Hvordan stoppe barnefar?

[Anonym bruker]

Har i hele år, egentlig etter jeg fikk meg ny kjæreste, hatt store problemer med barnefar.

Han var veldig sjalu på nykjæresten i begynnelsen, og det gikk i mange trusler på han, og det endte med at jeg rapporterte det inn til politiet, og de ringte han. etter dette roet han seg ned, og endelig kunne jeg slippe det konstante maset hans.

 

Hele dette året har det vært mye slit og styr i tillegg med barnet vårt, og hans samvær.

Det går ut på at han leverer barnet vårt (2 år gammel) flere timer for sent hver eneste gang, at han plutselig legger planer for noe han skal gjøre sin samværshelg og dermed ikke kan ha henne, osv.

 

det er så rotete i hodet mitt nå, at jeg ramser opp grovt:

 

- han sier han skal gå rettens vei for å få 50/50, noe jeg IkKE går med på slik som ting er nå. Likevel gjør han dette...

 

- han maser og maser om at han ser barnet så lite. han har henne annenhver helg og en dag i uka. Når det ER hannes helg med henne, så er det som oftest moren hans som har barnet, mens han selv er å fester. Dette skjer nærmest hver eneste gang han har henne, og dette VET jeg.

 

- han legger planer for seg selv om festereiser han skal foreta de helgene han har barnet vårt, uten å tenke på at han også har et ansvar som forelder og må omprioritere. Han er ikke villig til å samarbeide med meg engang for å kanskje få byttet helg, slik at han slipper å gå glipp av så mye tid med datteren sin. Han reiser heller bort, også forlanger han at moren hans skal hente barnet og ha henne denne helga han selv er borte.

 

- han lærer datteren vår at min nye kjæreste er en fy-ting. Dette har jeg selv vært vitne til. Og datteren min får ikke lov til å nevne navnet til kjæresten min foran pappaen hennes. Dette gjør veldig vondt å se, da hun ikke skjønner.. Det er naturlig for barn å ville prate om sin hverdag til begge foreldrene, og det gjør vondt å vite at han prøver å lære henne at kjæresten min er noe dumt.

 

- nå når vi nærmer oss det meklingsmøte, og han vet at jeg ikke går med på 50/50, så gjør han alt for å sette meg i dårlig lys og gjøre meg til en dårlig forelder. Nå i det siste når han har hentet barnet, så kommenterer han at det er så skittent og rotete hjemme hos meg. Dette er riktignok bare tull, og en desperat manns handling..

 

- han henger sammen med tvilsomme folk, og mennesker som er i rusmiljø. Det har i hele år gått mye rykter om at barnefar selger og kjøper stoff, og mest sannsynlig bruker det selv når han fester. jeg kan ikke bevise noe, og føler meg maktesløs. Jeg har selv sport han om dette, og at jeg føler meg utrygg på han når disse ryktene går. Han svarer bare at jeg kan våge å ta dette opp på familievernkontoret, da vil det få konsekvenser og han ska gjøre alt for å gjøre hverdagen min til et helvete

 

- han har de siste mnd kommet med enda flere trusler mot kjæresten min. Han sier ikke de til han direkte, men til meg. og jeg har et opptak på telefonen hvor han sier at han skal knuse beina til kjæresten min.

 

- han leverer ikke barnet til rett tid, og henter ikke henne til rett tid

 

- hun har ingen faste rutiner med han, og han har henne litt her og litt der

 

- det er moren hans som har hovedansvaret når datteren er hos faren sin

 

- han er ikke noe godt forbilde, og datteren min kan flere banneord etter å ha vært sammen med han

 

Det er så mange episoder med han, og det har vært det i hele år, at jeg rett og slett har glemt av mye.. Hverdagen har bare blitt veldig tung nå, både for mweg og kjæresten min, og jeg orker ikke mer. Hver gang faren skal hente barnet vårt, så har jeg en stor klump i magen, og jeg blir så stresset. Ikke er det mulig å prate han til fornuft heller. Jeg har latt det gå så langt fordi jeg vil ikke at datteren vår skal vokse opp med to foreldre som overhode ikke kan prate sammen. Jeg har til og med hver eneste uke i ett år (!) latt barnefar kommet innom på besøk å treffe datteren sin utenom samværstiden hans! Jeg lar alle i familien HANS få se barnet når de vil, og det er ikke sjelden de ringer og spør om det!

Nå er jeg lei av at hverdagene styres av denne ustabile, syke mannen.

 

I helga som var, hadde et familiemedlem av han bursdag, og selv om det var mi helg, så sa jeg at det var greit at han kunne få ha henne et par timer på ettermiddagen i selskapet.

Det ble han enig i. Han kom å hentet henne. Jeg tenkte at jeg skulle gjøre mitt for å samarbeide, og dessuten er det jo fint hvis det kan være slik at vi begge kan få ha datteren med i familieselskap, uavhengig av hvems helg det er. Det angrer jeg på nå.

Det endte med at han kom å hentet henne, og mens han satte henne fast i bilen, sa han at hvis kjæresten min hadde vært utenfor der, så skulle han ha slått han rett ned.

 

Datteren min gikk fra å være veldig glad for å se pappaen sin, til å bli stum og se ned i bakken, da han begynte med kjeftingen sin på meg.

 

vel, det endte med at han ikke kom tilbake med datteren min før dagen etterpå. Han skrev fullt av meldinger om at han aldri i livet leverte henne tilbake idag, og at det "bare skulle mangle" at han fikk ha henne nå som et familiemedlem hadde bursdag. Det var så provoserende, og nok en gang måtte jeg svelge en hel del kameler, mens han bare styrte på.

I den ene meldinga skrev han og sporte om han fikk ha henne til dagen etter på, og om det var greit. Jeg svarte at det var ikke greit og ei heller avtalen. Da svarte han at da skulle han hvertfall ha henne, etterfulgt av et stort smiletegn.

Så dypt provoserende..! Det var takken for at han fikk ha henne i det hele tatt den dagen..

Planene vi selv hadde lagt for dagen etterpå, ble ødelagt.

 

Det som er mest provoserende er dette; han var så bestemt på at han skulle ha datteren til neste dag, og at hun skulle være sammen med han.

Han nektet å bringe henne tilbake til meg, og våre planer for dagen etterpå ble ødelagt.

Og vet dere hva han gjorde? han dro ut på fest den kvelden. Og moren/besteforeldre hadde barnet!!!!

 

Det var DA jeg hadde fått nok. Da sa det stopp. Han behandler meg som en komplett idiot, og jeg er utslitt! Utslitt av hva?? En psyk ekskjæreste! Han eier ikke sympati eller empati for noen andre enn seg selv!

 

Nå er jeg lenger ikke interessert i om samarbeidet mellom oss er det beste eller ikke. JEG skal ikke slite meg psykisk ut for å tilfredsstille han, og jeg har strukket meg lenger enn lengst!

Jeg er lei av å leve under konstant stress fra han, konstante trusler mot min kjæreste, og når han har vært her og hentet eller levert datteren vår, så er hele dagen ødelagt..

 

Trengte bare få det ut...kanskje noen råd?

 

så det skal være sagt, så har han innkalt til møte til mekling for tredje gang i år, fordi han vil ha 50/50. Det tredje møtet er nå snart, mens de to forrige møtte han ikke opp til/avlyste..

[Anonym bruker]

Jeg håper du har vært lur nok til å dokumentere/skrive ned alt som skjer fra hans side.

[Hannepålandet]

Ja skriv ned alt du kan. Ta vare på meldinger.

[Major HotLips Houlihan]

Han gjør det fordi dette er hans måte å ennå kunne kontrollere deg. Han er slettes ikke ferdig med deg og forholdet dere hadde, det kan hende han trenger hjelp til å komme seg videre?

 

Jeg ville tatt kontakt med familivernkontoret for å få en skikkelig avtale som ikke overlater noe til tilfeldighetene, men gå for all del ikke for en 50/50 deling! Behold hovedomsorgen for barnet, da beholder du ansvaret for barnet og at samværet med far går rett for seg. Når du har hovedansvaret har du all rett til å gjøre om på samværet så lenge det er til barnets beste. F.eks. hvis du føler at barnet ikke er trygt sammen med far sådan du si det og forlange at dere går ned til dagsamvær hjemme hos dere. At han bryter avtalene deres og holder barnet borte fra hjemmet er faktisk kidnapping og overhodet ikke akseptabelt.

 

Møt opp på mekling og ta opp alt du har skrevet her. Hvis han ikke møter opp så snakker du med rådgiver og ber om råd til hvordan du skal takle han. Lykke til!

 

[Anonym bruker]

Har vert gjennom noe lignenede, og holdt på å møte veggen. Prøvde hele tiden å sammarbeide for barnas skyld, og hadde konstant dårlig samvittighet.

Til slutt skjønte jeg at det ikke gikk. Satt foten ned, og da gikk alt så mye bedre. Krev møte med familievernkontoret. Skriv ned det du vil si. Vær sakelig. Og det er det som er kjempe vanskelig! Ikke hiss deg opp. Ingenting som er mer irriterende enn å "krangle" med en person som er likegyldig.

Ha klare grenser, det er han og ikke moren som skal ha barnet. Da hadde jeg eventuelt hentet barnet. Ikke bytt helger. Om han ikke vil ha henne på sine elger, neivel, drit i det og kos dere

Om han ikke vil møte på et meklingsmøte, så møter du uansett. Greit å få snakket med noe uansett.

Kontakt barnevernet. Forklar at du er redd han er "ustabil" og bekymret for datteren din. Drit i om han blir sint!

Det er du som er den voksne, og akkura nå lar du han styre. Helt feil. Eventuelt kan du la noen andre levere/hente datteren din. Slik slipper du å ha minst mulig med han. Om hun går i bhg. så kan han vel hente henne der.

Og kontakt politiet igjen, ikke la han true din kjæreste. Eventuelt ha med kjæresten din hver gang du leverer/henter.

[Anonym bruker]

Og la han eventuelt ta saken til retten. Får ALDRI 50/50 uansett. Er bare tomme ord.

[marsgutt 2013]

skriv ned alt og ikke slett noen melinger. mekling er vell bare en privat avtale. og han har jo ikke vært flink til og holde den dere har nå. tror nok du stiller sterkt i en rettsak også. anmeld truslene og hvis han ikke slutter med det så så lag besøks forbud. da må han få andre til og hente og levere barnet og du slipper og treffe ham.

høres ut som en veldig ubehagelig sitvasjon. håper det løser seg.

[Anonym bruker]

Han får ikke ta det til retten før mekling er unnagjort uansett! Bare ta det med ro og ha is i magen. Skriv opp alt og dokumentar det du kan. Mistenker du rus stopper du samvær, evt. tilbyr samvær på dagtid. Hvis ikke kan det gå utover både barnet og deg.

[lille sprelle]

Dokumentasjon er viktig!

Hvis du kan unngå det - ikke gå alene på møter.

[Isola&Lille+julegave]

Spar på alt av meldinger, skriv ned konkrete eksempler, ta gjerne et møte med fvk på forhånd. 50-50 er ikke anbefalt for barn under 7 år. I tillegg krever det at dere har et godt samarbeid. Noe dere absolutt ikke har. Så 50/50 er totalt urealistisk! Slapp av og pust med magen. Ta definitivt opp dette med dop på fvk. Hvis han lager et helvete og blir fysisk ved noen anledning, anmeld det og bruk det mot han. Han spiller skittent. Du må bruke alle triksene i boka for å lage en levelig situasjon for deg, din datter og din familie.

Forbered deg godt til møtet på fvk, så du får tatt opp de viktigste tingene. Dere får mange møter hvis dere må.

Les deg opp på rettigheter og plikter. Kunnskap er det viktigste!

Masse lykke til!!

[Countess]

Sorry, det ble litt langt svar

 

Får helt vondt i meg av å lese dette.

 

Har vært oppi noe lignende med faren til datteren min. Det er nok litt annerledes igjenn da han ikke bor her, så den akutte trusselen var litt mindre. Men hver gang han var her var et helvette.

Han sendte uansett ca 20 mld hver dag om hvor mye han hatet meg, han skulle ta fra meg datteren vår, han skulle få henne til å hate meg, og han skulle sørge for at alle rundt han også skulle hate meg. Neste mld kunne han beklage å si at han elsket meg.

 

Han truet med å drepe faren og stefaren min. Han kom med trusler til meg om å "knuse trynet mitt" og kan skulle drepe min daværende kjæreste.

 

Jeg begynnte å tro på han. At han skulle ta henne fra meg, at jeg var en dårlig mor, at alle hatet meg. Han truet med å plutselig stå på døren min. Hente datteren vår, for det trodde han at han bare kunne gjøre siden han var faren hennes. Jeg gikk inn i en depresjon. Jeg stengte meg inne, snakket ikke med vennene mine, var konstand sliten, fikk ikke sove, turte ikke åpne om det ringte på døren.

 

Det jeg først gjorde var at jeg gikk til fastlegen min.

Hun avviste alle tankene jeg hadde om at han kunne ta henne fra meg, at jeg var en dårlig mor osv.

Hun sendte meg videre til en psykolog slik at jeg kunne sette meg sammen igjenn.

 

Så anmeldte jeg han. De tok kopi av telefonen min slik at de fikk alle mld, og de fikk mailer og facebookbrev.

Dette var for meg noe jeg gjorde slik at han ikke skulle kunne fremstille meg som den ustabile og dårlige foreldren.

Jeg ville at andre skulle se hvordan han holdt på og se begge sidene..hvordan jeg svarte han også, slik at de fikk sannheten.

 

Jeg sluttet å svare han. I noen mnd hadde jeg ikke kontakt med han. Han hadde kontakt med datteren vår gjennom et familiemedlem. Jeg laget ny facebookkonto, og bytte tlf nummer.

Så etterhvert når jeg hadde det litt bedre snakket jeg med han igjenn. KUN om datteren vår. Jeg svarte KUN på spm om henne og ting som var ansett som viktig. Alt annet overså jeg.

Jeg ga gjerne en beskjed som "om ikke du snakker om det vi skal snakke om, så legger jeg på."

Jeg la til meg en kald måte å snakke til han på.

 

Han sluttet tilslutt. Etter 2 år med helv...er det nå jeg som har kontrollen, og siden jeg ikke har et behov for å kontrollere alt så går det helt greit nå.

 

I min situasjon så var det en mann som mistet kontrollen over meg. Han var kontrollerende i forholdet, og jeg lot meg styre.

Da det ble slutt ble ha "gal" av å ikke kunne styre meg, så han tok helt av.

 

Men et siste råd: Ikke la dette komme imellom deg og kjæresten din. Ikke la eksen bli noe dere snakker om hele tiden. Ikke ha det fokuset.

Det er ikke sikkert du har det, men jeg hadde iallefall det. Dette ble tilslutt et stort problem for oss, som også var en av flere grunner til at det etterhvert ble slutt mellom oss.

 

Men bare stå på krava dine. Vær kald og saklig. Snakk med alle. Ring familievernkontoret, politiet.. alle som kan gi deg råd.

Det føles enkeler når du vet du har rett og vet hva du snakker om.

 

Du kan også vurdere å lese "ut av psykopatens grep." Det kan sette ting litt i perspektiv for deg

 

LYKKE TIL

[Anonym bruker]

Hi

 

Godt å lese at andre har kommet seg vel gjennom slike ting..

Jeg har lenge tenkt å dra til fastlegen for å prate med henne om situsjonen min, men jeg er så redd for at jeg skal bli fremstilt som en dårlig mor.

 

Jeg er blitt nervøs, er bekymret hele tiden, klarer ikke å glede meg like mye over ting som før, låser alltid dørene, og jeg føler meg generelt overvåket. Det er tungt og vanskelig å stå opp om morgenen.

 

Jeg er hjemmeværende for tiden, mens datteren har 100% barnehageplass. det er mange dager hvor jeg rett og slett ikke orker å ta henne i barnehagen, og jeg føler meg redd og slapp..

 

Barnefaren har mange, mange ganger tidligere både ringt og skrevet meldinger om han kan hente barnet i barnehagen, og spurt om hun er der. Jeg synes dette er veldig ekkelt, og har de siste mnd vært redd for at han bare skal dra å hente henne. Jeg fikk den ekstra skrekken i meg etter helga da han ikke leverte henne tilbake, og hun har ikke vært i barnehagen denne uka.

 

nå er jeg redd for at han skal bruke dette mot meg for å få 50/50; at jeg ikke leverer henne i barnehagen.

 

å, det er så mye..

 

Om noen dager er det hans tur til å ha henne igjen, og jeg kjenner klumpen i magen begynner å bygge seg opp. Det er så lite hyggelig å møte han i døra, med ei datter som er overlykkelig for å se farenn sin, for så å bli møtt av en mann som er svart i øynene og bare kommer med styggord og trusler..

[Anonym bruker]

HI

 

Jeg har flere ganger henvendt meg til barnefars mor, da det er umulig å prate og samarbeide med han selv. Det er jo tross alt HUN som har barnet når det er fars samværshelg.

 

Men i helga, da tok hun sønnen sin i forsvar. Så jeg kommer ikke til å henvende meg til henne mer. Jeg skrev til henne hva slags trusler sønnen hennes hadde kommet med da han hentet datteren, og at han truet med å nekte å levere henne tilbake. Jeg skrev også at disse truslene fra han ikke var greit lenger, og at jeg derfor nå skrev til henne og håpte at HUN kom å leverte ungen den dagen.

 

Da svarte hun, og takket bare for at jeg hadde sendt barnet dit, og at jeg måtte skjønne at det var et familieselskap og at det ikke var noen galskap at barnet var sammen med faren sin...Er det mulig!

 

barnefar mener også at jeg er pliktig til å si i fra til han hvor vi er og hvis vi reiser bort. For et par uker siden skrev og ringte han til meg flere dager hvor han spurte om han kunne få komme innom å hilse på datteren. Jeg svarte da at vi ikke var hjemme, og at det dermed ikke var mulig. Dagen etterpå ringte han på nytt, og jeg svarte at jeg var borte. Da ble han sint og skulle vite hvor vi var, og det ville ikke jeg si. Og det mener han at han har rett til, å sa at han skulle ta det opp på familievernkontoret (som straff?).

 

I tillegg når han spør om han kan komme innom og slikt, og jeg sier at vi feks er borte eller på besøk, så sier han alltid at han skal ringe og PRATE med datteren sin. Jeg husker en gang jeg, kjæresten min, og datteren min var ute på grilltur, og faren ringte for å prate med henne. Hun leket ute da, og holdt på å grille pølse, og jeg sa at det passet ikke at hun pratet med han i telefonen nå. Da klikket han i vinkel, og jeg skulle få tilbake, sa han. Neste gang JEG ringer for å prate med datteren, så skulle jeg ikke få lov til det..

 

Det er så kjipt at han ikke ser forskjellen på oppførselen vår..Og jeg er så redd for å egentlig sii i fra om dette til noen, for da får han høre det, og da får jeg hvertfall ikke vite hva datteren min gjør de helgene hun er hos "faren", og om det er han som i det hele tatt har henne...

[Countess]

Hi

 

Godt å lese at andre har kommet seg vel gjennom slike ting..

Jeg har lenge tenkt å dra til fastlegen for å prate med henne om situsjonen min, men jeg er så redd for at jeg skal bli fremstilt som en dårlig mor.

 

Jeg er blitt nervøs, er bekymret hele tiden, klarer ikke å glede meg like mye over ting som før, låser alltid dørene, og jeg føler meg generelt overvåket. Det er tungt og vanskelig å stå opp om morgenen.

 

Jeg er hjemmeværende for tiden, mens datteren har 100% barnehageplass. det er mange dager hvor jeg rett og slett ikke orker å ta henne i barnehagen, og jeg føler meg redd og slapp..

 

Barnefaren har mange, mange ganger tidligere både ringt og skrevet meldinger om han kan hente barnet i barnehagen, og spurt om hun er der. Jeg synes dette er veldig ekkelt, og har de siste mnd vært redd for at han bare skal dra å hente henne. Jeg fikk den ekstra skrekken i meg etter helga da han ikke leverte henne tilbake, og hun har ikke vært i barnehagen denne uka.

 

nå er jeg redd for at han skal bruke dette mot meg for å få 50/50; at jeg ikke leverer henne i barnehagen.

 

å, det er så mye..

 

Om noen dager er det hans tur til å ha henne igjen, og jeg kjenner klumpen i magen begynner å bygge seg opp. Det er så lite hyggelig å møte han i døra, med ei datter som er overlykkelig for å se farenn sin, for så å bli møtt av en mann som er svart i øynene og bare kommer med styggord og trusler..

 

Du er ingen dårlig mor utifra det du forteller her og det må være det første du forstår for at du skal komme deg igjennom dette.

 

Han kan ikke bare hente henne når han ønsker. Forklar det til de i barnehagen at det e DU som skal hente henne og at det kun endrer seg om du gir beskjed om noe annet. De kan ikke sende henne med han når det er du som har hovedomsorgen, uansett om han er faren hennes. Det er en grunn til at omsorgen er fordelt slik den er, han kan ikke lage egne regler bare fordi de passer han bedre eller for å hevne seg på deg.Ka

 

Kan ikke noen andre dra å levere henne?

 

Ring familievernkontoret IMORGEN!! Er sikker på at du vil føle deg mye bedre. Skriv en liste ikveld om hva du vil spørre om og hva du vil fortelle dem.

 

Det ordner seg nok om du er konsekvent. Ikke la han vippe deg av pinnen og styre deg!

[Countess]

HI

 

Jeg har flere ganger henvendt meg til barnefars mor, da det er umulig å prate og samarbeide med han selv. Det er jo tross alt HUN som har barnet når det er fars samværshelg.

 

Men i helga, da tok hun sønnen sin i forsvar. Så jeg kommer ikke til å henvende meg til henne mer. Jeg skrev til henne hva slags trusler sønnen hennes hadde kommet med da han hentet datteren, og at han truet med å nekte å levere henne tilbake. Jeg skrev også at disse truslene fra han ikke var greit lenger, og at jeg derfor nå skrev til henne og håpte at HUN kom å leverte ungen den dagen.

 

Da svarte hun, og takket bare for at jeg hadde sendt barnet dit, og at jeg måtte skjønne at det var et familieselskap og at det ikke var noen galskap at barnet var sammen med faren sin...Er det mulig!

 

barnefar mener også at jeg er pliktig til å si i fra til han hvor vi er og hvis vi reiser bort. For et par uker siden skrev og ringte han til meg flere dager hvor han spurte om han kunne få komme innom å hilse på datteren. Jeg svarte da at vi ikke var hjemme, og at det dermed ikke var mulig. Dagen etterpå ringte han på nytt, og jeg svarte at jeg var borte. Da ble han sint og skulle vite hvor vi var, og det ville ikke jeg si. Og det mener han at han har rett til, å sa at han skulle ta det opp på familievernkontoret (som straff?).

 

I tillegg når han spør om han kan komme innom og slikt, og jeg sier at vi feks er borte eller på besøk, så sier han alltid at han skal ringe og PRATE med datteren sin. Jeg husker en gang jeg, kjæresten min, og datteren min var ute på grilltur, og faren ringte for å prate med henne. Hun leket ute da, og holdt på å grille pølse, og jeg sa at det passet ikke at hun pratet med han i telefonen nå. Da klikket han i vinkel, og jeg skulle få tilbake, sa han. Neste gang JEG ringer for å prate med datteren, så skulle jeg ikke få lov til det..

 

Det er så kjipt at han ikke ser forskjellen på oppførselen vår..Og jeg er så redd for å egentlig sii i fra om dette til noen, for da får han høre det, og da får jeg hvertfall ikke vite hva datteren min gjør de helgene hun er hos "faren", og om det er han som i det hele tatt har henne...

 

Han har nok fortalt moren sin en litt annen historie da.

Jeg fikk det stygge brevet ho søsteren til min eks, der hun skjelte meg ut for at jeg nektet han å treffe datteren og at jeg bare var ute etter pengene hans og han han hadde jo ikke gjort noe annet enn å være en snill pappa som prøvde å instille seg etter den nye situasjonen. Hun sa at selv om jeg hadde nye kjæreste kunne jeg ikke stenge ute familien hennes!

At jeg måtte oppføre meg som en voksen og at de tydeligvis hadde tatt feil av meg!

 

Jeg fikk sjokk!! Jeg sendte tilbake at det skulle en voksen til for å se at det var to sider av enhver sak, og at det var trist å se at de bare var interessert i den ene siden.

Jeg sa at jeg egentlig ikke ville inkludere dem, men at nå når han hadde gjort det så kunne jeg vel bare fortelle min side.

Så videresendte jeg mye av mld. Jeg fortalte hva som hadde skjedd fra min side. Om trusler, barnebidrag som ikke kom inn. Og jeg beviste hva jeg snakket om.

 

Jeg fikk bare et kort svar der hun beklaget og at de tydeligvis hadde "misforstått" situasjonen

 

Han er ute etter å manipulere og kontrollere situsjonen, så utifra det han sier til deg så er han nok ikke noen solskinnshistorie til andre heller. Han har nok matet henne med sin sørgelige historie, så du må vurdere hvordan du skal takle det. Du kommer nok lengst med å bruke dine egen familie da de ikke vil snu ryggen til deg.

[Anonym bruker]

Men hva i alle dager da?

Hvordan kan en far være sånn??

Det virker som han er sjalu, og prøver å hevne seg på deg.

Han takler vell ikke at du har fått deg ny kjæreste??

 

Hvor lenge er det siden det ble slutt da?

Du som dumpet han kanskje??

 

Håper ikke han får flere barn. Stakkars lille jenten din.

 

Masse lykke til, håper du har noen å snakke med.

Ring familievernkontoret. / Helsesøster

[BareMas]

Jeg ville nok kontaktet politiet ang at han ikke leverte til avtale, for som en over her skriver, så er nok det på grensen til kidnapping. Også bare så de er obs på det i tilfelle han henter henne uten at det er avtalen.

Anmeld også hver eneste trussel, om det er mot deg eller kjæresten. Politiet gjør ingen ting før de har nok på slike personer.

[Anonym bruker]

Har i hele år, egentlig etter jeg fikk meg ny kjæreste, hatt store problemer med barnefar.

Han var veldig sjalu på nykjæresten i begynnelsen, og det gikk i mange trusler på han, og det endte med at jeg rapporterte det inn til politiet, og de ringte han. etter dette roet han seg ned, og endelig kunne jeg slippe det konstante maset hans.

 

Hele dette året har det vært mye slit og styr i tillegg med barnet vårt, og hans samvær.

Det går ut på at han leverer barnet vårt (2 år gammel) flere timer for sent hver eneste gang, at han plutselig legger planer for noe han skal gjøre sin samværshelg og dermed ikke kan ha henne, osv.

 

det er så rotete i hodet mitt nå, at jeg ramser opp grovt:

 

- han sier han skal gå rettens vei for å få 50/50, noe jeg IkKE går med på slik som ting er nå. Likevel gjør han dette...

 

- han maser og maser om at han ser barnet så lite. han har henne annenhver helg og en dag i uka. Når det ER hannes helg med henne, så er det som oftest moren hans som har barnet, mens han selv er å fester. Dette skjer nærmest hver eneste gang han har henne, og dette VET jeg.

 

- han legger planer for seg selv om festereiser han skal foreta de helgene han har barnet vårt, uten å tenke på at han også har et ansvar som forelder og må omprioritere. Han er ikke villig til å samarbeide med meg engang for å kanskje få byttet helg, slik at han slipper å gå glipp av så mye tid med datteren sin. Han reiser heller bort, også forlanger han at moren hans skal hente barnet og ha henne denne helga han selv er borte.

 

- han lærer datteren vår at min nye kjæreste er en fy-ting. Dette har jeg selv vært vitne til. Og datteren min får ikke lov til å nevne navnet til kjæresten min foran pappaen hennes. Dette gjør veldig vondt å se, da hun ikke skjønner.. Det er naturlig for barn å ville prate om sin hverdag til begge foreldrene, og det gjør vondt å vite at han prøver å lære henne at kjæresten min er noe dumt.

 

- nå når vi nærmer oss det meklingsmøte, og han vet at jeg ikke går med på 50/50, så gjør han alt for å sette meg i dårlig lys og gjøre meg til en dårlig forelder. Nå i det siste når han har hentet barnet, så kommenterer han at det er så skittent og rotete hjemme hos meg. Dette er riktignok bare tull, og en desperat manns handling..

 

- han henger sammen med tvilsomme folk, og mennesker som er i rusmiljø. Det har i hele år gått mye rykter om at barnefar selger og kjøper stoff, og mest sannsynlig bruker det selv når han fester. jeg kan ikke bevise noe, og føler meg maktesløs. Jeg har selv sport han om dette, og at jeg føler meg utrygg på han når disse ryktene går. Han svarer bare at jeg kan våge å ta dette opp på familievernkontoret, da vil det få konsekvenser og han ska gjøre alt for å gjøre hverdagen min til et helvete

 

- han har de siste mnd kommet med enda flere trusler mot kjæresten min. Han sier ikke de til han direkte, men til meg. og jeg har et opptak på telefonen hvor han sier at han skal knuse beina til kjæresten min.

 

- han leverer ikke barnet til rett tid, og henter ikke henne til rett tid

 

- hun har ingen faste rutiner med han, og han har henne litt her og litt der

 

- det er moren hans som har hovedansvaret når datteren er hos faren sin

 

- han er ikke noe godt forbilde, og datteren min kan flere banneord etter å ha vært sammen med han

 

Det er så mange episoder med han, og det har vært det i hele år, at jeg rett og slett har glemt av mye.. Hverdagen har bare blitt veldig tung nå, både for mweg og kjæresten min, og jeg orker ikke mer. Hver gang faren skal hente barnet vårt, så har jeg en stor klump i magen, og jeg blir så stresset. Ikke er det mulig å prate han til fornuft heller. Jeg har latt det gå så langt fordi jeg vil ikke at datteren vår skal vokse opp med to foreldre som overhode ikke kan prate sammen. Jeg har til og med hver eneste uke i ett år (!) latt barnefar kommet innom på besøk å treffe datteren sin utenom samværstiden hans! Jeg lar alle i familien HANS få se barnet når de vil, og det er ikke sjelden de ringer og spør om det!

Nå er jeg lei av at hverdagene styres av denne ustabile, syke mannen.

 

I helga som var, hadde et familiemedlem av han bursdag, og selv om det var mi helg, så sa jeg at det var greit at han kunne få ha henne et par timer på ettermiddagen i selskapet.

Det ble han enig i. Han kom å hentet henne. Jeg tenkte at jeg skulle gjøre mitt for å samarbeide, og dessuten er det jo fint hvis det kan være slik at vi begge kan få ha datteren med i familieselskap, uavhengig av hvems helg det er. Det angrer jeg på nå.

Det endte med at han kom å hentet henne, og mens han satte henne fast i bilen, sa han at hvis kjæresten min hadde vært utenfor der, så skulle han ha slått han rett ned.

 

Datteren min gikk fra å være veldig glad for å se pappaen sin, til å bli stum og se ned i bakken, da han begynte med kjeftingen sin på meg.

 

vel, det endte med at han ikke kom tilbake med datteren min før dagen etterpå. Han skrev fullt av meldinger om at han aldri i livet leverte henne tilbake idag, og at det "bare skulle mangle" at han fikk ha henne nå som et familiemedlem hadde bursdag. Det var så provoserende, og nok en gang måtte jeg svelge en hel del kameler, mens han bare styrte på.

I den ene meldinga skrev han og sporte om han fikk ha henne til dagen etter på, og om det var greit. Jeg svarte at det var ikke greit og ei heller avtalen. Da svarte han at da skulle han hvertfall ha henne, etterfulgt av et stort smiletegn.

Så dypt provoserende..! Det var takken for at han fikk ha henne i det hele tatt den dagen..

Planene vi selv hadde lagt for dagen etterpå, ble ødelagt.

 

Det som er mest provoserende er dette; han var så bestemt på at han skulle ha datteren til neste dag, og at hun skulle være sammen med han.

Han nektet å bringe henne tilbake til meg, og våre planer for dagen etterpå ble ødelagt.

Og vet dere hva han gjorde? han dro ut på fest den kvelden. Og moren/besteforeldre hadde barnet!!!!

 

Det var DA jeg hadde fått nok. Da sa det stopp. Han behandler meg som en komplett idiot, og jeg er utslitt! Utslitt av hva?? En psyk ekskjæreste! Han eier ikke sympati eller empati for noen andre enn seg selv!

 

Nå er jeg lenger ikke interessert i om samarbeidet mellom oss er det beste eller ikke. JEG skal ikke slite meg psykisk ut for å tilfredsstille han, og jeg har strukket meg lenger enn lengst!

Jeg er lei av å leve under konstant stress fra han, konstante trusler mot min kjæreste, og når han har vært her og hentet eller levert datteren vår, så er hele dagen ødelagt..

 

Trengte bare få det ut...kanskje noen råd?

 

så det skal være sagt, så har han innkalt til møte til mekling for tredje gang i år, fordi han vil ha 50/50. Det tredje møtet er nå snart, mens de to forrige møtte han ikke opp til/avlyste..

 

Ta vare på alt av dokumenter, ta med kjæresten å få anmeldt han for trusler igjen, Gi beskjed at dere har en samværsavtale og den skal holdes. Han har sin samværstid om han ikke overholder dette får han ikke se barnet før neste gang han har samvær igjen, om du ikke har godt forhold til resten av hans familie så si at de må hilse på barnet når far har det. Ellers sier du ja når det passer for deg og du orker og nei ellers.

Så lenge du ikke nekter han å ha barnet når han har samvær på papiret så kan han klage over at du hinder han å se barnet så mye han vil han kommer ikke noe sted om han skulle prøve å gå rettens vei.

Men skriv ned hver dato han ikke har hentet barnet og hver gang du har latt han se barnet utenom samværet.

Ikke grunner eller følelsemessige ting, bare xx/xx-xxxx far dukket ikke opp å hentet barnet / far tok kontakt og avlyste samværet kl. xxx den......

 

xx/xx-xxxx far fikk ha barnet xx antal timer/dager som ikke står i samværsavtalen.

 

Og for hver gang han ikke henter/leverer når han skal skriv opp dato og hvor mye for sent han var.

 

Kontakt barnevernet og legg fram saken og hør hva de mener du bør gjøre i forhold til samvær.

En mann som kommer med slike trusler, setter fest foran barnets beste, bruker et slikt språk, og har rykter på seg å selge samt bruke stoff er muligens ikke den beste til å ha samvær.

Det skal mye til for å miste samværet dessverre men det er smart å ha de i ryggen og ha på papiret at du faktisk har bedt om hjelp hos de om noe skulle skje.

Og hør med de om du kan kreve at han tar tester for å vise at han ikke er påvirket før han får se barnet siden disse ryktene går rundt.

Om han nekter å levere barnet når han skal kan du kontakte politiet, du er den med hovedansvaret og når han ikke kommer med barnet til avtalt tid (som her hvor han nektet å komme med det til dagen etter) så kan det regnes som kidnapping. En telefon fra politiet kan muligens gjøre han litt mer villig til å få levert fra seg barnet til rett tid.

 

Eller tror jeg at slik ting er skal du være glad han overlater barnet til moren og at hun ikke må omgås mye med han, jeg tror det er til det beste for barnet. Og du kan ikke egentlig si noe på om han eller en annen slektning har barnet når det er hans samvær.

Men jeg ville nok ført logg over når moren hans eller andre har barnet for han med dato og hvem som har sett etter barnet.

Slik at skulle han mot all formodning ta saken til retten for mer samvær kan du vise til at han faktisk ikke bruker tid med barnet den samværstiden han har.

 

Ikke la han knekke deg, vær metodisk i å dokumentere ting og hold på ditt i stede for å prøve å tekkes han.

Han er nok i det store og hele ute etter å plage deg, med trusselen og med å gjøre livet vanskelig for deg, så du må ta tilbake så mye makt over ditt eget liv du kan.

[Anonym bruker]

HI

 

takk for gode råd!

 

Angrer på at jeg fra starten av ikke tok vare på meldinger og dokumenterte alt..Mye er glemt, og mye husker jeg ikke nøyaktig NåR det skjedde.

 

Jeg har pratet med barnevernet idag, og skal på møte med dem i neste uke..

Skal bli godt å snart kunne konsentrere seg om livet med datteren og kjæresten min, og ikke minst meg selv og fremtiden, istedefor å hele tiden se seg tilbake og krangle med en vanskelig eks.

Jeg er bare så lykkelig for at jeg faktisk kom meg bort fra denne mannen..

[Anonym bruker]

HI

 

Jeg lurer på..hva skjer når jeg nå har kontaktet barnevernet for å prate om barnefar? Blir datteren vår "meldt inn" og oppfulgt av dem fremover?

Hva vil skje med barnefar, og får han vite at det er meg? Hva vil skje med meg da?

 

Har jo lest så mye negativt om barnevernet, at nå er jeg jammen litt redd..

[Anonym bruker]

Barnevernet har som jobb å bidra til at barnet har det bra. De er en hjelp og støtte. Gå inn i samarbeidet med full ærlighet og benytt deg av oppfølginga til ditt barns beste.

 

Jeg oppfatter at det meste av skremselspropagandaen som spres om barnevernet kommer fra familier i krise som ikke klarer å se helheten i sin situasjon...

[Anonym bruker]

Ikke bekymre deg for barnevernet. De vil jo akkurat det samme som deg; det beste for barnet

 

Jeg fikk tlf fra de tidligere i år pga barnefar som var tatt med narkotika. Vi var ikke sammen og jeg ante ikke at han holdt på med slikt. Barnevernet var bare snille og gode og ga mange gode råd. Saken ble henlagt og de startet ikke undersøkelse. (bf fikk samvær "under tilsyn", han er hos foreldrene sine når han har sønnen og sånn skal det være i lang tid framover. De vet selvsagt alt)

[Anonym bruker]

Hi, igjeen..

 

jeg er så nervøs for den samtalen. Da vil jo barnefar få vite at jeg har gått til barnevernet og pratet om han der. Tro hva han da vil gjøre?? Jeg ser for meg at han kaster seg i forsvarsposisjon med engang (som han alltid gjør) og kommer til å gjøre alt for å fremstille meg som udugelig..

 

Så blir ikke det bare en eviglang drittslenging?

[Jaffs]

Skaff deg en advokat og la all kontakt med bf gå igjennom advokaten.

 

Kontakt politiet for og anmelde alt av trusler og få kjæresten din til og gjøre det samme.

Og når du er på famillievernkontoret så tar du opp det at du hørere alle ryktene om han og narkotika om han klikker da sa har du en tredje person som vitne...

 

Bra at du har kontaktet bv de kan hjelpe deg videre og det at han muligens bruker stoff er noe bv bør ta ganske alvorlig.