Gå til innhold

Hva kan vi hjelpe med?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg håper noen kan gi meg noen gode ideer! Jeg har en svigerinne som er enslig mamma til en tenåringsgutt. Hun har uttrykt klart at hun ønsker at mannen min og jeg bidro mer med å hjelpe henne og sønnen. Og hun har nok rett i å ønske det. I dag hjelper vi bare til med småting iblant og tar nevøen med på kino eller lignende et par-tre ganger i året. Vi treffes og spiser middag sammen med jevne mellomrom. Vi har også invitert dem med på ferie et par ganger de siste årene.

 

Jeg må vel innrømme at vi burde ha bidratt mer, men jeg syns det er vanskelig å tenke ut hvordan, siden jeg selv nesten ikke har hodet over vannet for tida. Vi sliter økonomisk, huset er rotete, vi går i fulle jobber og har to aktive småbarn (et førskolebarn og en baby). I tillegg tror jeg at vi trekker oss unna litt fordi vi blir litt utslitte av stikkene som svigerinnen kommer med for å gi oss dårlig samvittighet. Det er så synd på henne, nemlig. Ingen hjelper henne, og ingen tenker på henne. Og hun kan jo ikke be om hjelp, vi må skjønne at vi burde hjelpe når vi ser at lista på badet henger skeivt eller når hun snakker om at hun skal pusse opp det ene eller det andre. Alt er vanskeligere og dyrere og verre for henne som er alene med barn, alt er vanskeligere og verre for sønnen som ikke har en pappa. Det siste har hun nok mye rett i, men det er slitsomt å høre hele tida.

 

Jeg blir oppgitt innimellom, spesielt siden det kan bli litt mye drama, men jeg er veldig glad i svigerinnen min, hun er super med ungene, og jeg ønsker virkelig at hun og sønnen skal ha det godt! Og det er nettopp det jeg tenker på. Hvordan kan vi hjelpe dem på best mulig måte? Sønnen sliter med at han er litt engstelig og ensom, og jeg skulle virkelig gjerne hjulpet han! Men jeg har virkelig ikke peiling på tenåring, jeg er en kløne på barn som er eldre enn mine egne. Denne gutten har i grunnen ingen spesielle interesser, så det er litt vanskelig å finne på aktiviteter.

 

Kanskje er noen av dere foreldre til tenåringer, enslige eller i par, som har ideer om hva vi kunne gjøre for å lette hverdagen deres? Og om dere har ideer på hvordan vi kan snakke bedre sammen, uten drama, så hadde det vært fantastisk....

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hun er vel strengt tatt ansvarlig for seg selv iom. at hun er et voksent menneske..

 

Men dere kan jo f.eks avtale en fast dag (en dag i uka/ hver 14. dag el.) der dere har middag sammen. Det trenger jo heller ikke å alltid være dere som inviterer, men siden dere er flere, er det kanskje lettere for dere. Og om dere er hos henne en gang i blandt, så kan jo dere hjelpe henne med praktiske ting i huset da.

Skrevet

Hjelpe meg!

Jeg syns at dere gjør MYE!!

Jeg er også alene, men får ALDRI HJELP!!!

 

Dere er flinke !!!!!!!!!!!! Utrolig snikt av dere å tenke på de

Skrevet

Hun er vel strengt tatt ansvarlig for seg selv iom. at hun er et voksent menneske..

 

Men dere kan jo f.eks avtale en fast dag (en dag i uka/ hver 14. dag el.) der dere har middag sammen. Det trenger jo heller ikke å alltid være dere som inviterer, men siden dere er flere, er det kanskje lettere for dere. Og om dere er hos henne en gang i blandt, så kan jo dere hjelpe henne med praktiske ting i huset da.

 

Du har jo rett, men jeg føler det blir feil å la dem seile sin egen sjø, mest med tanke på gutten. God ide å spise sammen, det er jo noe vi gjør ganske ofte allerede, og kan fortsette med mer jevnlig! Da hadde vi også blitt litt pusha til å gjøre en større innsats for å rydde i det rotete huset vårt med jamne mellomrom! ;)

Skrevet

Hjelpe meg!

Jeg syns at dere gjør MYE!!

Jeg er også alene, men får ALDRI HJELP!!!

 

Dere er flinke !!!!!!!!!!!! Utrolig snikt av dere å tenke på de

 

Godt å høre (at vi er flinke, altså), vi blir kanskje mer påvirka av de stikkene enn jeg var klar over! Det er i grunnen rart, søsteren min er enslig mor, men bor langt unna, og henne får vi jo sjelden hjulpet noe særlig! Forskjell på folk..

 

Men jeg sender deg en god tanke og håper at noen tenker på deg også! Husk at det hjelper å spørre, da kommer kanskje noen og hjelper til med hva det nå kan være! ;)

Skrevet

Skyt meg gjerne..men jeg synes dere gjør mer enn mye jeg. Det at hun er alene er ingen grunn til å gi dere dårlig samvittighet! Jeg er og alene, men det kunne da ikke falle meg inn å nærmest kreve mine nærmeste for hjelp! Sett dere ned med henne, forklar hvordan dere har det og finn en felles plattform..

Skrevet

Jeg er vel motsatt av de andre og mener dere kunne gjort mer uten at det koster noe særlig for dere og uten at dere trenger slite dere ut.

 

Hva med å invitere han hjem til dere noen ganger i mnd i tillegg til middagene dere har sammen?

Kanskje han vil leke med sine små søskenbarn og faktisk avlaste dere samtidig som han får omgås dere.

Dere trenger ikke gjøre så mye ut av det.

Gjest sug lut
Skrevet

Jeg synes hun høres ut som et sytekravstort syndpåmegmenneske som jeg overhodet ikke hadde følt for å gjøre noe ekstra for.

Skrevet

Skyt meg gjerne..men jeg synes dere gjør mer enn mye jeg. Det at hun er alene er ingen grunn til å gi dere dårlig samvittighet! Jeg er og alene, men det kunne da ikke falle meg inn å nærmest kreve mine nærmeste for hjelp! Sett dere ned med henne, forklar hvordan dere har det og finn en felles plattform..

 

Vet du, jeg har tenkt litt på det faktisk, at svigerinnen kanskje trenger at noen prater skikkelig med henne. For jeg er redd hun skyver folk fra seg når hun er et "offer" hele tida. Skulle ønske jeg kunne snakke med henne og si litt om hva vi har tid, økonomi og energi til, og gi henne sjansen til å si hva hun har av forventninger.Jeg er litt redd for at hun kommer til å være litt døv for et sånt innspill, vi har gjort noen forsiktige forsøk tidligere... Men det er verdt et forsøk!

 

Jeg tror vi kan vri hjernene våre og tenke ut noen guttete aktiviteter som mannen kan dra med nevøen på. Jeg tror nemlig den største greia er at mannen helst skulle vært en ekstrapappa for han. På en måte.

Skrevet

Enn om de to tar seg en helg på fjellet med fiskestang og tursko?

Dere kan jo også forklare henne det skriftlig, det er en vrien situasjon-selvfølgelig vil man jo helpe familie, men denne dama er voksen, og må klare ting selv og. å for eksempel sette på plass en list er ingen heksekunst, det klarer stort sett alle.

Iallfall, lykke til!

Skrevet

Jeg er vel motsatt av de andre og mener dere kunne gjort mer uten at det koster noe særlig for dere og uten at dere trenger slite dere ut.

 

Hva med å invitere han hjem til dere noen ganger i mnd i tillegg til middagene dere har sammen?

Kanskje han vil leke med sine små søskenbarn og faktisk avlaste dere samtidig som han får omgås dere.

Dere trenger ikke gjøre så mye ut av det.

 

Kanskje det, der sa du noe! Eneste grunnen til at jeg ikke har spurt før, er egentlig at jeg har tenkt at det kanskje ville være kjedelig for en tenåring, kremt. Tror det er viktig at vi ikke gjør det til en stor greie, der vi liksom skal "ta oss av" han...

Skrevet

Jeg synes hun høres ut som et sytekravstort syndpåmegmenneske som jeg overhodet ikke hadde følt for å gjøre noe ekstra for.

 

Når jeg står midt oppi det hele, hender det at jeg tenker og føler noe sånt, jeg og! Har sukket og stønnet en del, må du tro! Men jeg vil ikke være sånn at jeg stikker hodet i jorda bare fordi det er litt vanskelig. Dessuten er det jo best for ungene at vi har det ok sammen i familien.

Skrevet

kanskje litt slemt men jeg forventer at min søster stiller opp for meg. Er alenemor og bf har ikke mye kontakt...

Hun har to barn og er samboer...

Jeg har hjulpet hun så mye med barnevakt og overnattinger, hjulpet i huset ja alt. Men da mitt lille gull ble født er det ikke snakk om å hjelpe meg i det hele tatt. Hun bare klager over at min mor hjelper meg og ikke henne.

 

Men de er to...det er ikke sikkert hun trenger hjelp som i avlastning, men heller kanskje noen som hun føler bryr seg. Noen å prate med osv. Det kan være veldig ensomt å være alene. Kanskje hun føler hun kommer til kort mtp at sønnen ikke har noen far.

 

Syns det var kjempeide om å la mannen din og nevøen ta en guttetur en plass. Kanskje han trenger litt mannlig innflytelse.

Dere kan jo bytte unger litt og at hun passer deres og dere passer hennes..

Skrevet

Enn om de to tar seg en helg på fjellet med fiskestang og tursko?

Dere kan jo også forklare henne det skriftlig, det er en vrien situasjon-selvfølgelig vil man jo helpe familie, men denne dama er voksen, og må klare ting selv og. å for eksempel sette på plass en list er ingen heksekunst, det klarer stort sett alle.

Iallfall, lykke til!

 

:D å, unnskyld, jeg måtte bare le meg skakk her et øyeblikk. Mannen min har knapt sett tursko ELLER fiskestang i sitt liv. Misforstå meg rett, han har mange andre interesser, men ikke "jakt og fiske". Men en helgetur av et eller annet slag skulle nok være mulig! :) Kanskje lurt å skrive ned ting også, i alle fall for at ting ikke skal oppfattes feil... Takk for tips og lykkeønskning!

Skrevet

kanskje litt slemt men jeg forventer at min søster stiller opp for meg. Er alenemor og bf har ikke mye kontakt...

Hun har to barn og er samboer...

Jeg har hjulpet hun så mye med barnevakt og overnattinger, hjulpet i huset ja alt. Men da mitt lille gull ble født er det ikke snakk om å hjelpe meg i det hele tatt. Hun bare klager over at min mor hjelper meg og ikke henne.

 

Men de er to...det er ikke sikkert hun trenger hjelp som i avlastning, men heller kanskje noen som hun føler bryr seg. Noen å prate med osv. Det kan være veldig ensomt å være alene. Kanskje hun føler hun kommer til kort mtp at sønnen ikke har noen far.

 

Syns det var kjempeide om å la mannen din og nevøen ta en guttetur en plass. Kanskje han trenger litt mannlig innflytelse.

Dere kan jo bytte unger litt og at hun passer deres og dere passer hennes..

 

Slemt, nei? Slekta stiller opp for hverandre, skulle bare mangle! Det er kjedelig med din søster, sier hun bare nei når du spør om hjelp? Huff, det er dessverre sånn at folk av og til ikke klarer å se lenger enn sin egen nese... Men jeg er glad for å høre hva du tenker, det er nettopp det jeg er på jakt etter! Jeg tror nemlig du har litt rett i at hun trenger noen å prate med, rart at jeg ikke har tenkt på det sjøl, egentlig...

Skrevet

Jeg syns også at dere er kjempeflinke. Jeg syns nok at svigerinnen din er noe kravstor hun er riktignok alene men hun har bare 1 barn som er tenåring dere har begge full jobb og 2 små barn, dette er noe som faktisk er kjempekrevende.

 

Men er det noe ekstr dere skal gjøre så bør dere spørre gutten om hva han ønsker og gjøre ingen vits og palnlegge langhelg ute i skauen om han ikke har noe ønske om akkurat det.

Har han noen interesser? Og når det gjelder svigerinnen din så må dere egentlig fortelle henne at dere gjerne hjelper henne med reprasjoner ol men at det er umulig for dere og vite HVA som må ordnes og fikses, hun må si i fra om hva det er. Kanskej dere også skal fortelle henne hvordan deres hverdag også er, så skjønner hun at dere ikke akkurat sitter med beina på bordet dagen lang.

Skrevet

Jeg syns også at dere er kjempeflinke. Jeg syns nok at svigerinnen din er noe kravstor hun er riktignok alene men hun har bare 1 barn som er tenåring dere har begge full jobb og 2 små barn, dette er noe som faktisk er kjempekrevende.

 

Men er det noe ekstr dere skal gjøre så bør dere spørre gutten om hva han ønsker og gjøre ingen vits og palnlegge langhelg ute i skauen om han ikke har noe ønske om akkurat det.

Har han noen interesser? Og når det gjelder svigerinnen din så må dere egentlig fortelle henne at dere gjerne hjelper henne med reprasjoner ol men at det er umulig for dere og vite HVA som må ordnes og fikses, hun må si i fra om hva det er. Kanskej dere også skal fortelle henne hvordan deres hverdag også er, så skjønner hun at dere ikke akkurat sitter med beina på bordet dagen lang.

 

Hehe, hender nå at vi sitter med beina på bordet, men ikke dagen lang, nei! Når det gjelder gutten, så har han ikke så mange interesser, men jeg kan spørre mammaen hans hva hun tenker om saken. Dessuten er guttekvelder på kino alltids en mulighet!

 

HI

Skrevet (endret)

Noen mennesker har en egen tendens til å kun se sin egen verden på en veldig svart og dyster måte.

 

Ingen har det værre, ingen stiller opp og hjelper, alle skal være så belærende, alle er negative.

 

Disse menneskene har en lei tendens til å ikke se det positive i egen tilværelse, de bruker heller all energien på å misunne de med en litt annen livssituasjon en dem selv. I tillegg forventer de at folk rundt dem stiller opp til en hver tid.

 

Skulle det mot formodning ikke passe en gang, er man et egoistisk menneske som aldri stiller opp.

 

Det høres veldig overdreven ut dette, men jeg har ei i veldig nær slekt som er på dette viset. Hun har alltid vært slik og kommer nok desverre alltid til å være slik.

Endret av @---;-
Skrevet

Høres ikke ut som om hun har noen grunn til å være misfornøyd med dere...

 

Hadde dere vært et par uten barn og mye forpliktelser selv hadde det vært anderledes, men med to små barn...?

 

Ikke få dårlig samvittighet og inviter nevøen med når det passer for dere!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...