Gå til innhold

Sitter igjen med dårlig magefølelse, var jeg urettferdig? Edderkoppfobi...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg hater edderkopper. HATER EDDERKOPPER. Mannen min skulle avgårde nå, å skulle gi meg 5-6 vedkubber før han dro. Når jeg sto i døra fikk jeg øye på en haug med edderkopper på veden (langbein edderkopper), så jeg nektet å ta det i mot. Samtidi som jeg skrek (jada, vet det det) mens han prøvde å kaste veden i armne mine. Jeg hylte at jeg nektet å ta det i mot og at de edderkoppene ikke skulle inn i mitt hus. Mannen syntes såklart jeg var tåpelig og at jeg neppe kunne mene alvor. Han pelte av 4-5 edderkopper å mente at nå var det vel greit å ta det inn. Men neida, for jeg så ennå 4-5 til som beveget seg (gudene vet hvor mange flre jeg ike så). Jeg dyttet gubben unne med benet og prøvde å lukke døren. Gubben kastet veden ut på bakken igjen å syntes jeg oppførte meg tåpelig...

 

Beklager at jeg spør men var jeg en dust her? Jeg får helt hetta av edderkopper og daoppfører jeg meg kanskje litt barnslig... Samtidig, ville du dratt inn stua full av edderkopper uten å rynket på annen?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hehe, det var da voldsomt. Jeg hater edderkopper selv, men jeg hadde bare tatt papir og drept dem med kaldt blod før jeg hev veden i ovnen og tente på. ;)

 

Er det du som nekta mannen din å lufte her forleden også?

Skrevet

flere* ikke* annen=pannen*

 

hi

Skrevet

Ja, du var en tanke tåpelig synes jeg...

 

Hater edderkopper jeg og, men det er ikke værre enn å hente støvsugeren og bli kvitt dem.

Skrevet

Jeg tror ikke noen som ikke har skikkelig fobi selv vet hvordan det føles å få det man er livredd for nær innpå seg. Det er ikke "bare" da lenger. Jeg har fobi mot edderkopper, og da kan jeg ikke "bare" ta noe papir å skvise dem, "bare" tråkke på dem osv, for jeg tør ikke! Jeg er livredd, kan i verste fall begynne å kaldsvette, brekke meg og skjelve ukontrollert om noen tar en edderkopp mot meg, eller later som om de gjør det, og jeg reagerer med et enormt sinne (og oppleves sikkert som barnslig og teit). Så jeg synes naturlig nok ikke du overreagerer og at mannen din burde vise forståelse for at du har en fobi.

Skrevet

Hehe,jeg jaget min bror opp av sengen en natt jeg var alene hjemme med babyen, pga en edderkopp i taket på soverommet mitt :P

 

Så han måtte ut å kjøre sånn ca midt på natten :) Jeg skylder på nybaktmorhormoner ;)

Gjest fjernet-medlem-1402
Skrevet

Alva sa akkurat det jeg tenkte!

Skrevet

Ja, du var en tanke tåpelig synes jeg...

 

Hater edderkopper jeg og, men det er ikke værre enn å hente støvsugeren og bli kvitt dem.

 

Man da bare hater du dem, du er ikke skikkelig redd for dem. Jeg klarer ikke å ta dem med støvsugeren heller. Jeg har på det verste kledd på barna gått ut og vært ute i ruskevær i flere timer med dem fordi det var en edderkopp inne som jeg ikke turde å ta og måtte vente til mannen kom hjem. Har også fått naboer ol til å ta dem for meg.

 

En gang da jeg var 17 år fant mamma meg sovende på sofaen og med masse dopapir stappet inn i dørsprekken til rommet mitt. Grunn? En liten edderkopp i taket. Prøvde virkelig å ta den, også med støvsuger, men klarte det bare ikke, og var så redd for den at jeg måtte være sikker på at dne ikke kunne forfølge meg, så derfor tette jeg godt igjen med dopapir. Fobier er ikke rasjonelle, og de kan oppleves som grusomt teite for andre. Jeg VET at edderkopper i Norge ikke er farlige, men det hjelper ikke å vite det, er like redd likevel.

Skrevet

Du har min fulle forståelse.

Har samme fobi og her slipper ikke en eneste vedkubbe inn før mannen har dunket en og en slik at alle edderkopper faller av og blir igjen ute. Takk og lov har mannen full forståelse for det.

 

Dra på Felleskjøpet, Plantasjen eller Mekk og kjøp Permetrin Extra. Det er en innsektsspray som dreper krekene raskt. Samme spray kan også sprayes i vinduskarmer og døråpninger slik at de ikke kommer seg inn. Den redder min somre iallfall.

Skrevet

skjønner deg godt jeg....hadde ikke sluppet de vedkubbene innenfor døra selv:D Driter i hvor tåpelig jeg enn er....har jeg panikk så har jeg panikk.

Skrevet

Om du har en fobi eller ikke vet jeg ikke, men jeg har diagnosen araknofobi og har faktisk også oppsøkt psykologisk hjelp mot dette. Jeg kadsvetter, blir kvalm, svimmel, hjertet mitt dunker fort, og jeg har en oppriktig frykt og får helt panikk dersom jeg ser en sånn skapning spm er større enn et kronestykke. Jeg klarer ikke si eller skrive navnet på denne innsekten, og det er/var også vanskelig for meg å svare på dette innlegget. Med andre ord forstår jeg virkelig din reaksjon.

Skrevet (endret)

Skjønner deg veldig godt. Er ikke bare at jeg ikke liker de, jeg får tendens til angstanfall av de. For meg hadde det vært fysisk umulig å bare "drepe de med litt papir", tro meg jeg har prøvd flere ganger men jeg friker helt ut. ALDRI om jeg hadde tatt imot noen vedkubber med ederkopper på, og ALDRI om mannen min hadde fått tatt vedkubber med edderkopper på inn i vårt hus.

 

Det er skikkelig plagsomt å være så redd, jeg hater når mannen min er borte i tilfelle det skal komme inn en edderkopp. Brukte en gang en time på å greie å ta en edderkopp en gang jeg var alene hjemme, en annen gang satt jeg meg oppi badekaret (edderkoppen var på baderomsgulvet) og satt der til eksen min kom hjem... Heldigvis har jeg en forståelsesfull mann som tar fobien min på alvor.

 

Så for å svare på spørsmålet ditt, jeg syns ikke du overreagerte :-)

Endret av Hilsen fru Nilsen
Gjest fjernet-medlem-1402
Skrevet

Jeg har ligget våken en hel natt mens jeg kaldsvettet og hadde hjertebank fordi det var en edderkopp i naborommet.Måtte få pappa til å komme og drepe den på morgenen så jeg kunne komme meg ut av soverommet. Møtte opp på jobb likblek mens jeg skalv ukontrollert på hendene.

 

Man skal ikke tulle med fobier og hadde det vært meg så hadde jeg blitt fly forbanna på mannen!

Skrevet

Og bare så det er sakt. Ser flere over her nevner støvsugere, å støvsuge edderkoppene dreper dem ikke, det gir dem bare en liten fartsump på veien.

Skrevet

Jeg skjønner problemet. Jeg har fobi for biller, og da spesielt marihøner. Begynner hyperventilere, skjelve og tårene spruter hvis jeg får øye på en og ikke kommer meg unna. Får også mareritt om nettene om jeg har "møtt" på en. Ikke veldig rasjonelt. Men en fobi kan man ikke styre, å ikke like eller hate kan man styre i en viss grad. Har du fobi er du unnskyldt, har du ikke kunne du kanskje ha prøvd å ta deg sammen, så da vet vel best selv hva svaret er.

Skrevet

Jeg hadde reagert på akkurat på samme måte, så skjønner deg godt.

Skrevet

Jeg hadde aldri i livet tatt i de kubbene! Og hvorfor var det så mange av dem??? *GRØSS*

Skrevet

Tusen takk for svar. Jeg føler dette er en utrolIg tåpelig ting å være redd for, en ufarlig edderkopp. Men tanken på at en edderkopp kommer nær meg, kravler på meg kan få meg til å gråte. Jeg klarer ikke kontrollere meg. Jeg har tettet igjen sprekker ved terrasse døren med servietter, for å hindre at etterkoppen kommer igjennom jeg også. Jeg blir så sint når jeg ser en edderkopp. Mannen min forstår meg ikke. Han sier at "kjære jesus, du er sykepleier å er borti verre ting som avføring, tiss, blod, organer osv daglig, men en edderkopp freaker du ut av"... Så han tror jeg tuller med dette her, ennå jeg har sagt at jeg blir livredd av det.. Jeg blir så sint (rasende) og livredd at jeg vet ikke hva jeg sier eller gjør. For i det øyeblikket en edderkopp nærmer seg mister jeg selvkontrollen... Godt å lese at flere har forståelse for dette, ennå så uskyldig det enn er (en ufarlig liten edderkopp). I mitt hode prøver edderkoppen å ta meg, og formere seg på meg (i ørene mine, under huden osv)... Jeg vet at dette ikke er sant, men i nærheten av en edderkopp er det dette jeg tenker...

 

Hehe nei jeg har ikke nektet mannen å lufte;) Men jeg tvang mannen til å demontere sofan i forje uke, fordi jeg så en edderkopp som forsvant under sofaen. å den var SVæR!

*GRøSS

 

hi

Skrevet

Der vi bodde før var det invasjon av sånne langbein HVER høst! Det krydde inne av dem. Det endte opp med at jeg sov på sofaen i to mnd da jeg fant en i senga. Følte meg ikke trygg i sofaen heller, men tryggere enn i senga.

Følte meg kun helt trygg i skinnstolen. Innbilte meg at de umulig kunne klare å klatre på skinn.

Skrevet

Jeg hadde aldri i livet tatt i de kubbene! Og hvorfor var det så mange av dem??? *GRØSS*

J

 

Jeg vet ikke:( Men de ser ut til å trives der vi bor:( Det kryr av dem ute. PrØv å lØft på noe enten det er hagemØbler eller ved ute grillen. Da kommer de frem en etter en.... Kjenner jeg får hetta av å tenke på det.. Ikke rart jeg må tette alle sprekker inn til huset... *grØss

Skrevet

Tusen takk for svar. Jeg føler dette er en utrolIg tåpelig ting å være redd for, en ufarlig edderkopp. Men tanken på at en edderkopp kommer nær meg, kravler på meg kan få meg til å gråte. Jeg klarer ikke kontrollere meg. Jeg har tettet igjen sprekker ved terrasse døren med servietter, for å hindre at etterkoppen kommer igjennom jeg også. Jeg blir så sint når jeg ser en edderkopp. Mannen min forstår meg ikke. Han sier at "kjære jesus, du er sykepleier å er borti verre ting som avføring, tiss, blod, organer osv daglig, men en edderkopp freaker du ut av"... Så han tror jeg tuller med dette her, ennå jeg har sagt at jeg blir livredd av det.. Jeg blir så sint (rasende) og livredd at jeg vet ikke hva jeg sier eller gjør. For i det øyeblikket en edderkopp nærmer seg mister jeg selvkontrollen... Godt å lese at flere har forståelse for dette, ennå så uskyldig det enn er (en ufarlig liten edderkopp). I mitt hode prøver edderkoppen å ta meg, og formere seg på meg (i ørene mine, under huden osv)... Jeg vet at dette ikke er sant, men i nærheten av en edderkopp er det dette jeg tenker...

 

Hehe nei jeg har ikke nektet mannen å lufte;) Men jeg tvang mannen til å demontere sofan i forje uke, fordi jeg så en edderkopp som forsvant under sofaen. å den var SVæR!

*GRøSS

 

hi

 

Høres ut som det er fobi du har du også. Synes du skal snakke skikkelig med mannen din om dette jeg, og gjerne vise ham noen linker om fobi generelt for å forklare det enda bedre. Min mann er heldigvis svært forståelsesfull og har, etter avtale med meg, en "plikt" til å fjerne alle eddiser han ser i nærheten av meg uten å opplyse meg om det etterpå. Jeg vil leve i uvitenhet :P

 

Det er litt pinlig å være redd for noe man vet er helt ufarlig, men det er som du sier, fullstendig irrasjonelt og rare tanker man får. Jeg var lenge redd for å overføre angsten min til barna, men det har heldigvis gått veldig bra. Jeg er ærlig med dem og sier at edderkopper er helt ufarlige og nyttige dyr, men at jeg likevel er redd for dem. Så nå fjerner begge de eldste guttene edderkopper for meg de også. Kjekt med flere som kan spørres om det kommer en eddis krypende *grøsse*

Skrevet

Min mann er heldigvis svært forståelsesfull og har, etter avtale med meg, en "plikt" til å fjerne alle eddiser han ser i nærheten av meg uten å opplyse meg om det etterpå. Jeg vil leve i uvitenhet :P

 

"Eddiser" - hahaha, fantastisk! :D

 

Jeg misliker skapningene sterkt, men kommer til å flire neste gang jeg ser en eddis takket være deg ;)

Skrevet

Jeg hater edderkopper. HATER EDDERKOPPER. Mannen min skulle avgårde nå, å skulle gi meg 5-6 vedkubber før han dro. Når jeg sto i døra fikk jeg øye på en haug med edderkopper på veden (langbein edderkopper), så jeg nektet å ta det i mot. Samtidi som jeg skrek (jada, vet det det) mens han prøvde å kaste veden i armne mine. Jeg hylte at jeg nektet å ta det i mot og at de edderkoppene ikke skulle inn i mitt hus. Mannen syntes såklart jeg var tåpelig og at jeg neppe kunne mene alvor. Han pelte av 4-5 edderkopper å mente at nå var det vel greit å ta det inn. Men neida, for jeg så ennå 4-5 til som beveget seg (gudene vet hvor mange flre jeg ike så). Jeg dyttet gubben unne med benet og prøvde å lukke døren. Gubben kastet veden ut på bakken igjen å syntes jeg oppførte meg tåpelig...

 

Beklager at jeg spør men var jeg en dust her? Jeg får helt hetta av edderkopper og daoppfører jeg meg kanskje litt barnslig... Samtidig, ville du dratt inn stua full av edderkopper uten å rynket på annen?

 

Flaut å si det, men jeg skjønner deg godt ;)

Skrevet

ÅÅÅ sÅ herlige de er alle sammen, bÅde gubben og ungene dine.... :) Ja jeg fÅr helt noia. NÅr jeg ser en inne, tenker jeg at den sikkert har lagt igjen smÅ edderkopp babyer som venter pÅ Å bli store sÅ de kan ta meg. SÅ nÅr en er tatt, venter jeg pÅ resten som er klare til Å "angripe" meg bare de blir store nok..

 

Du har helt rett Alva. Jeg mÅ nok ta en prat med mannen min. Jeg er redd denne praten om at jeg har angst for edderkopper kun har kommet frem nÅr det har vært en edderkopp i nærheten av meg. At jeg har slengt ut at jeg er livredd dem, samtidig som jeg har bannet og vært mindre hyggelig mot mannen. Jeg kan nemlig finne pÅ Å slenge med leppen nÅr jeg ser edderkoppen. Jeg kan skrike at mannen ikke dreper den kjapt nok,at han er treg fordi han(mannen) vil pine meg og at han liker Å se meg lide,min mann mÅ ogsÅ vise meg at den (eddisen) er død. Innimellom tror jeg mannen bare sier at han har drept den, for at jeg skal slutte Å mase, derfor mÅ jeg se bevis for Å kunne slappe av...Heh jeg mÅ nesten smile nÅr jeg leser hva jeg har skrevet. Men fobien er utenfor min makt.

 

hi

Skrevet

Skjønner deg godt. Jeg har det på samme vis med veps og langbein (sånne som flyr :s) og jeg begynner å kaldsvette uansett. Blir kvalm og uvel og har lyst til å gråte.

 

Folk rundt meg syns jeg er tåpelig, jeg syns de er ufølsomme og lite forståelsesfulle, slik din mann var.

 

Det værste er svigermor som har angst for eddiser...hun har frekkhet nok til å gjøre narr av min vepsefobi. "Er du redd de skal spise deg?"....-.-

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...