Er så sliten og lei av livet...

[Anonym bruker]

Lei av at alt har gått så galt, lei av at jeg er så udugelig. Lei av å føle meg så ensom og alene. Lei av å være alenemor til barn som har en far som ikke tar ansvar og bryr seg noe særlig. Lei av å være redd folk. Lei av å være dum. Lei av å ikke ha noen jeg virkelig stoler på. Lei av at jeg ikke har klart å fullføre videregående. Lei av at jeg ikke tør å komme meg ut i arbeidslivet. Lei av at jeg ikke tør å søke hjelp. Lei av å ikke få i meg mat, lei av å ikke få sove, lei av å gråte. Lei av absolutt ALT! Vil bare få en slutt på hele dritten! Livet mitt gir ingen mening. JEG ER UDUGELIG!!!

[Gjest I See You, Shakin That Ass....]

Udugelig er du nok ikke :-) men å søke hjelp er en god begynnelse på et bedre liv.

[Anonym bruker]

Da er vi TOOOOOOOOOOOOOOOOO !!!!

 

Jeg har bare lyst til å dø jeg..................

[Anonym bruker]

da er vi 3

[Anonym bruker]

Dere to anonyme: har dere noen tips om hvordan man får dagene til å gå uten at ungene skal merke for mye til at jeg er deprimert? Og hvordan holde ut dagene når man er sliten på grunn av lite mat og søvn? Hva er det som gjør at dere fortsatt gidder å leve?

Her er det ungene og kun de som gjør at jeg ikke har gitt meg helt over. Hater tanken på at de skal måtte leve uten moren sin. Men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å leve når jeg blir til noe.

 

HI

[PintSizedDictator]

Du er da ikke usigelig. Det tror jeg barna dine ville vært enige i også.

 

Man er sin egen lykkes smed, som det sies. Utdannelse får du ikke uten å gjøre noe med det selv. Faren til ungene klarer du deg fint uten hvis han er så uinteressert. Hjelp kan du også få, men du må ta det første steget.

 

Dette klarer du! Ikke undervurder deg selv. *klem klem*

[Søskendrøm<3]

Alt har en sammenheng! Høres ut som en dårlig sirkel du har havnet i... Start med å spise riktig mat hver 3-4 time. Prøv å få til gode søvn-vaner. Meld deg på et kurs, så du kan komme deg ut i det sosiale.. Og evt etterhvert få deg en jobb. Jeg er sikker på at du har mye i deg:-)

[Anonym bruker]

Hei.

 

Kjære deg, snakk med fastlegen din. Du trenger en psykolog å snakke med for å nøste opp i ting. Og går du allerede til en psykolog som du ikke føler du får hjelp fra, så bytt psykolog! Du har tydeligvis kommet inn i en dårlig sirkel med negativ tenking og det kan være vanskelig å komme seg ut av helt alene.

 

Barna dine trenger deg. Du er den viktigste de har i livet sitt. Og spesielt hvis fedrene deres er udugelige. Om du ikke greier å få orden på ting for din egen del, så tenk i hvert fall på barna dine. Men du fortjener å ha det bra. Og det er faktisk mulig å få det til.

 

Jeg VET hvordan du har det. Og stol på meg når jeg sier at steg for steg så går det an å føle seg bedre. Men du må begynne med det første steget. Og en må regne med kanskje tre skritt tilbake for et skritt frem til tider. Men det vil til slutt bli mye bedre.

 

Lykke til. Ta første steget i morgen!

 

<3

[Gjest fjernet-medlem-1402]

Du trenger hjelp til å se mulighetene i stedet for begrensningene.

 

Snakk med noen, hvis du virkelig vil ha det bedre så tror jeg du vet at du må gjøre det.

 

Tankegang er så viktig, når det stormer som verst rundt deg så er det viktig å holde fast ved de små lysglimtene. For det er alltid små lysglimt, man trenger bare av og til hjelp til å se de

Det er også viktig å lære seg å ta et steg tilbake, puste og deretter ta tak i problemene ett av gangen så det ikke blir overveldende.

 

Lykke til, og ta en telefon til legen din i morgen du!

[Anonym bruker]

Lei av at alt har gått så galt, lei av at jeg er så udugelig. Lei av å føle meg så ensom og alene. Lei av å være alenemor til barn som har en far som ikke tar ansvar og bryr seg noe særlig. Lei av å være redd folk. Lei av å være dum. Lei av å ikke ha noen jeg virkelig stoler på. Lei av at jeg ikke har klart å fullføre videregående. Lei av at jeg ikke tør å komme meg ut i arbeidslivet. Lei av at jeg ikke tør å søke hjelp. Lei av å ikke få i meg mat, lei av å ikke få sove, lei av å gråte. Lei av absolutt ALT! Vil bare få en slutt på hele dritten! Livet mitt gir ingen mening. JEG ER UDUGELIG!!!

 

Kunne vært meg som skrev dette bare at jeg har to barn og jeg søkte hjelp for 1,5 år siden (for fysisk sykdom og for depresjon) og ærlig talt er lengre nede idag en da jeg startet.

Tar meg i å lure hvor lenge jeg takler at ting blir verre før jeg ikke orker mer.

Som alenemor til to barn som ikke har kontakt med far og knapt kontakt med annen slekt må jeg holde ut og det er det at jeg ikke vet om de får det bra (skulle helst hatt det bedre en jeg tror de har det med en syk mor), om de blir splittet som gjør at jeg ikke kan gi meg.

[Anonym bruker]

Dere to anonyme: har dere noen tips om hvordan man får dagene til å gå uten at ungene skal merke for mye til at jeg er deprimert? Og hvordan holde ut dagene når man er sliten på grunn av lite mat og søvn? Hva er det som gjør at dere fortsatt gidder å leve?

Her er det ungene og kun de som gjør at jeg ikke har gitt meg helt over. Hater tanken på at de skal måtte leve uten moren sin. Men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å leve når jeg blir til noe.

 

HI

Jeg har ikke barn.

Men sliter litt med livsgnisten.

Det er fordi jeg har dårlig selvtillitt. noen dager er bedre enn andre.

Jeg har slitt litt med selvmordstanker, men jeg kunne aldri gjort det mot familien min. (foreldrene mine og søskna mine). + at jeg vil jo helst leve, men jeg kunne ønske ting var lettere og at jeg ``var en annen person``. Jeg får i meg nok mat og søvn da. Det er veldig viktig å prøve å spise faste måltider hvertfall. Men høres ut som du sliter mer enn meg hvertfall. Oppsøk hjelp, er det beste rådet jeg kan komme med.

Klem

#4

[Anonym bruker]

Til dere som sliter: Be om hjelp,snarest!Eller bedre;KREV hjelp. Hjelpeapparatet er der ute. Det er vanskelig å takle ting på egenhånd når man er langt nede. Jeg snakker av erfaring.