hvis noen andre sine barn gjør noe galt...

[PintSizedDictator]

Tar dere det opp med barnets foreldre da eller går dere bare å irriterer dere over ungen? Evt. Tenker nedsettende om foreldrene?

 

Jeg har en datter som er snill som dagen er lang, men hun har ingen impulskontroll, noe som gjør at hun finner på mye rart med uheldig utfall.

 

Mammaen til en i klassen hennes kom på døren en dag og fortalte at min datter hadde tatt løoehjulet til hennes datter og klart å ødelegge det. Intensjonen hadde visst vært god for hun ville gå hjem til denne jenten med det siden hun hadde glemt det på skolen. Men på veien går hun altså funnet noe mer intressant å gjøre på og bare satt fra seg løpehjulet. Altså, noen andre ødela det men set var min dattets feil så vi erstattet det så klart.

 

Mens jeg prater med denne moren, så kommer det frem at andre foreldre prater nedsettende om min datter. Sikkert om meg også, jeg vet ikke. Denne moen syns selv det var ubehagelig å komme på døren, så jeg følte at jeg måtte presisere hvor takknemlig jeg var før at hun faktisk gjorde det. Jeg kan jo ikke irettesette min datter når ingen forteller meg at hun har gjort noe galt.

 

Det er sårt å tenke på at voksne mennesket prater om henne i en negativ tone. Dette bidrar til at jeg ikke trives på foreldremøter etc.

 

Ville ikke dere selv ha foretrukket å bli kontaktet om barnet deres gjør noe galt, eller ville dere blitt fornærmet?

[PintSizedDictator]

Skriver via mobil så prøv å overse alle småfeilene ><

[valkyrien]

Jeg vil selvfølgelig at folk sier ifra. Oppførsel jeg ikke vet om kan jeg jo ikke korrigere...

 

Er ikke sikker på om jeg alltid ville sagt noe selv, men hvis det var dyre ting som ble ødelagt ville jeg tatt det opp med foreldrene. Samme hvis det ble gjort med vilje.

[babysyk_74]

jeg ville satt pris på at noen sa i fra viss barnet mitt oppførte seg dårlig.Ikke moro å få høre det gjennom "slarv" i ettertid.Fin å få høre det direkte så kan man finne en løsning på det.

[PintSizedDictator]

Godt å vite at andre tenker som meg da. Uansett hvor ubehagelig slike samtaler kan føles så er de gull verdt.

 

Skulle bare ønske de andre foreldrene i klassen så dette. Føler meg som den outsideren. Det er ingen som viser noe interesse på å bli kjent med meg. Når jeg tar kontakt har de visst et voldsomt hastverk med å være et annet sted.

 

Eller sp er jeg bare hormonell akkurat nå og har ekstra mye selvmedlidenhet.

[Den perfekte mor, påan igjen]

slike ting ville jeg satt pris på å vite, men ikke all verdens småplukk.

[Major HotLips Houlihan]

Dette var faktisk noe jeg måtte tenke litt over i bassenget idag. Jeg satt i babybassenget med lillemor og det var flere andre små der. Plutselig kommer det to gutter i tre-fire årsalderen som syns det var flott å leke politibil med sånne flyteplater akkurat der. De spiringer rundt og spruter og lager en hjerteskjærende bæ-bu lyd. Flere babyer syns ikke det var noe særlig med de bråkete guttene og noen begynte å gråte. Lenger borte i et annet basseng sitter fedrene og er veldig opptatt med å prate med hverandre, de ser noen ganger bort til guttene men bryr seg åpenbart ikke om at guttene har overtatt hele babybassenget. Jeg ble da sittende å lure på hvem man skal henvende seg til, fedrene eller ungene? Jeg valgte ungene fordi fedrene ikke så ut til å bry seg overhodet om oppførselen deres, så jeg ba de gå i et annet basseng å leke politi.

 

Det er jo ofte det enkleste å snakke til barna om de gjør noe galt, barrierer for å si fra til en forelder er jo ganske stor selv om den kanskje ikke burde være det. Men i ditt tilfelle så ville jeg så absolutt vite om det skjer noe siden det er gått så langt at foreldrene prater om det seg i mellom. Det var flott av den mammaen å ta det opp med deg og jeg ville tatt det videre på foreldremøte for å oppfordre de andre foreldrene til å gjøre det samme. Det kan få store sosiale konsekvenser for jenta di om de negative holdningene til foreldrene smitter over på barna.

[Anonym bruker]

Har noen nabobarn som stjeler litt hos oss. Jeg har ikke tatt dt videre med foreldrene, passer bare på at det ikke ligger penger rundt omkring her, og om det forsvinner noen Bakugans eller andre småting så lar vi det bare passere.

Jeg vet at familien sliter økonmisk, og jeg fostår at ungene kan fall for en fristelse, og å ha dårlig impulskontroll. Je vet at foreldrene ikke hadde tolerert sånt, og stresse ikke stort med det. Det vil passe når barna blir litt større.

 

Prøver å se hele situasjonen og omstendigetene rundt, og ikke ta så på vei for tig.