Dere som er hjemmeværende...

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn og jobber nå ca 80%. Kjenner mye på det at jeg gjerne skulle vært mer hjemme, særlig nå som barna er såpass små. Drømmen er altså at jeg kan være hjemmeværende mamma noen år nå. Kortere dager for de to i barnehagen, og alltid noen hjemme når eldstemann kommer fra skolen. Samtidig føler jeg meg hele tiden på randen av hva jeg egentlig orker. Jeg er sliten og lei hele tiden, noe som går utover livskvaliteten. Går rundt med konstant dårlig samvittighet, enten overfor ungene, mannen eller arbeidsgiver.

 

Problemet er jo selfølgelig at vi da plutselig får en hel del mindre penger. Så jeg lurer på om dere som er hjemmeværende alle har menn som tjener godt over gjennomsnittet? Min mann tjener for all del greit, etter min målestokk, men det er absolutt ingen millionlønn. Og i følge mine budsjetter vil vi jo klare å leve på en lønn, men nå er det vanlig for oss å ha penger til det vi måtte ønske stort sett, så jeg lurer jo litt på hvordan det er å gå fra det, til å måtte leve litt sparsommelig...

Så, hvordan er det å "ofre" en lønning? Jeg ser jo for meg at det må være mer enn verdt det, men vil veldig gjerne høre erfaringer.

[Gjest sug lut]

Jeg jobber drøyt hundre prosent nå, men var hjemme ekstra lang tid med barna - det gikk fint med litt planlegging i forkant og snilt forbruk underveis, samt mulighet til å ta på seg noe jobb på kveldstid en sjelden gang. Det som ryker er jo utenlandsferier og shopping, men det er det veldig verd.

[Anonym bruker]

Selv med bare mannens inntekter har vi mer å rutte med en gjennomsnittet. Så jeg vet ikke hvordan det hadde vært med mindre penger. Men hadde nok valgt å jobbe redusert eller vært hjemme uansett, så lenge det hadde gått rundt. Jeg har alltid hatt en drøm om å være hjemmeværende til barna er større, og er heldig som får både i pose og sekk.

[Anonym bruker]

Hadde mannen tjent mye mer hadde jeg ikke nølt med å være hjemme. Men det er litt verre når man plutselig må begynne å leve på et stramt budsjett. Ser for meg, som Sug lut sier, at det nok krever en del planlegging, og god kontroll på egen økonomi og eget forbruk.

HI

[Anonym bruker]

.

[Anonym bruker]

Jeg jobber 40% så er ikke helt hjemmeværende, men nesten.

 

Det krever planlegging og kontroll, det er ikke rom for mye impulistet når det kommer til shopping, men det synes vi det er verdt.

 

Vi har mange kontoer og et begrenset antall penger på de forskjellige postene. Vi handler mye på salg når det kommer til vinterklær osv, handler billig på våren f.eks. Vi handler også en del brukt av utstyr ungene likevel ikke klarer slite ut. Et par slalomski størrelse 7 år er ikke utbrukt før de er fravokst og kan fint kjøpes brukt. Passer ellers på å handle utenom sesong, G-max hadde f.eks 50% på alle sykler før de pakket de vekk nå i høst, og det må ikke være våren når man kjøper sykkel..

 

Sparer også en del på å sjekke priser på alt fra forsikring til tv, strøm og internett.

 

Man må være prisbevisst og kunne leve uten dyre sydenturer, restaurantbesøk o.l. Men det blir en vane og er ikke noe problem synes jeg.