Er dere trygg på at taushetsplikten blir oppretholdt?

[Anonym bruker]

(inspirert av det andre innlegget)

 

Regelen om taushetsplikt skal man være trygg på. Kanskje spesielt når det gjelder helsepersonell. Men er dere trygg på at den blir oppretholdt?

 

Jeg har opplevd flere ganger at den ikke nødvendigvis blir det.

 

En gang fikk jeg brev fra NAV (om foreldrepenger) Og vedlagt lå en epikrise som ikke var min, og ikke hadde noe med saken å gjøre.

 

En annen gang var jeg hos fastlege, telefonen ringte, hun tok den. Og det var ingen problem å forstå at hun fikk beskjed om en som hadde forøkt å ta livet sitt, og nå var tvangsinnlagt - greit nok. Men legen presterte å si navnet til den det gjaldt i telefonen (Hun tenkte sikkert ikke over at jeg satt der og hørte på)

 

Da jeg hadde fått barn kom jordmor inn på firemannsrommet der jeg lå på barsel, for å få mer info om en diagnose jeg har, som sto oppført på heleskortet - alle andre på rommet fikk med seg hva jeg feilte.

 

Jeg har venner som jobber i yrker der de har taushetsplikt, som forteller historier (der de riktignok ikke nevnet navn) som er så spesielle at de skiller seg ut, og man kan dermed skjønne hvem det er.

 

Har også fått feilsendte brev både fra sykehus og legekontor. Har ikke åpnet dem, aå aner ikke hva det gjeldt, men kan vel tenkes de inneholdt sensitiv info.

 

Jeg har selv taushetsplikt i mott yrke, og har brutt den ved uhell en gang. Jeg snakket før jeg tenkte, og plumpet ut med noe jeg ikke skulle. Føltes helt pyton. Eneste jeg kunne gøre var å ta kontakt med den det gjaldt og fortelle hva jeg hadde gjort.

 

Føler du deg trygg?

[Gjest Mrs. Careface]

Ja, det vil jeg si. Jeg vet jo at kolleger snakker seg i mellom, men er trygg på at det ikke kommer ut blant folk.

[Gjest Vicky Pollard]

Skjedde en gang på den gamle jobben at jeg skrev ut noen papirer, og så hadde veldig sensitiv info bladet seg med disse, som du opplevde. Det var skikkelig fælt, det var en individuell plan, og der stod det veldig inngående beskrivelse av problemstillinger ved mor, barn, psyk helse etc. Heldigvis var det ei ok dame som så de, og som selv jobba i helsevesenet. Tok en prat med henne og skrev avvik på saken. Så nei, glipper kan skje. Ser alltid igjennom..

[Anonym bruker]

Ja, det vil jeg si. Jeg vet jo at kolleger snakker seg i mellom, men er trygg på at det ikke kommer ut blant folk.

 

Ja, pleiere som deler pasienter har jo anledning til å diskutere seg i mellom. Men det gjelder jo kun innen helsevesenet og helsesaksbehandling.

Hadde du vært uheldig å brutt taushetsplikten, ville jeg ha informert om dette.

[solstråle- g09 og ?12]

Jeg snakker med kolleger, men ingen andre så er trygg på den du er selv pliktig i å melde fra hvis du opplever slike ting du nevner, slikt er ikke greit og skal ikke forekomme! Men for å få det til å stoppe må der gis beskjed, og det må bli tatt sfære.

Alle jan glemme seg i mellom, vi er tross alt mennesker, men det skal ikke forekomme flere ganger.

[Anonym bruker]

Føler meg ganske trygg på at den blir overholdt når jeg er i kontakt med helsevesenet og på offentlige kontorer, men er mer skeptisk når det gjelder dette i arbeidslivet. Mange ledere og andre som jobber med sensitiv informasjon mangler dessverre kunnskap om at slik informasjon er taushetspliktig.

[Anonym bruker]

Det lekker rikelig med informasjon alle veier.

[Gråsonen]

Har opplevd at legekontoret har sendt meg prøvesvar på noe jeg ikke har vært til time hos lege for.

 

Bla. blodsmitte stod fullt navn og det hele. Ringte umiddelbart til legekontoret og informerte om dette og dama i telefonen virket helt giddalaus. "ja, du kan jo bare kaste det i søpla.."

 

Er ikke helt sikker nei

[geitemarken]

Jeg snakker med kolleger, men ingen andre så er trygg på den du er selv pliktig i å melde fra hvis du opplever slike ting du nevner, slikt er ikke greit og skal ikke forekomme! Men for å få det til å stoppe må der gis beskjed, og det må bli tatt sfære.

Alle jan glemme seg i mellom, vi er tross alt mennesker, men det skal ikke forekomme flere ganger.

 

Det mange ikke tenker på er HVOR de prater med kollegaer. Plutselig er ikke samtalen bare mellom kollegaer selv om det bare er de som prater.

 

Jeg føler meg rimelig trygg på taushetsplikten der de skal ha det. Men også til de som kommer over slike opplysninger som ikke har taushetsplikt. Litt naiv jeg kanskje Men de aller fleste har liten interesse i og sladre i et kaffeslaberas at jeg f. Eks har hatt en periode i livet mitt med sterk angst og depresjon om de hadde kommet over disse opplysningene.

[Anonym bruker]

Det lekker rikelig med informasjon alle veier.

 

Hvorfor tror du det?

[Anonym bruker]

Jeg snakker med kolleger, men ingen andre så er trygg på den du er selv pliktig i å melde fra hvis du opplever slike ting du nevner, slikt er ikke greit og skal ikke forekomme! Men for å få det til å stoppe må der gis beskjed, og det må bli tatt sfære.

Alle jan glemme seg i mellom, vi er tross alt mennesker, men det skal ikke forekomme flere ganger.

 

Det mange ikke tenker på er HVOR de prater med kollegaer. Plutselig er ikke samtalen bare mellom kollegaer selv om det bare er de som prater.

 

Jeg føler meg rimelig trygg på taushetsplikten der de skal ha det. Men også til de som kommer over slike opplysninger som ikke har taushetsplikt. Litt naiv jeg kanskje Men de aller fleste har liten interesse i og sladre i et kaffeslaberas at jeg f. Eks har hatt en periode i livet mitt med sterk angst og depresjon om de hadde kommet over disse opplysningene.

 

Med mindre du selv har valgt å være åpen om det til kolleger, så er slik informasjon taushetsbelagt også for den som skulle komme over det tilfeldig. Hvis dette ble sladret om der du jobber, så hadde det vært ledelsens plikt til å slå ned på dette umiddelbart og informere deg.

[Anonym bruker]

Det lekker rikelig med informasjon alle veier.

 

Hvorfor tror du det?

Tror du ikke det er tilfelle ?? Jobber i helsevesenet og VET at det lekker alle veier HELE tiden ...

[Anonym bruker]

Det lekker rikelig med informasjon alle veier.

 

Hvorfor tror du det?

Tror du ikke det er tilfelle ?? Jobber i helsevesenet og VET at det lekker alle veier HELE tiden ...

 

Støtter den. Og alle mine venner/bekjente som også jobber i helsevesenet bekrefter at det også er slik der de jobber. Så jeg vil tro det er gjeldende overalt.

[Anonym bruker]

Jeg er såpass naiv at jeg alltid i utgangspunktet tror de jeg møter på i helsevesenet overholder taushetsplikten, frem til det motsatte er bevist. Det er to stykker jeg vet av egen erfaring at ikke gjør det, en lege og en helsesøster. Dette har skjedd gjentatte ganger, så jeg vet det ikke er uhell også. Derfor er jeg veldig forsiktig med hva jeg sier til helsesøster, og jeg har byttet lege. Men har hele tiden trodd at disse to er unntak, ser jo her at det kanskje er feil...

[Musemora]

Mannen min og jeg jobber på samme sted nå og kan diskutere fritt. når han jobbet på stort universitetssykehus diskuterte vi fortsatt utrolig mange caser, men uten å nevne navn. Navnet er jo egentlig helt uinteressant, det er casen som er viktig. Så ja vi overholder taushetsplikten. Jeg kan gjerne fortelle historier på symøtet feks, men da generelle ting som skjer ofte som ikke kan spores til enkeltpersoner.

[Gjest Sekretøsa]

Der hvor jeg jobber nå er jeg veldig trygg! Der jeg jobbet før var det jo ingen skrupler...

[Mandalas]

Dessverre tror jeg det lekker ut mye! De aller fleste overholder nok taushetsplikten, men det finnes sladrekjerringer/ -menn over alt.

[Anonym bruker]

På helsestasjonen vet jeg at de plapprer fritt, men dem forholder jeg meg uansett minimalt til. Ellers synes jeg egentlig taushetsplikten har gått litt for langt. Det burde vært mye større åpenhet om ting, både helse og andre ting. Da hadde vi sluppet mange spekulasjoner.

[Anonym bruker]

Ja, i mitt yrke er vi veldig flinke til å overholde taushetsplikt. Jobber med barn og ungdom. Har ikke opplevd brudd på taushetsplikten, men godt samarbeid mellom ulike instanser.

 

Har opplevd å ta opp en sak med helsesøster på helsestasjonen (jeg var der som mor). Jeg sa at jeg vil bare informere om en unge i nærmiljøet jeg er bekymret over. Forklarte hva som var skjedd, og helsesøster delte info med meg om dette barnet. Skal sies at helsesøster vet hva jeg jobber med, og presiserte etterpå at nå gikk hun over grensene for taushetsplikt, men ba meg om å ikke diskutere denne saken med andre, eller bringe videre opplysninger jeg fikk.

Jeg har ikke viderebrakt informasjon, og ser heller ingen grunn for å melde helsesøster pga bruddet. Det var fornuftig av henne i denne konteksten!

[Anonym bruker]

Dere som sier at taushetsplikten holdes på deres jobb, hvordan vet dere det?

Jeg vet om en lærer, en sosiallærer samt en i helsevesenet som plaprer fritt om pasienter og elever. Tror ikke kollegene dems vet det, de ser dem jo ikke i fritida og i "fortrolige" samtaler med venner og bekjente.

[Anonym bruker]

Ja, det gjør jeg. Men man må også huske på at de som jobber i taushetsbelagte jobber også bare er mennesker og de kan glippe. Når det er sagt, så er det ingenting vedrørende meg og min familie som jeg hadd vært flau over at kom ut.

[Anonym bruker]

Jobber selv ved sykehus og opplever ikke at det "lekker" slik mange andre beskriver. Har hørt om 2 feil som har skjedd i løpet av de siste 15 årene hvor det var brev som ble sendt ut feil (navn, adresse og f.dato var med uten andre opplysninger men den som mottok dette forstod jo at den det gjaldt hadde vært i vårt system).

Ellers er kolleger veldig påpasselig med slikt og om det kommer inn henv. fra personer jeg eller andre kjenner privat ber vi gjerne andre ordne med dette om det er mulig slik at vi selv slipper å få vite private detaljer om personer vi ellers omgås privat.

Vi kollegaer snakker oss imellom om pas. om det er relevante ting eller spesielle saker som er interessante (da uten navn da dette ikke nødvendig)

[Nickey Mouse]

Pappa er lærer, svigerfar høyt oppe i forsvaret. Ingen av de snakker om jobben sin på en måte som gir noe informasjon som ikke skal gis. Derimot kjenner jeg endel som jobber i omsorgsboliger (eldre og psyk). De er ikke spesielt flinke til å overholde taushetsplikt. Her har jeg opplevd både navn og info som absolutt ikke burde vært snakket om utenfor arbeidsplass.

 

Litt utenom tema er NAV og hvordan det stort sett er lagt opp i forhold til førstelinje der. Ihvertfall de to kontorene jeg har vært innom, kanskje jeg bare har hatt uflaks? Stort åpent rom hvor man må brette ut om de mest personlige ting. Uff, glad jeg ikke har hatt store problemer når jeg har vært innom der! Trengte hjelp til å fylle ut første permsøknaden min, naboen sto med lange ører en meter bak...

[Gjest April barn <3]

Må innrømme at jeg har tenkt mitt når en i familien begynner å plapre om kunder på jobben. Hva hun ikke liker ved de,navn på vedkommende,hva de bestilte denne gangen og hva de har fortalt henne.

Jeg har aldri møtt de,men føler jeg kjenner de godt.

[Musemorbr /]

Har opplevd en del selv. Skulle inn i systemet etter ulykken, og måtte da ha møte med nav, fastlege, navlege og en psykolog. Var da sjokkert over å få beskjed fra navdama at fastlegen nektet å komme, siden psykologen hadde fortalt at jeg hadde sakte at jeg ønsket å bytte fastlege. Dermed ønsket ikke legen stille opp for meg. Psykologen hadde ikke noe med å si dette i det hele tatt. Var hos han kun fordi nav krevde en utredning siden jeg hadde nevnt at jeg trodde jeg hadde hatt adhd i barndommen. Uten utredning nektet de meg hjelp selv om jeg var 100% FYSISK ufør, uten

noen psykiske plager. Min fastlege hadde i jobbsammenheng møtt min mor, og bablet i vei om skadeomfanget etter ulykken min, noe som helt klar var nok et brudd på taushetsplikten.Det spiller ingen rolle at hun prøvde være hyggelig og fortalte hvor mye medfølelse hun hadde for meg. Jeg var myndig, og da hadde hun ikke rett til å blande innen mor. Det var også andre tilstede som hørte på. Det var nettopp dette som gjorde at jeg ville bytte lege. En annen ting jeg har vart borti er at ansatte i helsevesenet ler av navngitte pasienter og brukere på fest, sammen med andre folk som vet hvor de jobber og har sett de som det ble snakket om. Forferdelig ekkel situasjon, og jeg angrer på å ikke ha stoppet den, men jeg var så ung.