Når visste du at du var klar for barn?

[Anonym bruker]

Jeg er så frem og tilbake på tanken. Jeg og samboeren min har vært sammen i 5 år, jeg er 21, og han 22. Vi har pratet om å få barn i over ett år nå. Og det er ikke noe jeg ønsker mer. Selv jobber jeg i barnehage og tenker å starte å studere. Ser for meg at om jeg blir gravid nå, og blir hjemme med barnet i ett år, så starter jeg etter det. Samboeren min er bilmekaniker lærling, ferdig august 13. Høres dette ut som en lur løsning? Synes det er så mange som sier at man skal vente til man er utdannet, har du noen erfaringer rundt dette?

Men det jeg altså lurer på, Hvordan visste du at DU var klar, og at alt lå til rette for at du kunne bli gravid?

[Anonym bruker]

Man kan alltid, ALLTID finne noen grunner til hvorfor man ikke bør få barn, men man må rett og slett bare gjøre det når man har lyst tror jeg Så ordner resten seg alltids! Bedre å få barn tidlig mener nå jeg, enn å vente til det kanskje er for sent!

[moota m storebror&lillebror]

Jeg trodde aldri jeg skulle bli klar for når jeg var i slutten av tenårene skulle jeg ikke ha barn, og skulle jeg så var det i alle fall min søster som skulle føde, for det hadde jeg hørt var vondt!!

 

Men når jeg traff mannen i livet og vi hadde vært sammen noen år meldte lysten seg på å stifte familie med ham

Vi pratet om det i kanskje godt 6 mnd før vi prøvde. Satt på 1 forsøk og angret aldri, var klar begge 2

 

Det med å studere synes jeg det er vanskelig å svare på, men det meste går om en går inn for det og ønsker å få det til og planlegger litt. Det viktigste er at dere har kontroll på økonomien i forhold til om du skal studere eller jobbe.

[Cat_Woman]

Vi følte oss egentlig "klare" da vi var 19 og 21, det var da vi flyttet sammen. Vi "skulle bare" først, og årene gikk, selv om vi snakket om det hele tiden (det var alltid "neste år", hehe). 7 år senere kom babyen da :-) Lenge etterlengtet!

[Gjest Juliea - kukløsklan]

Jeg ble klar for å få barn da jeg fant ut at jeg var gravid.

[Isola&Lille+julegave]

Jeg viste jeg var klar da jeg plutselig var gravid da jeg var 34 år. Da hadde jeg festet, reist, bodd utenlands i 6 år, var ferdig utdannet og hadde nylig fått fast jobb og kjøpt hus. Da var jeg klar!! Og jeg er veldig glad for at jeg ventet så lenge! Det var riktig for meg! Men folk er forskjellig!

[Mrs. Bouquet]

Har vært mentalt klar fra jeg var 13, men praktisk var jeg 22. Syns jeg måtte ha ting på stell som utdannelse, jobb, langvarig forhold og en mann som også var klar.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Jeg ble klar for å få barn, når jeg hadde vært gravid i 8 uker.. Jeg var i sjokk over at jeg var gravid, jeg skulle jo være steril. Også haddevi nyerlig blitt kjent (gravid 2-3 uker etter vi møttes) osv, alt gikk i surr.. Men når jeg fikk blødninger i uke 8, og vi fikk beskjed om SA, så var jeg helt fra meg, og for første gang ytret jeg at jeg ville jo ha barnet

[B-gjengen]

Jeg ble aldri klar og er fremdeles ikke helt klar sånn egentlig :-) Men man klarer det man vil.

[Miamimom]

Jeg trodde jeg skulle bli klar når alt var på "stell", dvs utdanning,fast jobb, enebolig og stasjonsvogn. Men det tok enda et par år etter det.

Kastet p-pillene i søpla en mnd etter bryllupsreisen, og ble gravid på første forsøk.

[Popelko]

Jeg ble vel gradvis klar når jeg var gravid

[Nirgal]

Jeg viste jeg var klar en stund etter at jeg hadde møtt mannen og vi hadde bodd sammen i 6mnd tid. Vi snakket en del om det og begge ville ha barn, og når vi hadde vært sammen i 2 år var vesla født.

Jeg er hjemme med vesla i år og neste år skal jeg ut i studier, mannen er en del eldre enn meg så han har fast jobb så vi klarer oss fint mtp økonomi osv.

Om dere mener det er rett for dere å få barn nå og ønsket er stor, ville jeg kjørt på, livet blir bare 10000000 ganger mer fantastisk når du har en liten en å dele den med

[LuksusLiv]

Når testen viste positiv visste jeg det, "jeg skal bli mamma, og jeg er klar". Det var jeg jo selvfølgelig ikke. Men man har jo 9 mnd på å bli litt mer klar på, det hjelper.

[:)novemberbarn:)]

Jeg hadde egentlig ønsket meg barn en god stund, men det tok litt tid før jeg fant samboeren min... Vi var sammen i to år før vi fikk barn og syns det var passe tid... Var veldig klar da, selv om jeg ikke visste hva jeg gikk til... Det har jeg fått erfare ettertid... Vi snakker om å få barn nr to etterhvert, men vet ikke når jeg blir klar for det... Var egentlig lettere å bli klar for første mann...