Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2012 #1 Skrevet 14. oktober 2012 Meg og samboeren som jeg hadde er gått fra hverandre. Er nå snart et år siden. vi er bitre uvenner. Synes dette er veldig vanskelig. Vi har to barn sammen. Spør meg selv om det kommer til å bli bedre noen gang. Noen som har vært i brudd og vært uvenner og blitt venner?
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2012 #2 Skrevet 14. oktober 2012 Tittelen din kontra innlegget ditt er i alle fall rart... Utover det har jeg ikke svar på noen av spørsmålene dine.
holahopp Skrevet 14. oktober 2012 #3 Skrevet 14. oktober 2012 kan fortelle deg at mamma og pappa hatet hverandre da de gikk fra hverandre og brukte oss unger mot den andre parten titt og ofte. Men i dag har de kjempegode venner. Det tok ca 2-3 år... så ja det er mulig..
Gjest Sekretøsa Skrevet 14. oktober 2012 #4 Skrevet 14. oktober 2012 Far til eldste mener han ikke har noe problem med meg, men han har ikke snakket med meg omtrent på snart 7 år. Og nei, jeg tror ikke det blir bedre
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2012 #5 Skrevet 14. oktober 2012 Tittelen din kontra innlegget ditt er i alle fall rart... Utover det har jeg ikke svar på noen av spørsmålene dine. Hva mener du? Hvorfor er det rart?
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2012 #6 Skrevet 14. oktober 2012 Vanskelig å si og så kommer det vel litt an på hva som har skjedd mellom dere. Her har mannen barn med ei han aldri har vært i et forhold med og som han ikke kommer overens med i det hele tatt og det kommer de nok aldri til å gjøre heller. De har vært "uvenner" helt siden hun ble gravid. Men det er pga ting moren til barnet har gjort og hun kommer nok aldri til å forandre måten hun gjør ting på. Vi klarer likevel å være høflig mot henne da, både ved levering/henting og over meldinger, selv om vi sier fra når hun går for langt. Synes man i det minste må prøve å unngå diskusjoner og holde seg til samværsavtalen.
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2012 #7 Skrevet 14. oktober 2012 Far til eldste mener han ikke har noe problem med meg, men han har ikke snakket med meg omtrent på snart 7 år. Og nei, jeg tror ikke det blir bedre Ikke kjekt at det skal bli sånn og for ungene sin del.
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2012 #8 Skrevet 14. oktober 2012 Vanskelig å si og så kommer det vel litt an på hva som har skjedd mellom dere. Her har mannen barn med ei han aldri har vært i et forhold med og som han ikke kommer overens med i det hele tatt og det kommer de nok aldri til å gjøre heller. De har vært "uvenner" helt siden hun ble gravid. Men det er pga ting moren til barnet har gjort og hun kommer nok aldri til å forandre måten hun gjør ting på. Vi klarer likevel å være høflig mot henne da, både ved levering/henting og over meldinger, selv om vi sier fra når hun går for langt. Synes man i det minste må prøve å unngå diskusjoner og holde seg til samværsavtalen. Ikke lett når det er sånn. Og man må forholde seg til henne resten. Her går det i oppgjør på hus og ting. Har gått noenlund bra i henhold til ungene. De har dessverre fått med seg en del. Spesielt eldstemann.
Gjest Sekretøsa Skrevet 14. oktober 2012 #9 Skrevet 14. oktober 2012 Far til eldste mener han ikke har noe problem med meg, men han har ikke snakket med meg omtrent på snart 7 år. Og nei, jeg tror ikke det blir bedre Ikke kjekt at det skal bli sånn og for ungene sin del. Nei. Det er kjempetrist. Men han forstår ikke at det er ungen det går utover.
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2012 #10 Skrevet 14. oktober 2012 Jeg hatet eksen over alt på jord før. Han var utro mot meg å itellegg så dumpet han meg når han fant ut at jeg var gravid. Når barnet var 6 mnder kom han likevel inn i livet å jeg syns det var veldig vanskelig å forholde meg til han. Vi kranglet om absolutt ALT! Nå er barnet straks 1 år å nå har vi det faktisk gøy ilag! Nå finner vi til og med på ting ilag uten barnet. Det hadde jeg aldri trodd for 1 år siden.
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2012 #11 Skrevet 14. oktober 2012 Jeg hatet eksen over alt på jord før. Han var utro mot meg å itellegg så dumpet han meg når han fant ut at jeg var gravid. Når barnet var 6 mnder kom han likevel inn i livet å jeg syns det var veldig vanskelig å forholde meg til han. Vi kranglet om absolutt ALT! Nå er barnet straks 1 år å nå har vi det faktisk gøy ilag! Nå finner vi til og med på ting ilag uten barnet. Det hadde jeg aldri trodd for 1 år siden. Godt det finnes solskinns historier. Her er det en bitterhet rundt bruddet hvordan det er blitt gjort på og fordeling av hus og ting. Hat rett å slett. HI
geitemarken Skrevet 14. oktober 2012 #12 Skrevet 14. oktober 2012 Jeg og bf til eldste hadde det slik, også pga bitterhet over brudd og fordeling av ting etterpå. Vi hatet hverandre så mye at vi måtte bruke bhg til levering og henting slik at vi ikke så hverandre. Dette forgikk nesten et år. Så har vi sakte men sikkert kommet dit vi er i dag der vi er sammen på foreldremøter/konferanser, feirer dagen til jenta ilag og setter oss selv til side for det beste for jenta. Er vi venner? Nei, men vi samarbeider godt likevel. Av og til kommer det et gufs fra tidligere, slik som nå i helgen, men man rister det av seg og går videre.
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2012 #13 Skrevet 14. oktober 2012 Da er det mye det samme. Vi henter og leverer på sfo så slipper å møte han. Håper og krysser fingrene for at ting kan bli bedre på sikt. Vi er ennå ikke ferdig med fordeling og oppgjør så er nok laaaangt frem i tid. Takker alle for svar. HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå