Er dere overtroiske?

[Anonym bruker]

Mange tror de ikke er det, men klarer dere åskrive:

 

"XX (navnet på barna deres) kommer til å då i en bilulykke innen 1/1 2014."

 

uten å føle ubehag? Jeg vil ikke gjøre det, selv om jeg egentlig ikke anser meg som overtroisk. Helt fri for det er jeg nok ikke.

[Anonym bruker]

Tja, jeg er vel på en måte overtroisk - selv om jeg ikke liker ordet "overtroisk".... folk legger så mye forskjellig i det.

 

Jeg tror ikke det gir ulykke med svart katt over veien, gå under en stige eller fredag den 13..... selv om jeg synes det er dumt å gå under en stige fordi det øker sjansen for å få noe i hodet, komme borti stigen, skremme noen som står i stigen osv.

Jeg synes katter er vakre dyr Kanskje har jeg en liten heks i meg Fredag den 13. har jeg flere ganger hatt nestenulykker som kunne kostet meg helse eller liv. Noen vil da si at det er bekreftet at fredag den 13. er en ulykkesdag for meg, men det er jo heller en lykkedag siden jeg hver gang har kommet fra det med både helse og liv helt fint i behold Så jeg synes fredag 13. er fine dager, jeg

 

At det finnes masse ting som skjer og som vi ikke nødvendigvis kan forklare.... ja, absolutt!!

 

Og jeg ville ikke ha skrevet det du tok som eksempel, nei!! Som deg tror jeg egentlig ikke at noe vil skje pga det, men det vil jo alltid generelt være en risiko for å bli utsatt for en bilulykke, og om jeg hadde skrevet noe sånt og noe ville skjedd ville det vært vanskelig å slå fra seg en mulig ulogisk skyldfølelse.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg vil ikke skrive noe sånt, eller tenke noe sånt i det hele tatt. Ikke fordi jeg tror noe skjer om jeg gjør det, men fordi det er en tanke jeg overhode ikke vil forholde meg til..

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke skrevet det selv om jeg hadde fått betalt for det. Huff!

[ROFL]

Nei, jeg er ikke overtroisk, men verden er full av tilfedigheter, og om jeg hadde snakket om/ skrevet ned noe ang. dødsfall, og noe så hendte den personen, ville det ha vært uholdbart å tenke på. Og som #3 sa, døden av mine nære er noe jeg ikke vil forholde meg til. Selv om det er det eneste som er sikkert her i livet..

[Anonym bruker]

Nei, jeg er ikke overtroisk, men verden er full av tilfedigheter, og om jeg hadde snakket om/ skrevet ned noe ang. dødsfall, og noe så hendte den personen, ville det ha vært uholdbart å tenke på. Og som #3 sa, døden av mine nære er noe jeg ikke vil forholde meg til. Selv om det er det eneste som er sikkert her i livet..

Men da er du jo egentlig litt overroisk likevell. Hvorfor skulle det ellers vært uholdbart å tenke på at du hadde skrevet dette ned om noe hendte?

[ROFL]

Skrevet i dag, 09:52#6

Wilemmar skrev 15 oktober 2012 - 09:49:

 

Nei, jeg er ikke overtroisk, men verden er full av tilfedigheter, og om jeg hadde snakket om/ skrevet ned noe ang. dødsfall, og noe så hendte den personen, ville det ha vært uholdbart å tenke på. Og som #3 sa, døden av mine nære er noe jeg ikke vil forholde meg til. Selv om det er det eneste som er sikkert her i livet..

Men da er du jo egentlig litt overroisk likevell. Hvorfor skulle det ellers vært uholdbart å tenke på at du hadde skrevet dette ned om noe hendte?

 

Fordi jeg jeg som mange andre kvinner går og kverner samtaler jeg har hatt ol. i hodet lenge etter at det har skjedd. Så om jeg hadde skrevet noe slikt ned, så hadde det sannsynligvis vært det jeg tenkte på, som om det hadde vært slik at dødsfallet var noe jeg ønsket. Men nei, jeg hadde aldri trodd at noe skjedde fordi jeg hadde skrevet det ned.

 

Jeg kan fint få dårlig samvittighet for å ha tenkt dårlig om noen som så avgår med døden. Det har skjedd et par ganger i løpet av livet det. Da min bestemor døde, fikk jeg skyldsfølelse for en krangel vi hadde hatt flere år tidligere.

 

Så for meg er dette mer et bedre føre var prinsipp for å spare meg selv for mye bry.

Endret 15. oktober 2012 av Wilemmar

[MrsMilla]

Hihi, nei ikke overtroisk - humanetiker hehe..

 

 

Joda tror nok det er mer mellom himmel og jord enn vi mennesker er i stand til å fatte med de utilstrekkelige sansene vi har.

Men aner ikke hva og hvor og når.

Er ikke den som tror på det der med sorte katter over veien, spøkelser og troll, men heller ikke den der kristengreia(eller allah-greia eller andre religionr for den saks skyld).

 

Tror heller ikke vi kommer til å finne ut av hvordan verden egentlig henger ihop med det første - så fram til da får vi vel bare gjøre det vi kan med det vi har og være lykkelig med verden som den er for oss.

[MrsMilla]

Men samtidig opplever jeg jo rare greier jeg forstår litt lite av også - rare greier det der.