Misjonæren gjennom 2år...

[Anonym bruker]

Ja jeg vet enda et innlegg om håpløse mannfolk/sex...

 

Men jeg trenger å få noen objektive synspunkter:)

 

Samboeren min gjennom 2år(!!) vil ikke røre meg, altså når vi har sex (en svært sjelden gang, ca 5ganger siste året) så tar han aldri på meg. Det lengste han går er å kline med meg, KANSKJE kysse meg litt på halsen.

Vi har aldri hatt oralsex el noe som helst slags form for annen sex enn misjonæren el jeg oppå - that's it! For å utdype enda mer, han nærmer seg aldri musa mi med noe annet enn kuken. :S

 

Han ignorer HELE meg, kan vel og legge til at han aldri har gitt meg noe orgasme, når han er (fort)ferdig er vi ferdige!

 

 

Har tatt dette opp med han flere ganger så han er jo KLAR over "problemet" og hvordan jeg føler det!

 

-Og JA har prøvd å vise han hva jeg liker, hvordan han kan gjøre ting etc. Bare så det er klart

Jeg er en veldig åpen person når det gjelder sex, prøver gjøre ting som han liker osv.. Men man blir jo litt lei av å bare gi og gi! Han sier han elsker meg og vil vi skal ha det bra. Og at han IKKE VET(?!) hvorfor han ikke rører meg.

 

Jeg kan jo ikke tvinge han til å gjøre ting med meg heller, vil jo at det skal være til glede for begge to!

 

Jeg får det bare ikke til å henge ihop.. Syns han jeg er stygg? ødelagt etter fødsel? Driter han bare i meg? Er han bare en idiot? Er sex veldig viktig i et samliv?

 

Hva tror DU, lignende erfaringer?

[Anonym bruker]

Jeg tror du har funnet deg en mann som sex ikke er veldig viktig for, han er litt aseksuell rett og slett.

 

De fleste menn synes det er opphissende å tenne kvinnen sin, de tenner på at kvinnen har det godt og nettopp derfor har de glede av å pirre henne og gi henne orgasmer. Det høres ikke ut som mannen din har spesielt glede av sex i det hele tatt?

[Gjest sandyBay1]

Skulle nesten tro dette var ex samboern min!!

[Anonym bruker]

Jeg tenker at han kanskje, som meg selv, har hatt en oppvekst der sex kanskje har vært litt fy. Oppveksten min er veldig normal, men vi snakket aldri om sex og fikk forståelse av at det var litt å skamme seg over.

 

Jeg har selv slitt med å "miste hemninger" i senga, blir veldig ukomfortabel og føler ikke meg ikke som en seksuell person.

 

Kanskje han har opplevd noe lignende? Eller så kan han føle seg litt utilstrekkelig med en dame som er langt mer kunnskapsrik enn han. En mann kan "miste manndommen" sin av å føle seg mindreverdig.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke hatt lignende erfaringer, men tenker at hvis han elsker deg og er interessert i at dere fortsatt skal ha et godt samliv så vil han være interessert i å ta tak i dette!?!

 

Har han fått høre som liten at han ikke skal vise seksualitet? Har han hatt uheldige opplevelser ift sex?

Det kan jo være ting han fortrenger eller føler skam/skyld rundt. Har hørt at en del gutter sliter med å ha blitt tatt på fersken som små mens de onanerte og deretter har fått problemer ift sex.

 

Ellers synes jeg det helt klart er rart at en mann i sin beste alder (som jeg går ut fra dere er i ) ikke har interesse i sex oftere og at han ikke er interessert i kroppen din. Da må jeg innrømme at tanken på skaphomofil hopper opp og ned i hodet mitt og prøver å få oppmerksomhet... Misbruk i barne-/ungdomsår kan jo også sette spor, og er nesten mer skambelagt for menn enn kvinner. Det trenger selvfølgelig ikke være noe av dette som er årsaken, men som sagt, veldig rart at en mann viser så lite interesse av sex og kvinnen han bor sammen med. Du skriver at han ikke vet hvorfor han ikke tar på deg eller ikke vil ta på deg... men det tror jeg er en unnvikelsesstrategi, men at han ikke vet hva han skal si.

 

Du spør det kan ligge hos deg? Nei, absolutt ikke!!! Hvis mannen hadde vanlig sexlyst så hadde han uansett ønsket sex oftere enn fem ganger på et år! Så problemet ligger hos ham, det kan du være sikker på.

Du har jo gjort alt du tydeligvis kan for å ta tak i dette, nå må han vise at han vil ta tak i det. Sexolog er vel neste steg...

 

For meg er sex viktig i et samliv, og jeg ville blitt smågal om jeg skulle leve sammen med en mann uten å få sex eller sammen med en mann som ikke viste meg tydeligere at han likte meg og tente på meg. Jeg foretrekker faktisk å leve alene enn i et forhold som ikke fungerer seksuelt! Men hadde mannen blitt syk/skadet og ikke kunne fungere så ville jeg selvfølgelig ikke gått fra ham pga dett... bare hvis forholdet er slik fra begynnelsen av...

 

Jeg tror ikke mannen er en idiot Men at det er noe han ikke vet som hemmer ham, eller noe han ikke vil innrømme, det tror jeg det er!

 

Få ham til å forstå hva dette gjør med deg og at dere må få hjelp til å få det bedre. Da ser du jo også om han har vilje til å endre det.

 

Siden du sier du er frigjort ift sex så vil jeg tro at et normalt sexliv er et stort savn for deg. ønsker deg lykke til!

[Anonym bruker]

Her hos oss er det motsatt, dvs fruen er som din mann

 

holder på å gå på veggen, vet ikke hvor lenge jeg gidder

[LuksusLiv]

Huff, det der tror jeg ikke jeg hadde giddet i lengden. Jeg syns sex er en viktig del av et forhold, hvis ikke kan man jo like godt bare være venner.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

 

Mye gode poenger, og jeg mener jo også helt klart at om han elsker meg så ville han jo tatt tak i dette.

 

Problemet er vel at jeg har prøvd snakke så mange ganger med han, samt spurt han flere ganger om hvorfor han ikke tar på meg/vil ha sex.

 

Jeg har forholdt meg rolig og saklig, vært veldig forståelsesfull osv..

Men i det siste merker jeg at jeg blir mer og mer sint, fordi han ikke endrer seg i det hele tatt - samt kommer med et "jeg vet ikke" svar på direkte spørsmål om HVORFOR. Igår lå jeg bare å gråt og sa til han at det ikke er et godt nok svar og at jeg ikke ville ha det slik resten av mitt liv!

 

Slik som jeg kjenner han er jeg redd grunnen er noe negativt med meg fysisk, og det er derfor han ikke kan/vil gi meg noe forklaring:/

 

Men jeg kan jo ikke ofre forholdet pga av dette heller?! Vi fungerer jo greit ellers.

 

Jeg er bare så redd for at jeg ikke skal se "galskapen" fordi jeg sitter midt i den, derfor jeg vil høre fra dere:)

 

Blir aldri å få han med til noe sexolog.

 

HI

[Anonym bruker]

Vis han denne tråden.

 

Anonym#4

[Lille♥mitt]

Hehe, huff. Glad jeg er singel når jeg leser sånt som dette

[Anonym bruker]

Hvorfor ble du sammen med han??

 

Altså; hvis det alltid har vært slik, så synes jeg det merkelig å utvikle et forhold til en som er så aseksuell når du ikke er det selv.

 

Snakker av erfaring. Derfor det ikke ble noe forhold.

[Anonym bruker]

Hehe, huff. Glad jeg er singel når jeg leser sånt som dette

 

Skjønner det, men det er jo ingen god hjelp i at du "sier slike tanker" høyt.

[Lille♥mitt]

Hehe, huff. Glad jeg er singel når jeg leser sånt som dette

 

Skjønner det, men det er jo ingen god hjelp i at du "sier slike tanker" høyt.

 

Nei det er nå sant.

[Anonym bruker]

Men, HI, hvis du gang på gang forteller ham hvor viktig det er for deg og han ikke er villig til å forsøke en gang... hvor er den gjensidigheten som bør være i et godt forhold?

 

Jeg mener ikke at noen skal tvinges til noe de ikke ønsker å gjøre seksuelt, men det er definitivt ganske langt utenom "normalen" for en mann å ikke ville ha sex mer enn fem ganger på et år, og når han har det så er det kun en rask teknisk greie uten noe følelser. Det at han er like hemmet også når du gråter fordi du synes dette er et så stort problem, det er ikke akkurat et godt tegn for forholdet.... etter min mening.

 

Hvis jeg hadde vært i et forhold hvor det seksuelle var så dårlig og han ikke ville prøve å få til positive endringer selv etter gode og konstruktive forslag... da hadde jeg nok stilt et ultimatum om at dere skaffer hjelp. Er han interessert i å fortsette forholdet så bør han gå med på det, evt at han tar seg en tur til psykolog selv om han ikke vil diskutere dette sammen med deg og en fagperson samtidig. Siden han er så hemmet som du forteller så kan jeg jo forstå at han har stooore motforestillinger mot å ta tak i dette. Trolig ligger det følelser i dette som han ikke vil innrømme for seg selv, og at det er mer skremmende for ham enn det å ikke ha sex.

 

Hvis han fortsetter å nekte å prøve å endre noe (han har jo ikke vist noe som helst vilje) så må du finne ut om du orker å leve resten av livet med en mann som ikke vil ha sex med deg og som på ingen måte er interessert i at du skal ha et godt seksualliv....

 

Igjen - dette er HANS problem! Ikke gå i fella og begynn å tvile på deg selv - det er litt for passende for ham, for da slipper han å ta tak i det som faktisk er hans problem.

 

Du sa tidligere at du egentlig er ganske frigjort seksuelt - ikke la din egen seksualitet dø ut fordi mannen din ikke viser seksuell interesse.

 

# 5

[Anonym bruker]

Hvorfor ble du sammen med han??

 

Altså; hvis det alltid har vært slik, så synes jeg det merkelig å utvikle et forhold til en som er så aseksuell når du ikke er det selv.

 

Snakker av erfaring. Derfor det ikke ble noe forhold.

 

Det første halvåret hadde vi normalt med sex, jeg tenkte/håpte at alt det andre ville komme etterhvert.

Grunnen til at jeg har fortsatt forholdet er fordi jeg ble gravid og vi nå har et barn. Trodde vel at alt skulle bli bedre etter svangerskap osv.. men den gang ei. Det ble faktisk- om mulig, verre!

 

Men helt klart, uten barn i bildet så hadde jeg ikke orket dette.

Føle meg så uønska er ikke noe jeg gjør for å pine meg selv;)

 

HI

[Anonym bruker]

Men, HI, hvis du gang på gang forteller ham hvor viktig det er for deg og han ikke er villig til å forsøke en gang... hvor er den gjensidigheten som bør være i et godt forhold?

 

Jeg mener ikke at noen skal tvinges til noe de ikke ønsker å gjøre seksuelt, men det er definitivt ganske langt utenom "normalen" for en mann å ikke ville ha sex mer enn fem ganger på et år, og når han har det så er det kun en rask teknisk greie uten noe følelser. Det at han er like hemmet også når du gråter fordi du synes dette er et så stort problem, det er ikke akkurat et godt tegn for forholdet.... etter min mening.

 

Hvis jeg hadde vært i et forhold hvor det seksuelle var så dårlig og han ikke ville prøve å få til positive endringer selv etter gode og konstruktive forslag... da hadde jeg nok stilt et ultimatum om at dere skaffer hjelp. Er han interessert i å fortsette forholdet så bør han gå med på det, evt at han tar seg en tur til psykolog selv om han ikke vil diskutere dette sammen med deg og en fagperson samtidig. Siden han er så hemmet som du forteller så kan jeg jo forstå at han har stooore motforestillinger mot å ta tak i dette. Trolig ligger det følelser i dette som han ikke vil innrømme for seg selv, og at det er mer skremmende for ham enn det å ikke ha sex.

 

Hvis han fortsetter å nekte å prøve å endre noe (han har jo ikke vist noe som helst vilje) så må du finne ut om du orker å leve resten av livet med en mann som ikke vil ha sex med deg og som på ingen måte er interessert i at du skal ha et godt seksualliv....

 

Igjen - dette er HANS problem! Ikke gå i fella og begynn å tvile på deg selv - det er litt for passende for ham, for da slipper han å ta tak i det som faktisk er hans problem.

 

Du sa tidligere at du egentlig er ganske frigjort seksuelt - ikke la din egen seksualitet dø ut fordi mannen din ikke viser seksuell interesse.

 

# 5

 

 

Tusen takk altså, du er jo bare rå på å gi gode svar:) Har lest det du har skrevet sikkert 10 ganger allerede.

 

HI

[Anonym bruker]

Men, HI, hvis du gang på gang forteller ham hvor viktig det er for deg og han ikke er villig til å forsøke en gang... hvor er den gjensidigheten som bør være i et godt forhold?

 

Jeg mener ikke at noen skal tvinges til noe de ikke ønsker å gjøre seksuelt, men det er definitivt ganske langt utenom "normalen" for en mann å ikke ville ha sex mer enn fem ganger på et år, og når han har det så er det kun en rask teknisk greie uten noe følelser. Det at han er like hemmet også når du gråter fordi du synes dette er et så stort problem, det er ikke akkurat et godt tegn for forholdet.... etter min mening.

 

Hvis jeg hadde vært i et forhold hvor det seksuelle var så dårlig og han ikke ville prøve å få til positive endringer selv etter gode og konstruktive forslag... da hadde jeg nok stilt et ultimatum om at dere skaffer hjelp. Er han interessert i å fortsette forholdet så bør han gå med på det, evt at han tar seg en tur til psykolog selv om han ikke vil diskutere dette sammen med deg og en fagperson samtidig. Siden han er så hemmet som du forteller så kan jeg jo forstå at han har stooore motforestillinger mot å ta tak i dette. Trolig ligger det følelser i dette som han ikke vil innrømme for seg selv, og at det er mer skremmende for ham enn det å ikke ha sex.

 

Hvis han fortsetter å nekte å prøve å endre noe (han har jo ikke vist noe som helst vilje) så må du finne ut om du orker å leve resten av livet med en mann som ikke vil ha sex med deg og som på ingen måte er interessert i at du skal ha et godt seksualliv....

 

Igjen - dette er HANS problem! Ikke gå i fella og begynn å tvile på deg selv - det er litt for passende for ham, for da slipper han å ta tak i det som faktisk er hans problem.

 

Du sa tidligere at du egentlig er ganske frigjort seksuelt - ikke la din egen seksualitet dø ut fordi mannen din ikke viser seksuell interesse.

 

# 5

 

 

Tusen takk altså, du er jo bare rå på å gi gode svar:) Har lest det du har skrevet sikkert 10 ganger allerede.

 

HI

 

Takk for det... prøver egentlig bare å gi deg ting som kan gjøre det enklere å tenke konstruktivt, for man går ofte i sin egen tankespiral uten å komme seg ut av den...

 

Egentlig synes jeg litt synd på samboeren din også, uansett hva som er grunnen til at han er så lite seksuelt interessert (ikke i deg, det er tydelig et generelt problem hos ham). I dagens samfunn er det fremdeles ganske tabu å snakke om seksuelle problemer for mannen, så det er nok et vanskelig tema for ham. Da hjelper det ikke å være så hemmet som han virker å være. Men hvis han ikke vil ta tak i det så vil det jo heller aldri bli bedre! Hvis det skulle gå så langt som at du skulle gå fra ham pga dette så vil han jo møte det samme hos de aller, aller fleste andre damer, så hans problem forsvinner ikke selv om du skulle forsvinne.

 

Og for all del... hvis du faktisk begynner å stille krav så vær forberedt på at han kan begynne å kaste ting tilbake på deg, for å "gi deg skylden". Da må du holde deg rolig og ikke ta det til deg, men prøv å holde deg konstruktiv. Noe som er såååå lett å si

 

Siden du sier alt annet fungerer og dere har barn sammen så ville jo det aller beste vært om dere fant ut av det og lærte å nyte hverandre igjen, så ønsker deg igjen masse lykke til

 

# 5.... igjen

[Anonym bruker]

Har hatt det "hard talk" med samboer nå, og han fnyser bare av forslaget mitt om å skaffe hjelp. (Lo det bort..)

 

Samtidig "innrømte" han at han ikke har noe glede av å tilfredstille meg, han klarte attpåtil å si at han ikke var slik før. (Tusen takk for det liksom, da er det vel jeg som er problemet?!)

 

Han sier at han tenner på meg, og syns jeg er fin og pen osv..

 

Men det er jo klart, det må han jo si så han ikke knuser meg helt!

 

Blir gal av dette.. For jeg har jo kjempelyst på sex!!!

 

Om det ikke gir han noe å ta på meg, være god mot meg, hva har vi igjen da? Jo et vennskap, noe jeg sa til han også!

 

Hva burde jeg gjøre, er dette noe jeg skal gidde finne meg i?

Ha en type som har null glede av meg seksuelt?

 

Det er jo ikke bare det at jeg ikke får sex, men dette ødelegger jo selvbildet mitt totalt, er jo heller ikke noe gøy å gå å tenke på!

 

Er det egoistisk å gå fra han pga av dette?

 

 

HI

[Baronesse]

Har hatt det "hard talk" med samboer nå, og han fnyser bare av forslaget mitt om å skaffe hjelp. (Lo det bort..)

 

Samtidig "innrømte" han at han ikke har noe glede av å tilfredstille meg, han klarte attpåtil å si at han ikke var slik før. (Tusen takk for det liksom, da er det vel jeg som er problemet?!)

 

Han sier at han tenner på meg, og syns jeg er fin og pen osv..

 

Men det er jo klart, det må han jo si så han ikke knuser meg helt!

 

Blir gal av dette.. For jeg har jo kjempelyst på sex!!!

 

Om det ikke gir han noe å ta på meg, være god mot meg, hva har vi igjen da? Jo et vennskap, noe jeg sa til han også!

 

Hva burde jeg gjøre, er dette noe jeg skal gidde finne meg i?

Ha en type som har null glede av meg seksuelt?

 

Det er jo ikke bare det at jeg ikke får sex, men dette ødelegger jo selvbildet mitt totalt, er jo heller ikke noe gøy å gå å tenke på!

 

Er det egoistisk å gå fra han pga av dette?

 

 

HI

 

Det er absolutt ikke egoistisk å fra ham på grunn av dette, det hadde jeg gjort. Om det er noen som er egoistisk her, er det ham, så det synes jeg ikke du skal tenke så mye på. Du må gjøre det som er rett for deg. Om det er nok for deg å være i et forhold der dere er mer venner enn kjærester, blir du, men om det ikke er nok, bør du komme deg ut av dette forholdet, og finne deg en "ordentlig" kjæreste

[Anonym bruker]

Hei, igjen.... meg med de lange svarene over her

 

Når han reagerer med å le når du kommer med konstruktive forslag til å gjøre ting bedre, da blir jeg skeptisk til hele mannen! I min verden er en sånn reaksjon enten bare respektløs eller et tegn på enorm usikkerhet i ham selv.

 

Han sier at han tenner på deg... og likevel har dere bare hatt sex fem ganger siste året? Hvordan forklarer han det? Har vanskelig for å tro at han går rundt 360 dager i året og er kjempetent og likevel velger å ikke ha sex med deg. Hadde han noe forslag selv til hvordan dere kan få det bedre sammen?

 

Det ser dessverre ikke ut som om han har noe vilje til å gjøre noe for at dere skal få det bedre på det området, HI....

Når han greier å si at han ikke var sånn før, så glemmer han en veldig vesentlig ting - it takes two to tango. Han, derimot, fraskriver seg tydeligvis absolutt alt ansvar.

 

Nei, dette har du ikke godt av HI! Hadde jeg vært sammen med en mann som var med på å få meg til å føle meg sånn som du gjør nå, da hadde jeg ikke gått fra ham..... jeg hadde løpt fra ham før mer av selvbildet mitt ble ødelagt....

 

Eneste "formildende" her er hvis han selv kom med konkrete forslag til hvordan dere kan løse det. Men det virker jo ikke som om han gjorde det :/

 

Ellers synes jeg du har vært kjempetøff som har tatt den vanskelige samtalen med ham. Selv om det er vondt er det mye bedre å vite enn å fortsette å gå rundt og tenke og gruble og lure og bare få dårligere og dårligere selvbilde.

 

Hadde jeg vært deg så hadde jeg nok stilt et ultimatum ift til å få proff hjelp. Hadde han ikke villet det så hadde jeg faktisk gått.

Ingen mann er så viktig at han er verdt å få ødelagt selvbildet sitt for. Ingen mann er verdt så mye at han er verdt å bli ulykkelig for! Du trenger å finne tilbake til deg selv slik du var før denne mannen. Du fortjener en mann som du sammen med kan finne tilbake til den seksuelle gleden du tydeligvis har hatt før... før denne mannen som synes å ha slått av sin egen seksualitet.

 

Barnet ditt er heller ikke tjent med en mor som på sikt har fått et dårlig selvbilde og tror hun ikke er bra nok for noen mann! Barnet ditt har det best med en mamma som har et godt selvbilde og som vet at hun er mer enn nok i seg selv til å elske og som vet hun tenner en mann. En glad mamma.

 

Om du greier å dra ham med til parterapi eller sexolog eller om du går.... gjør det som er riktigst for deg. På sikt blir det riktig for barnet ditt også.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Hei, igjen.... meg med de lange svarene over her

 

Når han reagerer med å le når du kommer med konstruktive forslag til å gjøre ting bedre, da blir jeg skeptisk til hele mannen! I min verden er en sånn reaksjon enten bare respektløs eller et tegn på enorm usikkerhet i ham selv.

 

Han sier at han tenner på deg... og likevel har dere bare hatt sex fem ganger siste året? Hvordan forklarer han det? Har vanskelig for å tro at han går rundt 360 dager i året og er kjempetent og likevel velger å ikke ha sex med deg. Hadde han noe forslag selv til hvordan dere kan få det bedre sammen?

 

Det ser dessverre ikke ut som om han har noe vilje til å gjøre noe for at dere skal få det bedre på det området, HI....

Når han greier å si at han ikke var sånn før, så glemmer han en veldig vesentlig ting - it takes two to tango. Han, derimot, fraskriver seg tydeligvis absolutt alt ansvar.

 

Nei, dette har du ikke godt av HI! Hadde jeg vært sammen med en mann som var med på å få meg til å føle meg sånn som du gjør nå, da hadde jeg ikke gått fra ham..... jeg hadde løpt fra ham før mer av selvbildet mitt ble ødelagt....

 

Eneste "formildende" her er hvis han selv kom med konkrete forslag til hvordan dere kan løse det. Men det virker jo ikke som om han gjorde det :/

 

Ellers synes jeg du har vært kjempetøff som har tatt den vanskelige samtalen med ham. Selv om det er vondt er det mye bedre å vite enn å fortsette å gå rundt og tenke og gruble og lure og bare få dårligere og dårligere selvbilde.

 

Hadde jeg vært deg så hadde jeg nok stilt et ultimatum ift til å få proff hjelp. Hadde han ikke villet det så hadde jeg faktisk gått.

Ingen mann er så viktig at han er verdt å få ødelagt selvbildet sitt for. Ingen mann er verdt så mye at han er verdt å bli ulykkelig for! Du trenger å finne tilbake til deg selv slik du var før denne mannen. Du fortjener en mann som du sammen med kan finne tilbake til den seksuelle gleden du tydeligvis har hatt før... før denne mannen som synes å ha slått av sin egen seksualitet.

 

Barnet ditt er heller ikke tjent med en mor som på sikt har fått et dårlig selvbilde og tror hun ikke er bra nok for noen mann! Barnet ditt har det best med en mamma som har et godt selvbilde og som vet at hun er mer enn nok i seg selv til å elske og som vet hun tenner en mann. En glad mamma.

 

Om du greier å dra ham med til parterapi eller sexolog eller om du går.... gjør det som er riktigst for deg. På sikt blir det riktig for barnet ditt også.

 

Lykke til

 

 

Du har liksom blitt min egen terapaut her inne du Setter stor pris på at du tar deg så god tid til å svare!

 

Du spør, "Likevel har dere bare hatt sex fem ganger siste året? Hvordan forklarer han det?"

- Det klarer han ikke forklare, han sier bare at han vet ikke/har ingen forklaring på det.

 

"Har vanskelig for å tro at han går rundt 360 dager i året og er kjempetent og likevel velger å ikke ha sex med deg. Hadde han noe forslag selv til hvordan dere kan få det bedre sammen?"

- Nei det hadde han ikke, spurte flere ganger hva han mente vi burde gjøre. Han mente at dette sikkert kom til å gå over av seg selv. Og at han kanskje om en stund fikk lyst igjen(?!) MEN det forandrer jo ikke det faktum at han ikke har glede av å ta på meg, det har han aldri gjort!

 

Jeg føler det hvertfall slik nå, at jeg ikke har lyst til å ta dette videre/få hjelp, når han nærmest har sagt at han ikke har noe glede av at jeg har det godt. Det vel bare slik han er.

Føler jeg synker til et lavmål om vi må begynne "lære" han å like meg seksuelt:( Vil han ikke, så vil han ikke, det er jo etterhvert blitt ganske klart!

 

 

Liker det du skriver om at jeg må finne tilbake til meg selv, der traff du et godt poeng! For jeg savner nemlig henne litt

 

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg tenker at han umulig kan være glad i deg når han ikke vil gi deg gleden av å bli tilfredsstilt. Hvorfor unner han deg ikke seksuell nytelse? Mannen min elsker meg over alt på jord, og gjør alt og litt til for at jeg skal ha det godt. Ikke bare på det seksuelle plan, men hele tiden. Sånn har jeg også det med han. Fordi vi elsker hverandre. Hadde mannen min gitt så faen i meg som din mann gjør så hadde jeg vært knust. Jeg fortjener faktisk bedre, og det gjør du også.

[Anonym bruker]

Dette var oppe som tema på Oprah en dag.

Ofte er det slik at damene eller mennene som mangler sexlyst har for lite testosteronproduksjon. Slikt kan man fikse.

 

Det kan også være at han har en seksuell preferanse som han ikke har fortalt deg om - enten fordi det er lysskytt/forbudt/sært o.l eller fordi han ikke tør å fortelle deg deg ford idet er flaut.

[mylittlecat]

Du har fått så mange gode svar her, at det skal jeg ikke gå inn på. Vil bare kommentere at etter mine erfaringer betyr "vet ikke - svar" at det er noe han ikke vi fortelle deg. Selvfølgelig vet han!

[Anonym bruker]

Jeg har det nesten som deg.. Eneste forskjellen er at vi har sex litt oftere (ca 1 gang i mnd) og når vi har sex så tar han litt på meg og holder ut til det har gått for meg.,

 

Min heller vet ikke hvorfor han ikke har lyst så ofte lenger. Han tror det er hele situasjonen med oss sier han. Dels at han synes jeg ofte er sur (kanskje ikke så rart når jeg må ta ansvar for det meste som skal gjøres med barn og hus og hjem) og at vi krangler og litt at jeg har lagt på meg 15 kg siden vi ble sammen (noe han selv også har gjort)..

 

Han sier han tror det er fordi han har blitt gammel.. Men hallo!! Mannen er 35 år!!

 

Jeg også gråter ofte pga dette.. Vi hadde det perfekte sexlivet før.. Men nå er det bare dødt,. Mitt selvbilde er helt knust.. Har begynt å tro at jeg er stygg og ekkel.. Noen ganger er jeg redd for å gå ut fordi jeg orker ikke tanken på at andre skal se meg og synes jeg er fæl å se på.. I tillegg har jeg gitt opp å sminke og stelle meg.. Hva er vitsen liksom? En gris er fortsatt en gris uansett hvor masse sminke man tar på den..

 

Dessverre tørr jeg ikke gå fra ham.. Men hvis du kan, HI, så løp!