kan man ha lett psykisk utviklingshemning uten og vite det?

[Anonym bruker]

Har en god veninnde på 27 som jeg har reagert på. Har hørt at enkelte foreldre ikke vil ha en sånn diagnose på barna sine.. og hennes foreldre er veldig fasade bevisste.

Hun sliter med motorikken, har lese skrive vansker og måtte gå igjenn et barneskole år. Det forstår jeg at man kan ha uten at det er noe "feil" men det jeg har reagert mest på er måten hun er på.

Hun mangler sosiale antenner, vet ikke åssen hun skal oppføre seg i ulike situasjoner.. Og har vanskelig for å finne ut av ting selv, komme på løsninger osv.. .Hun har heller aldrig bodd selv.

 

 

Så er det noen vernepleiere som kan svare meg på dette?

[Den perfekte mor, påan igjen]

Selvfølgelig kan man det. Utifra hva du skriver så tenker jeg ikke automatisk at hun har en slik diagnose da, og det er et stykke fra å bare være litt "kort" til å være lettere psykisk utviklingshemmet.

 

Men hvorfor spekulerer du i dette? Du vil aldri få noe svar, og hun er den samme uansett hvorfor hun er som hun er.

 

Må bare tilføye at jeg ikke er vernepleier.

Endret 14. oktober 2012 av den perfekte mor

[Anonym bruker]

Jeg er lærer. Støter da titt og ofte på unger som er i grenseland, for å si det sånn. Det er jo snakk om grader her. Vi har vel alle møtt voksne som er litt 'korte'.

 

Særlig en gang satt vi på samarbeidsmøte om en elev som haddehattekstra oppfølging siden 1.klasse selv om hun startet et år seinere enn de andre. Etter mye testing av alle slag var konklusjonen fra BUP og PPT at her var det snakk om alvorlige lærevansker eller psykisk utviklingshemming. Foreldrene, stakkars, valgte den første. Og det spiller ingen rolle, hun får jo hjelpen som kan gis. Men klassekamerater stusser jo på at 7.klassingen syns Jul i Blåfjell er det mest fantastiske som fins og ser den på DVD hver dag. Hun skiller seg jo mer og mer ut....

[Mamma`n til Will& Ailo]

Hun kan ha en hjerneskade ala CP.

[Anonym bruker]

Ja, man kan godt være PU uten å vite om det eller ha fått diagnosen formelt, det krever omfattende utredning. Som regel vet de det gjelder at det er "noe", men vet ikke helt hva. De sliter ofte, både psykisk, (deprimert, angst, ensomhet, føler seg annerledes, blir utnyttet) men særlig i arbeidslivet og finne seg til rette, mester og passe inn. Vet av mange voksne som har vært PU i mange år uten å vite det før det blir formelt diagnostisert. Historiene deres har vært ganske like. Mange har ikke fullført grunnskole, de har dårlige karakterer og ikke trivdes på skolen. Hvis de har fullført, har det ofte vært med mange støttetiltak. De har marginal tilknytning til arbeislivet; mange kortvarige arbeidsforhold, uteblir fra jobben uten å gi beskjed etc. En del har/har hatt parforhold med voldelge menn. De er utsatt for menn som vil utnytte dem økonomisk, seksuelt osv. De fremstår ofte som "korte" og naive. Grensen for lett PU går ved 69 IQ-poeng, men man må se resultatet i sammenheng med den totale livssituasjonen før diagnosen settes. Mange er tjent med den, for da får de rettigheter og tilrettelegging som gjør at de kan mestre livet sitt på en bedre måte. Ellers forholder NAV og systemet seg til dem som om de var og fungerer normalt når de faktisk ikke gjør det. Forskjellene på lett PU og ikke PU kan være marginale, men det handler om funksjon. En faktisk lett PU kan fungere bedre enn en veldig lav normal.

 

Et eksemel på en med lett PU kan være moren til Kristoffer; han gutten som ble drept av stefaren.

[Anonym bruker]

Utfra overskriften og måten du skriver på trodde jeg det var deg selv du lurte på om kunne ha det.

 

Selvsagt kan man ha en sykdom, skade eller lyte uten at det er diagnostisert.

[Anonym bruker]

Intellectual borderline functioning, er en diagnose. Den går til iq 85.

Det er enda et stykke opp til 100 som er midt i normalen.