Min kjære svigermor...

[Anonym bruker]

Hun snakker så høyt om å ikke gjøre forskjell på barnebarna, samtidig som hun kun bryr seg om en av 9 stk - og det er datteren til hennes yngste datter (som i en alder av 42 år fremdeles må hjem til mamma for å få middag hver dag og som foreldrene (svigers) betaler husleige, mat og klær til barna for).

 

Denne datteren har tre barn, men de andre to er gutter, så de er det ikke særlig stas med.

 

Svigermor er fantastisk til å strikke, og har stikket mye pent til alle barnebarna - helt til denne gulljenta ble født. Nå er det bare hun som får det ene antrekket etter det andre.

 

Vi venter en liten gutt når som helst nå og farmor har ikke ringt eller stukket innom en eneste gang iløpet av svangerskapet for å høre hvordan vi har det. Vi møttes på tur en dag, og da syns hun nok at hun måtte spør om hun skulle strikke noe (det var da 1 uke til termin). Helst ville jeg takket nei, men mannen svarte før jeg rakk det og sa at jeg hadde jo snakket om at det hadde vært kjekt med et hentesett e.l.

 

Joda, det skulle hun ordne. I dag kom svigerfar med resultatet. En liten strikkejakke, sikkert strikket etter et mønster hun selv brukte til sine barn.

 

Jeg virker helt sikkert utakknemlig og storforlangende, men jeg hadde faktisk forventet et pent sett med bukse, jakke og lue (dette er ting hun strikket i hopetall til sin prinsesse) og ikke en skittenhvit jakke med et utdatert mønster. Den var rett og slett ikke pen....Men det er mindre viktig her. Det jeg reagerer på er hvor lite interesse hun har for dette barnebarnet.

 

Det gjør det heller ikke bedre at vi mistet et barn da det var tre uker gammelt for et år siden, og de har knapt vært i kontakt med oss siden det. Det sårer mannen og det sårer meg - og verst av alt sårer det de barna vi har som mistet sin lille baby og som opplever at farmor og farfar ikke har tid og interesse for dem lenger.

 

Jeg har lagt jakken nederst i skuffen og skal ha på lille det hentesettet jeg har kjøpt, og håper at mannen ikke husker på den. Det er hvertfall 100 % sikkert at jeg aldri skal ytre et ønske om at hun strikker en enste maske til oss igjen.

 

Sur og barnslig? Ja, jeg vet at jeg er det, men det forbeholder jeg meg retten til. Om hun en dag skal komme på at hun er bestemor til flere enn den lille prinsessen skal hun få lov til å være det, men frem til det holder jeg meg borte...

 

Dagens utblåsning fra et hormontroll.

[Linn2007]

Huff... Jeg skjønner deg godt.... Det kan være mange forklaringer på hvorfor hun oppfører seg slik, men det et alltid sårt når man føler at barna sine blir forskjellsbehandlet. Det var utrolig trist å høre om babyen dere mistet.

[Jaffs]

Har mannnen din noen gang prøvd og snakke med moren sin om dette og fortelle hvor sårende det er nåe hans egen mor ikke bryr seg om barna hans ?

[Anonym bruker]

Har mannnen din noen gang prøvd og snakke med moren sin om dette og fortelle hvor sårende det er nåe hans egen mor ikke bryr seg om barna hans ?

 

Jada, vi har prøvd begge to, men hun blånekter og "vi må jo skjønne at xxx trenger avlastning når hun er heeeelt alene, stakkar".

 

Det skjønner vi godt, men det er litt rart at det bare er et av tre barn som fortjener å få komme til bestemor.

 

HI