Anonym bruker Skrevet 16. oktober 2012 #1 Skrevet 16. oktober 2012 Hei Jeg er litt fortvilet nå. Vi trodde at vi hadde en helt vanlig 3 åring i hus, men etter samtale med min svigermor i går blir jeg usikker, eller jeg tror fortsatt at vi har en normal 3 åring men jeg blir urolig over alt hun sa.. Jeg skal prøve å forklare. Vår 3 åring er en meget aktiv gutt, han er på en måte alltid litt gira, men dog alltid blid. Når vi er hos svigerfamilien eller når vi får besøk blir han extra gira. Han spinner nesten noen ganger, og har problemer med å høre etter. Vi merker jo dette ellers også, at det er vanskelig å høre etter. Og hvis han først at blitt gira er det vanskelig å lande igjen. Han er heller ikke spesielt flink til å leke alene. I går sa min svigermor til meg at vi burde høre med helsestasjonen om det ikke var noe galt med han. Siden denne samtalen har jeg vært så urolig. Vi har prøvd å være ekstra strenge, men det føles ikke riktig eller noe godt. Jeg sitter igjen med en meget vondt følelse. Hvordan er deres 3 åring, og hva tenker dere?Jeg er veldig fortvilet.
Guttaboys Skrevet 16. oktober 2012 #2 Skrevet 16. oktober 2012 Min på 3.5 år har roet seg en del, og hører i større grad nå enn han gjorde før. Men han har alltid vært turbo, satt sjelden i ro før, og kunne også spinne litt rundt. Spesielt da han ble ivrig eller skulle tøffe seg. Han testet grenser og utagerte voldsomt til tider. Jeg tror gutter er gutter, og de utfolder seg og høres godt, og kan være veldig aktive. Jeg VAR litt urolig fordi han var så utagerende og aktiv, men ser nå at han har roet seg i større grad. Samtidig ligger han foran alderen sin både språklig, sosialt og motorisk, jeg er derfor ikke bekymret. Det kan også være stor forskjell på hvordan barn er hjemme eller blant nær familie, kontra hvordan de er f eks i bhg. Atferden i bhg kan tegne et bilde på hvordan gutten din er i samspill med andre og utviklingsmessig. Ta en prat med dem:)
Anonym bruker Skrevet 16. oktober 2012 #3 Skrevet 16. oktober 2012 Kjære deg, jeg tror du kan ta det med ro. Sa din svigermor dette med kjærlighet og oppriktighet eller kan det hende hum blir sliten av en vilter treåring og er av generasjonen "sees, men ikke høres"? Man må tåle at folk og unger er forskjellige, og jeg synes man skal gi alle et større slingringsmonn før man tenker at noe er unormalt eller galt. Går barnet i barnehage? Du må vel ha fått noen tilbakemeldinger der eller blant andre? Forstår at du tenker på dette, altså, men prøv å se bare gutten din og hvordan han er, og om det skaper problemer for ham. Hvis ikke, så legg hele tanken til side.
Anonym bruker Skrevet 16. oktober 2012 #4 Skrevet 16. oktober 2012 Jeg tror ikke du trenger å være redd for noen ting! 3 åringer er 3 åringer:)
Holt Skrevet 17. oktober 2012 #5 Skrevet 17. oktober 2012 Tusen takk for tilbakemeldingene deres. Jeg har jo tenkt som dere, at dette er helt normalt. Han går i barnehage, og der får vi bare hyggelige tilbakemeldinger. Han er alltid blid, meget sosial, bra språk og som de sier om og om igjen - han har mye humor. Jeg spurte de litt ut i dag og de mente at han var en helt normal 3 åring. Etter en del samtaler med min mann har vi vel egentlig funnet ut at han er extra slitsom hos mine svigerforeldre.. der alt er lov. De kan kanskje takke seg selv for å ha en regel om å aldri si nei.... Har dere noen tips om hvordan vi burde løse denne 'floken' med svigerforeldrene, samt tips om hvordan vi skulle greie å roe han der.. Sette svigermor i timeout kanskje :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå