Hvor viktig er kjærligheten for deg?

[Anonym bruker]

Jeg som har skrevet innlegget om at jeg er betatt av en annen mann..

 

uansett...

 

Hvor viktig er kjærligheten for deg - kontra det å ha en mann som er stabil, trygg og god..

 

Om du MåTTE velge, ville du ha valgt en mann som er snill, god, trygg, stabil, kjærlig eller ville du ha valgt "ekte" kjærlighet?

 

Samboeren min gir meg ingen sommerfugler i magen (kun vært sammen i 2 år, ingen felles barn). Ingen hjerte som banker fortere. Ingen følelse av å være betatt. Jeg klarer ikke å ha noen som helst "kjærestefølelser" for han.

 

Men jeg føler ikke at jeg kan gå fra han.

 

Barna mine elsker han. De rett og slett forguder han. Han er en perfekt "pappa". Han hjelper til hjemme, han er kjærlig, snill, og alt han bryr seg om er meg og mine barn. Han hadde hentet månen om jeg ba han om det..

 

Jeg føler ikke at jeg har en legetim grunn til å gå fra han...

 

Men jeg savner å være forelsket. å være stolt over kjæresten min. å føle et begjær... jeg vet at jeg kommer aldri til å bli lykkelig i dette forholdet...

 

derfor lurer jeg... hvor viktig er forelskelsen for deg? kjærestefølelsen... jeg vet at forelskelse ikke varer evig.... men her har det vel aldri vært noen ordentlig forelskelse... og vi har kun vært sammen i 2 år... føles som at vi har vært gift i 50... Har prøvd diverse ting for å piffe opp, ingenting hjelper...

 

hva hadde du gjort?

[LuksusLiv]

Jeg må ha ekte kjærlighet, tror jeg hadde blitt deprimert uten. Nå har jeg følt på den virkelig store kjærligheten i snart 17 år, og kan ikke forestille meg å leve uten. å elske, å bli elsket, det er vel det som er meningen med livet, er det ikke?

 

Jeg er forresten fortsatt forelsket, ikke sånn som det var i starten, mye, mye bedre. Jeg er utrolig stolt av han, og han av meg. Høres kanskje litt kvalm ut, men jeg kjenner ingen som har det så bra som oss, hehe....helt sant!

 

Man lever bare en gang, og jeg vil elske, masse!

Endret 16. oktober 2012 av LuksusLiv

[BareMas]

Kjærligheten er viktigst.

 

Om det er kjærligheten jeg gir og mottar til min utkårede, kjærligheten til barnet mitt eller kjærligheten jeg får som noens barn. Kjærligheten til øvrig familie, og nære venner, kunne ikke klart meg uten.

 

Hadde nok klart meg bedre under ei bro sammen med mine elskede, enn i ett stort herskapshus uten..

[Arie]

Velg kjærligheten! Og ikke minst fortjener vel en så god mann en som elsker han over alt? Ikke bare er sammen med han fordi han er snill.

 

Barna dine tilpasser seg. Så lenge du er fornøyd

 

Lykke til!

[Lykke26]

Bare husk, at gresset nødvendigvis ikke er grønnere på den andre siden:) Det har jeg brent meg på en gang gitt...

[Frøken Ubesluttsom]

Nå er jeg så heldig å ha en samboer som er både snill, grei, omtenksom, omsorgsfull, morsom hjelpsom og mye mer og i tillegg så elsker jeg han av hele mitt hjerte og litt til (ja veit det er en klisje). Han elsker meg også. Vi har ekte kjærlighet og er ment to be. Jeg vil ikke bytte han ut for noe, sjøl om han ikke klarer å gjøre meg gravid. Barn betyr ikke alt. Han betyr faktisk mer for meg. Jeg er overbevist om at vi vil få et godt liv sammen, har hatt det godt de snart 6 årene vi har vært sammen. Han er min bestevenn og sjelevenn.

 

Føler meg heldig som har en så fantastisk samboer.

Endret 16. oktober 2012 av Scania

[Gjest eelis+kian ♥]

Kjærlighet!

[Studine mevik]

Kjærligheten er viktigst, men jeg hadde ikke vært sammen med en slem mann om det var aldri så mye kjærlighet der.

 

Jeg vet at selv om barn blir knyttet til den personen mor eller far blir kjæreste med så kommer de som regel fort over det. Har vært igjennom alt det som barn og det viktigste for oss var hele tida at våre foreldre var lykkelige, ikke hvem de var lykkelige med.

[Anonym bruker]

Jeg har vært nøyaktig i din situasjon, og svaret mitt er helt klart: Du må gå. Det gjorde jeg - til slutt - etter å ha slitt med de samme følelsene som deg i seks (!!!) år. I dag angrer jeg på at jeg lot det gå så langt, men jeg tenkte også at jeg sikkert ikke burde gå fra ham av all verdens grunner (dårlig samvittighet og også frykt for det ukjente).

Det fantes ikke forelskelse fra min side, ikke da vi ble sammen heller. Jeg ble rett og slett sammen med ham av feil grunner.

 

Da jeg endelig klarte å rive meg løs, hadde jeg bestemt meg for å slå meg til ro med singellivet en periode. Ha det litt gøy for en gangs skyld. Men gjett hva som skjedde på en, to, tre: Jeg traff min store kjærlighet, som jeg er sammen med i dag.

 

Før trodde jeg at det var enten eller: Trygt og godt forhold, men mangel på lidenskap, eller lidenskapelig forhold men mangel på trygghet. Der tok jeg skammelig feil. Det skjønte jeg da jeg traff min nåværende samboer - jeg følte noe jeg aldri hadde følt før.

 

Ja, den stormende forelskelsen går over på et tidspunkt. Men den må ligge i bunn, mener jeg. Og det er sant at den erstattes av noe dypere, hvis det er snakk om ekte kjærlighet. Og den kjærligheten er ikke platonisk, tro meg

[Junibaby2011]

Jeg har vært nøyaktig i din situasjon, og svaret mitt er helt klart: Du må gå. Det gjorde jeg - til slutt - etter å ha slitt med de samme følelsene som deg i seks (!!!) år. I dag angrer jeg på at jeg lot det gå så langt, men jeg tenkte også at jeg sikkert ikke burde gå fra ham av all verdens grunner (dårlig samvittighet og også frykt for det ukjente).

Det fantes ikke forelskelse fra min side, ikke da vi ble sammen heller. Jeg ble rett og slett sammen med ham av feil grunner.

 

Da jeg endelig klarte å rive meg løs, hadde jeg bestemt meg for å slå meg til ro med singellivet en periode. Ha det litt gøy for en gangs skyld. Men gjett hva som skjedde på en, to, tre: Jeg traff min store kjærlighet, som jeg er sammen med i dag.

 

Før trodde jeg at det var enten eller: Trygt og godt forhold, men mangel på lidenskap, eller lidenskapelig forhold men mangel på trygghet. Der tok jeg skammelig feil. Det skjønte jeg da jeg traff min nåværende samboer - jeg følte noe jeg aldri hadde følt før.

 

Ja, den stormende forelskelsen går over på et tidspunkt. Men den må ligge i bunn, mener jeg. Og det er sant at den erstattes av noe dypere, hvis det er snakk om ekte kjærlighet. Og den kjærligheten er ikke platonisk, tro meg

 

AMEN!

[B-e-a]

Fortjener ikke alle kjærlighet i livet sitt? tenker at alle fortjener å være sammen med noen som gir like mye som man får.. tenker balansen blir feil om han er din "trygghet" og du kanskje hans store kjærlighet.. går begge veier etter min mening.. han fortjener å være sammen med ei som tenker på han som sin store kjærlighet og samme med deg