Hvorfor er du som du er ?

[Anonym bruker]

Er det noen spesielle i livet ditt som har gjort deg til deg ? Hva er du mest stolt av ?

[Anonym bruker]

Ettersom jeg har vært både narkoman og prostituert er det ikke mye jeg er stolt av nei... Men har vært nykter i fire år, siden jeg ble gravid og er i gang med utdannelse nå og det er jo ganske greit.

[Anonym bruker]

godt spørsmål.

det er mye og mange som har bidratt til at jeg er den jeg er i dag. en snill pappa, fraværende mor, seksuelle overgrep av farfar, barnevernet, de som jobbet på barnehjemmet, bestevennene mine med all respekt og kjærlighet de har gitt og fått tilbake, kjæresten min, og barnet mitt. det jeg er mest stolt av er alt jeg har kommet meg igjennom og ut igjen sterkere på andre siden. mye glede, men også mye motgang. mistet en som var veldig viktig for meg og barnet mitt.

det er mye mer, men disse tingene her har som har gjort meg til den jeg er i dag. jeg vil påstå at jeg er rettferdig, sterk, ærlig, omsorgsfull og har god selvinnsikt. og det at jeg har gått helt ned i kjelleren for så å jobbe meg opp trinn for trinn er jeg stolt over å ha mestret.

[Anonym bruker]

Ettersom jeg har vært både narkoman og prostituert er det ikke mye jeg er stolt av nei... Men har vært nykter i fire år, siden jeg ble gravid og er i gang med utdannelse nå og det er jo ganske greit.

Så flink du er :-). Men det vet du selv også. Det er en skikkelig bragd å komme seg ut av noe slikt. Stolt av deg selv om jeg ikke kjenner deg.

[Anonym bruker]

Mye har gjort meg til den jeg er. Men jeg ser jo at det er mye arv i den jeg er innerst inne. Jeg er veldig lik min mamma og søster, og min sønn er veldig lik oss.

 

Jeg syns det er lettere å svare på hvem som har betydd mye for meg og hjulpet meg til å beholde den jeg er, og ikke prøve å endre meg. Det er først og fremst mine to beste venninner. Men det er også tre stk ekskjærester. To av de traff jeg i ung alder, og de viste for meg at jeg er verdt gutter/ menn som er omtenksomme, snille og virkelig bryr seg om meg. Den siste støttet meg i de vanskeligste årene av mitt liv. Min personlighet er av den art at jeg lett kunne havnet i destruktive forhold hvis ikke disse guttene hadde vist meg hva jeg skal sikte etter om man kan si det slik.

[Anonym bruker]

Det at jeg mistet mamma min når jeg var 14 år og satt igjen med en far som var litt for egoistisk og glad i flasken. Alt det har nok bidratt til at jeg er blitt en selvstendig og stolt person med bein i nesa og som ikke er redd for å gå mot strømmen.

 

Jeg ser jo i ettertid at mye av det jeg har opplevd kunne like gjerne ha sendt livet mitt i en helt annen retning, derfor er jeg stolt av det jeg har fått til her i livet :-) Nå tenker jeg at om jeg aldri hadde opplevd de dårlige tingene så ville jeg kanskje hatt vansker med å glede meg over de små tingene i livet.

[PintSizedDictator]

Motgang har formet meg mye. Gjort meg sterkere og mer robust.

Det har gjort meg til et empatisk menneske med evne til å kunne sett emeg inn i andres situasjon.

 

De fine tingene i livet har også vært med på å gjøre meg til den jeg er. Min barndoms beste venninne sin mamma var en av disse fine tingene. Jeg kan ikke takke henne nok for alt hun har gjort for meg. Uten henne er det godt mulig at all motgangen hadde knekt meg istedenfor å styrke meg.

 

Barba mine og mannen min har vært uvurderlige byggesteiner videre <3

[Frøken Ubesluttsom]

Født slik, støtt slik.

[Anonym bruker]

Jeg ser jeg har arvet både fra mamma og pappa. Jeg må nok si at min samboer også har noen fingre med i spillet ettersom vi har vært sammen i 7 år(av og på). Men det er ikke så mye jeg er stolt over.

[Anonym bruker]

Arvede egenskaper, sosial arv, egen personlighet og egne erfaringer på godt og vondt- som har formet meg i samspill med de tre første .

 

Har hatt en variert barndom som nesten høres selvmotsigende ut, fordi det har vært så mye som er ulikt fra en tidsperiode til en annen. Har lært og erfart mye av det ihvertfall .

[Gjest Juliea - kukløsklan]

Fordi jeg har blitt definert av valgene jeg har tatt som ungdom.

 

blander jeg da inn mine grunnverdier og normene er det mye av hvorfor jeg er som jeg er. Nå har jeg jo også et barn som jeg vil si er min beste læremester.

 

Jeg kan stå for alt jeg har gjort mest stolt over å alltid være meg selv, holde på min integritet. Går heller alene mot strømmen enn å gå på akkord med meg selv.

[Gjest Heartbroken]

Det var nå sånn jeg ble

 

En trygg oppvekst, gode venner, å møte mannen i mitt liv i svært ung alder og skapte en fin familie sammen med han har nok gjort meg godt rustet til å møte alle foreldres mareritt da det rammet oss.

 

Er nok født optimist og med lykkelig valg av foreldre, søsken, kjæreste og barn har livet behandlet meg godt helt til vi mistet lille engel og gjorde mitt første møte med sorg fullstendig overveldende og nærmest invalidiserende. Men jeg tenker at ballasten jeg har fra oppveksten og årene frem til nå hjelper meg til å fortsette og til å glede meg over alt jeg tross alt har.