så håpløst, nav systemet

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor og går på aap.

For å få AAP må jeg være klar til å gå ut i tiltak om de kommer med et, greit nok selvsagt.

For å kunne dette er jeg avhengig av bhg plass naturlig nok.

Bhg plasser kan ikke bare sies opp for en periode her og der, og fordi jeg er så syk at jeg ikke kan jobbe nå hadde jeg heller ikke klart hverdagen uten den avlastningen bhg gir på dagene, ikke kunnet gått til behandlinger osv.

 

Her kommer det som er håpløst i mine øyne.

Siden jeg har vært syk i mange år får jeg kun minstesum + barnetillegg. jeg får utbetalt ca. 6300 etter skatt hver 14 dag.

Med andre ord 12600kr per mnd.

Nå har jeg vært på AAP i rundt et år, det vil si at jeg ikke lenger får stønad til barnetilsyn fordi jeg er syk og derfor ikke reel arbeidssøker.

Jeg må altså ha bhg plassen til mine to barn for å kunne ha aap, jeg har en liten inntekt og ingen mulighet til å tjene mere på dette tidspunkt. Og så mister jeg retten til å få hjelp med å betale bhg.

 

For å si det slik de 2500kr er et ganske stor innhugg i økonomien her, vi skal vel klare oss men det er ganske fortvilende. Jeg har selvsagt barnebidrag (forskuddsbidrag for 2 barn ca 2000kr) og 3x barnetrygd.

 

17600kr varer ikke lenge når man må ut med 11 tusen bare i husleie og bhg hver mnd. Takk gud for at jeg er nesten gjeldsfri

Joda jeg vet at jeg er heldig som bor i Norge å får hjelp allikevel, i et annet land måtte jeg nok pent ha satt barna i fosterhjem og antagelig hadde jeg ikke overlevd selv.

 

Men det er ganske sårt og vanskelig å tenke på at den gangen jeg og min daværende mann satt å planla en familie hadde vi alt på stell.

Vi hadde vært sammen noen år, var gift, hadde begge trygge jobber med bra inntekt, og god helse.

Idag sitter jeg er syk, alene (min ex har ikke engang kontakt med barna sine for han ikke gidder), med en veldig usikker framtid og økonomi.

Jeg gjorde alt rett, alt de sier man skal tenke på før man får barn allikevel sitter jeg her og ikke kan gi barna mine den barndommen og starten i livet jeg ønsket for dem.

 

Om det finnes en gud måtte han gjøre meg frisk nok til å ha en jobb og et liv igjen.

[Anonym bruker]

Det er jo en vanskelig situasjon du er i men dette er ikke nav sin feil.. Nav forvalter et regelverk som det er politikerne som bestemmer og om reglene er slik at du ikke lenger kvalifiserer til barnetilsyn ja da er reglene sånn.. Det virker nokså logisk for meg at barntilsyn er for de som er i jobb eller arbeidsutprøving da målet jo er å komme i jobb.. Om du likevel går hjemme har du jo muligheten til å ha barna hjemme, hvorvidt dette er mulig med din aap er jo helt avhengig av aktivitetsplanen din og hvilke muligheter/begrensninger den setter.... Om meningen er at du skal ut i jobb eller tiltak vil du jo har rett på barnetilsyn igjen den dagen det skjer...

 

Sakset fra nav.no:

 

Stønad til barnetilsyn

Hvis du må leie hjelp til pass av barn fordi du deltar på arbeidsrettet tiltak eller er under utredning i forkant av tiltak, kan du få stønad etter faste satser.

Du kan få stønad til pass av barn under ti år. Du kan også få stønad til barn over ti år og familiemedlemmer dersom de på grunn av sykdom, skade eller lyte må ha kontinuerlig pleie og/eller tilsyn.

Du kan bare få stønad til barnetilsyn for egne barn, det vil si biologiske eller adopterte barn.

Dersom du, annen forsørger eller barnet mottar annen trygdeytelse til samme formål, vil du ikke kunne få stønad til barnetilsyn.

[Kathrine.]

Lykke til. Håper du klarer å holde motet oppe og hodet over vannet.

Er du heldig så sitter du der plutselig med god helse, jobb, og ny kjæreste (eller med 1 eller 2 av delene)

[Anonym bruker]

Det er det som er problemet jeg sitter ikke hjemme jeg er ute til behandlinger 3 ganger i uken, i tillegg til legebesøk, spesialister og annet som kommer med jevne mellomrom. Og går å venter på at legen sier jeg er frisk nok slik at jeg kan komme meg ut i tiltak.

Og slik jeg skjønte det, (kan ta feil men det var det saksbehandleren sa her)

så lenge jeg går på aap om det så er tiltak hvor jeg jobber 5 dager i uken regnes jeg som syk og får ikke stønad til barnetilsyn.

Og uten bhg får jeg ikke aap siden jeg ikke kan fullføre min aktivitetsplan.

 

Det blir jo en helt låst situasjon for min del.

Som jeg sa vi skal nok klare oss vi har gjort det før, men jeg syntes det er vanskelig at det skal være slik. Jeg syntes jeg har blitt straffet hardt nok her i livet for hva det nå er som gjør at man havnet her. Når jeg må leve med store smerter hver dag og ikke lenger klare å vaske huset engang uten hjelp (og den hjelpen må betales for)

Jeg føler meg som et dårlig menneske hver dag, som ikke klarer å være til nytte her i verden, som ikke klarer å gi barna alt de fortjener og de må klare seg uten så mye.

Ikke har jeg en omgangskrets lenger. Jeg har mistet alt, økonomien, ekteskapet,venner, familie og ikke minst helsa.

Alt jeg har og lever for er barna og hvilken hverdag, hvilket liv har de med meg som mamma......

 

Jeg vet at det ikke er Nav/de som jobber der sin feil, jeg skrev ikke nav men nav systemet.

Det er jo håpløs situasjon å være i når du faller mellom to stoler.

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor og går på aap.

For å få AAP må jeg være klar til å gå ut i tiltak om de kommer med et, greit nok selvsagt.

For å kunne dette er jeg avhengig av bhg plass naturlig nok.

Bhg plasser kan ikke bare sies opp for en periode her og der, og fordi jeg er så syk at jeg ikke kan jobbe nå hadde jeg heller ikke klart hverdagen uten den avlastningen bhg gir på dagene, ikke kunnet gått til behandlinger osv.

 

Her kommer det som er håpløst i mine øyne.

Siden jeg har vært syk i mange år får jeg kun minstesum + barnetillegg. jeg får utbetalt ca. 6300 etter skatt hver 14 dag.

Med andre ord 12600kr per mnd.

Nå har jeg vært på AAP i rundt et år, det vil si at jeg ikke lenger får stønad til barnetilsyn fordi jeg er syk og derfor ikke reel arbeidssøker.

Jeg må altså ha bhg plassen til mine to barn for å kunne ha aap, jeg har en liten inntekt og ingen mulighet til å tjene mere på dette tidspunkt. Og så mister jeg retten til å få hjelp med å betale bhg.

 

For å si det slik de 2500kr er et ganske stor innhugg i økonomien her, vi skal vel klare oss men det er ganske fortvilende. Jeg har selvsagt barnebidrag (forskuddsbidrag for 2 barn ca 2000kr) og 3x barnetrygd.

 

17600kr varer ikke lenge når man må ut med 11 tusen bare i husleie og bhg hver mnd. Takk gud for at jeg er nesten gjeldsfri

Joda jeg vet at jeg er heldig som bor i Norge å får hjelp allikevel, i et annet land måtte jeg nok pent ha satt barna i fosterhjem og antagelig hadde jeg ikke overlevd selv.

 

Men det er ganske sårt og vanskelig å tenke på at den gangen jeg og min daværende mann satt å planla en familie hadde vi alt på stell.

Vi hadde vært sammen noen år, var gift, hadde begge trygge jobber med bra inntekt, og god helse.

Idag sitter jeg er syk, alene (min ex har ikke engang kontakt med barna sine for han ikke gidder), med en veldig usikker framtid og økonomi.

Jeg gjorde alt rett, alt de sier man skal tenke på før man får barn allikevel sitter jeg her og ikke kan gi barna mine den barndommen og starten i livet jeg ønsket for dem.

 

Om det finnes en gud måtte han gjøre meg frisk nok til å ha en jobb og et liv igjen.

 

Dette var som å lese om meg selv..og jeg skjønner deg så altfor godt..

 

Jeg har også en gang i tiden hatt en god jobb og alt var på stell. Fikk barn og hadde håp og drømmer for fremtiden, men hvem kunne vite at det ikke skulle gå etter planen.

 

Jeg hadde alvorlige komplikasjoner i svangerskapet,pga en arvelig sykdom jeg har.

 

Havnet på aap (før het det yrkesrettet attføring) og der har jeg vært de 10 siste årene.

Samboerforholdet gikk til h...., barnefar har null kontakt med barnet og jeg er så syk at jeg ikke er kommet meg i jobb enda.

 

Som deg så må jeg ha bhg plass /sfo til barnene for å kunne gå i behandling for denne sykdommen og tilleggssykdommer som har "spist" seg på den andre diagnosen jeg har.

Bf har som sagt ikke kontakt med barnet, ikke familien hans heller, så der er det ingen hjelp å få.., så da er bhg/sfo eneste muligheten jeg har for avlastning.

 

Men jeg har heller aldri fått støtte til bhg /sfo plass. NAV forlanger at jeg går i behandling for å bli bedre slik at jeg en dag skal komme meg ut i jobb, men ¨å få dekke bhg slik at jeg kommer meg til behandlinger, slik at jeg muligens kan komme meg i jobb igjen, det får jeg ikke.

Barn kan jeg heller ikke ha med meg, da en av behandlingene innbefatter en form for stråling, noe som ikke er godt for andre enn meg.

 

En ganske håpløs situasjon. Jeg har søkt der jeg kan søke, men ingen som kan hjelpe med dekningen av barnepass.

Dvs barnevernet kan , men da må det visst være fordi barnet har et behov for bhg plass.

At jeg har behov for pass når jeg skal i behandling, det var ikke grunn god nok.

 

Håper også på en jobb en gang i fremtiden, når jeg har kjempet meg ut av navsystemet. Det er ikke et blivende sted akkurat..

[Anonym bruker]

Det er det som er problemet jeg sitter ikke hjemme jeg er ute til behandlinger 3 ganger i uken, i tillegg til legebesøk, spesialister og annet som kommer med jevne mellomrom. Og går å venter på at legen sier jeg er frisk nok slik at jeg kan komme meg ut i tiltak.

Og slik jeg skjønte det, (kan ta feil men det var det saksbehandleren sa her)

så lenge jeg går på aap om det så er tiltak hvor jeg jobber 5 dager i uken regnes jeg som syk og får ikke stønad til barnetilsyn.

Og uten bhg får jeg ikke aap siden jeg ikke kan fullføre min aktivitetsplan.

 

Det blir jo en helt låst situasjon for min del.

Som jeg sa vi skal nok klare oss vi har gjort det før, men jeg syntes det er vanskelig at det skal være slik. Jeg syntes jeg har blitt straffet hardt nok her i livet for hva det nå er som gjør at man havnet her. Når jeg må leve med store smerter hver dag og ikke lenger klare å vaske huset engang uten hjelp (og den hjelpen må betales for)

Jeg føler meg som et dårlig menneske hver dag, som ikke klarer å være til nytte her i verden, som ikke klarer å gi barna alt de fortjener og de må klare seg uten så mye.

Ikke har jeg en omgangskrets lenger. Jeg har mistet alt, økonomien, ekteskapet,venner, familie og ikke minst helsa.

Alt jeg har og lever for er barna og hvilken hverdag, hvilket liv har de med meg som mamma......

 

Jeg vet at det ikke er Nav/de som jobber der sin feil, jeg skrev ikke nav men nav systemet.

Det er jo håpløs situasjon å være i når du faller mellom to stoler.

 

Det jeg linket til gjelder barnetilsyn i forhold til aap.. Der står det jo svar på hvitt :

Hvis du må leie hjelp til pass av barn fordi du deltar på arbeidsrettet tiltak eller er under utredning i forkant av tiltak, kan du få stønad etter faste satser.

 

Så JO, du vil kunne få stønad til barnetilsyn via aap om du går ut i arbeidsrettet tiltak.... Kanskje du tenker på kravene i forhold til å få barnetilsyn som alenemor for det blir en helt annen sak...