer han ikke avvise på samme måte om vi møter de på butikken f.eks.

 

Syns det er vanskelig.....

[Gjest Filifjonka]

Jeg synes du skal ta en prat med mannen din. Ikke væranklagende, men ta gjerne opp det med hun i trillegruppa som eksempel. Fortell at du synes det er vanskelig å vite hvordan du skal forholde deg til mennesker som er så åpne, at du føler at du må overholde hans taushetsplikt og at det hele blir ganske vanskelig.

 

Dette bør han skjønne, hvis han er så varm og omsorgsfull som han høres ut og hvis han har det minste snev av profesjonalitet.

 

Ved å vinkle det slik, at dette blir vanskelig for deg, kan du også komme inn på at du synes det er vanskelig at han forteller om deg og barnet/ barna til brukerne "sine".

[Anonym bruker]

Ok.

Først av alt synes jeg du skal tenke deg NøYE om før du avslører slike detaljer om personer på et åpent forum slik du nå gjør, spesielt siden du (som du selv påpeker) kommer fra et lite sted. Du balanserer på en tynn linje når du nå driver å avslører hennes status ift omsorgen for hennes barn.

 

Når det gjelder det at din mann deler personlig informasjon om deg (som din bursdag og hva du får i gave osv) sine klienter er LANGT over streken av hva han burde gjøre, så dette ville jeg rett og slett tatt opp med ham. Det er også på grensen til uprofesjonelt å bli så personlig med sine klienter.

 

Hilsen #4 og 6

[Iiiiik]

Jeg mener at det ikke er på grensen til uprofesjonelt, det er uprofesjonelt å dele konas bursdag og hva han har kjøpt i presang med klienter.

 

Ellers bør dere kanskje også diskutere fordeler og ulemper ved at han har en slik jobb på hjemstedet deres. Ideelt sett burde han jobbet i nabokommunen. Hvis det ikke er mulig, må han være ekstra vaktsom med å dele personlig informasjon med klientene. Når det gjelder dama i trillegruppa, tenker jeg at du må vurdere å slutte i gruppa hvis det er vanskelig. Hun endrer seg neppe og egentlig er det ikke å forvente heller. Det er mannen din som setter deg i denne vanskelige situasjonen, ikke hun.

[3 er nok!]

Jeg jobber i et lignende yrke som mannen din HI, og for å gjøre en god jobb MÅ man dele mye av seg selv. Det høres ut som om mannen din gjør en fantastisk jobb! Jeg ville selv blitt rimelig pissed dersom gubben min skulle kommet hjem å fortalt meg hvordan jeg skal gjøre jobben min. Mitt yrke er en del av min identitet, og de jeg omgås med privat må også takle den "vanskelige" delen av jobben min, også min mann. Hadde han blandet seg opp i mitt arbeide hadde jeg bok sett på han med andre øyne og tenkt at han trodde han hadde en slags makt eller medvestemmelsesrett hva angår mitt yrke. Vær forsiktig om/når du tar dette opp med han.

 

Jeg vil også poengtere at selvom han må gi mye av seg selv, bør du likevel få bestemme at han ikke trekker deg inn i sin omgang med klienter, for eksempel det at du hadde hatt bursdag og hva du fikk i gave. Jeg forstår hvorfor han har gjort det, men om du ikke liker det burde han ikke gjøre det.

[hit og dit]

Du vet for mye om pas.gruppen hans og de vet for mye om deg.

Mannen din må bli mer profesjonell i jobben sin. Du er ikke tåpelig som er ukomfortabel med situasjonen slik den er nå.